Ina Lindahl Nyrud, advokat i NJ, mener at politiets håndtering av Indie Films innsynsbegjæring ikke holder mål.
Arkivfoto: Marte Vike Arnesen
NJ-advokat mener det er fem grunner til at politiet bør utlevere nødsamtale
Politiet er helt uenig.
Ina Lindahl Nyrud, advokat i Norsk Journalistlag (NJ), er kritisk til at politiet kun har latt produksjonsselskapet Indie Film høre på et opptak de har fått innsyn i.
Journalisten skreiv tirsdag om at produksjonsselskapet ikke har fått utlevert en kopi av nødanrop, som de har fått innsyn i.
De har bare fått høre på opptaket, altså møtt opp hos politiet for såkalt kontrollert gjennomsyn.
– Det holder ikke mål, sier Nyrud.
Hun har lest Journalistens sak og sett vedtaket fra Oslo statsadvokatembete, der Indie Film får innvilget innsyn. NJ-advokaten mener det ikke er noe i dette dokumentet tilsier at Indie Film ikke skal få utlevert en kopi av lydopptaket.
Fem grunner
Hun mener det er fem grunner til at politiet bør kunne gi Indie Film en kopi:
- Dette er lydopptak som er spilt av i retten.
- Innholdet i opptaket er sitert i selve domsavgjørelsen.
- Indie Film har fått samtykke til eventuelt å oppheve taushetsplikt fra en av dem som er direkte berørt av saken.
- Opplysningene er allerede alminnelig kjent på Youtube, der noen har lagt det ut.
- Den europeiske menneskerettighets konvensjonen (EMK) har gitt mediene en større innsynsrett enn allmennheten generelt. Blant annet fordi pressen som aktør er forpliktet av presseetiske normer om respektfull og varsom behandling av materialet.
– Mindre ingrep
Politiets Tina Bjarkø Helleland viste i tirsdagens sak i Journalistens til politiregisterforskriften og Riksadvokatens veileder for innsyn i straffesaksdokumenter for andre enn sakens parter, som bakgrunn for at Indie Film ikke har fått utlevert en kopi.
Politiinspektøren legger vekt på at det er personsensitive opplysninger i opptakene.
– I tråd med riksadvokatens veileder har vi lagt vekt på at kontrollert innsyn utgjør et mindre inngrep i taushetsplikten enn utlån, sier Helleland.
I vedtaket fra Statsadvokaten står det at «mesteparten av disse er gjengitt i dialogs form i dommene og kan således utleveres for gjennomhøring.»
Foreslår sladding
Nyrud mener at ordet «gjennomhøring» her ikke blir begrunnet i vedtaket, og peker på at begrunnelsen om at det er personsensitive opplysninger i opptaket, ikke blir vist til der.
Hun tror dermed at dette er en argumentasjon politiet har kommet opp med i etterkant.
NJ-advokaten mener likevel at politiet enkelt kan løse problemet med de personsensitive opplysningene, ved å gi en sladdet kopi til Indie Film.
– Jeg ser at politiet viser til at hvis de gir ut hele opptaket, som jeg mener hadde vært korrekt, hadde det vært med på å undergrave politiets taushetsplikt. Det er det enkelt å imøtekomme ved å fjerne de eventuelle taushetsbelagte opplysningene, sier hun.
– Det korrekte, som er praksis fra andre saker der man utleverer til mediene, er at man eventuelt «piper» ut det som er taushetsbelagt. Det å gjøre seg selv til en redaktør, er feil forståelse av regelverket, rett og slett.
NJ-advokaten presiserer at det er redaktørene, i henhold til medieansvarslovens bestemmelse om redaksjonell frihet, som bestemmer hva som skal publiseres eller ikke.
Politiet er uenig
Politiinspektør og påtaleleder Tina Bjarkø Helleland har fått se kritikken fra Nyrud.
Helleland skriver i en e-post til Journalisten at statsadvokaten som har behandlet innsynsbegjæringen, har bekreftet at hun har tatt stilling til at Indie Film kan få høre igjennom opptaket, men at det overlates til politiet hvordan dette i praksis skal gjennomføres.
– Politiet opprettholder at innsyn skal gjennomføres ved at Indie Film får lytte til lydloggen hos politiet, skriver politinspektøren.
Hun viser til at praksisen er forankret i politiregisterforskriften § 53-11 og 53-12, der hun skriver at lydloggen har et særlig og sterkt vern mot innsyn.
– Som tidligere påpekt, er befolkningens tillit et viktig hensyn for politiet. Dersom publikum jevnlig opplever at opplysninger de gir til politiet blir publisert i for eksempel dokumentarer, vil dette kunne undergrave tilliten til politiets taushetsplikt, og vil kunne være til skade i fremtidige saker.
Helleland skriver videre at produksjonsselskapet ikke har rett til å publisere opptakene.
– Vi fastholder at uavhengig av hvordan innsynet i disse samtalene gjennomføres, innebærer det ikke at Indie Film har rett til å publisere samtalene.
– Størst uenighet om
Nyrud i NJ sier til Journalisten at praktiseringen av offentlig rettspleie er et av fagfeltene hun opplever det er størst uenighet om hvordan regelverket skal praktiseres.
Hun mener på sin side at mediene står sterkt, i lys av avgjørelser i Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen.
I slutten av februar skal jusprofessor Ragna Aarli legge fram en utredning om allmennhetens innsyn i straffesaksdokumenter. Nyrud håper at dette kan føre til et tydeligere og mindre skjønnsmessig regelverk.
