Kommentar:
«Jakten på klimaendringene» er en av de mest leste sakene på nrk.no noensinne. I Danmark skal ikke DR lage tekstbasert journalistikk som går i dybden. Nå er det samme foreslått i Sverige. Skjermdump fra NRK
Hadde NRK fått samme regler som i Sverige og Danmark, kunne de ikke ha laget denne artikkelen, eller noen andre langlesinger
Ville noen andre da ha laget dem?
I forrige uke vant NRK-reportasjen «Jakten på klimaendringene» Fortellerprisen under Fortellings kraft-konferansen i Bergen.
Fortellerprisen hedret også to andre NRK-prosjekter. Artikkelen «Først da Mats var død, forsto foreldrene verdien av gamingen hans» fikk hederlig omtale. Det fikk også podkastserien «Familiene på Orderud», laget av Monster for NRK.
Hvis NRK måtte forholde seg til regelverket som svenskene kanskje får og danskene allerede har, ville sannsynligvis kun podkastserien ha sett dagens lys.
De to NRK-artiklene som ble hedret i Bergen er norsk journalistikk på sitt aller beste. Journalistikk som betyr noe. Som engasjerer. Hvis de ikke hadde blitt laget hadde det vært et tap for offentligheten.
Men må de lages av NRK?
Fokus på lyd og bilde
Det danske medieforliket som ble vedtatt i vinter, rammet allmennkringkasteren Danmarks Radio (DR) hardt. 20 prosent kutt. Cirka 400 medarbeidere mistet jobben. Dette fikk naturlig nok mest oppmerksomhet da vedtaket ble fattet, men forliket innebærer også klare begrensninger på hva DR kan gjøre innenfor tekstbasert journalistikk.
Setningen «DR kan bringe tekstbaserede nyheder, men skal afholde sig fra lange, dybdegående artikler» ble møtt med en del kritikk i Danmark, men motstanden var ikke stor nok til at punktet ikke ble vedtatt. Ny regjering kan kanskje gi omkamp om forliket, men inntil videre gjelder det.
Det er ikke langt til Danmark, men det er enda kortere til Sverige. I forrige uke ble «Regeringens proposition 2018/19:136» lagt fram. Eller «Ett modernt public service nära publiken. Villkor 2020-2025», som dokumentet også heter.
Her står det på side 72:
«(...) Sveriges Radio och Sveriges Television bör bedriva sin nyhetsverksamhet med fokus på ljud respektive rörlig bild.»
Blar vi om til neste side spesifiseres dette nærmere:
«Att i en onlinemiljö publicera längre texter som syftar till att återge innehållet i t.ex. ett radioinslag eller kortare nyhetsnotiser bör i normalfallet vara oproblematiskt.»
Men:
«Längre artiklar utan koppling till ett nyhetsinslag eller ett klipp bör däremot användas restriktivt. Kärnverksamheten är att producera, sända och tillhandahålla radio- och tv-program till allmänheten.»
Hadde man valgt å redigere nrk.no etter disse prinsippene, ville det vært en ganske annerledes nettside enn den vi får presentert i dag.
Hvem vil hvis ikke NRK kan?
Slik jeg tolker de danske vedtaket og det svenske forslaget vil ikke denne typen hovedsakelig tekstbasert journalistikk som ble hedret i Bergen, for fremtiden bli produsert av av de to allmennkringkasterne i våre naboland. Nå inneholder klimasaken mer enn tekst, så kanskje hadde den sluppet igjennom – skal jeg gjette, vil jeg imidlertid si nei.
Må denne typen journalistikk lages av NRK? Svaret er nei. Men vi kan jo snu på det: Hadde disse to artiklene blitt laget av noen andre hvis vi ikke hadde NRK?
Tar vi utgangspunkt i vinnerartikkelen, så reise de to journalistene rundt i hele Norge i nesten ett år for å dokumentere klimaendringer. De intervjuet cirka 100 eksperter og forskere. Vi har et par redaksjoner utenfor NRK som har ressurser og økonomi til å gjennomføre et slikt prosjekt. Men ikke så mange. Så igjen, ville den blitt laget? Jeg vet ikke.
Men jeg vil anta, at hvis for eksempel Aftenposten eller VG, som begge har både ressurser og økonomi, hadde publisert denne artikkelen, kunne den ha gitt dem mange nye abonnenter hvis de hadde valgt å lukke den.
Samtidig ville den ikke ha blitt lest av like mange.
En klam hånd
Begrensningene som påtvinges NRKs søsterselskaper kan umiddelbart fremstå som en klam hånd som legges over den redaksjonelle friheten, samtidig kan det - i hvert fall teoretisk - bidra til at andre medier kanskje får et lite økonomisk pusterom.
Men i en medieverden hvor tekst, bilder i alle formater og lyd i stadig større grad smelter sammen, er det ikke gitt at et vedtak fattet i 2019 hvor man forsøker å begrense én av disse, fremstår som veldig fremtidsrettet om noen år.
Det svenske forslaget er ikke vedtatt av riksdagen ennå. Det skjer sannsynligvis til høsten og skal gjelde fram til 2025. Det er lenge i dagens medievirkelighet.
Rettelse: I en tidligere versjon sto det at det svenske forslaget er vedtatt. Det er det ikke. Riksdagen får det sannsynligvis til behandling etter sommerferien.
