Redaktør Mari Skurdal i Klassekampen mener det er mye å lære fra god meningsmotstand.
Redaktør Mari Skurdal i Klassekampen mener det er mye å lære fra god meningsmotstand.

Mari Skurdal om å bli kritisert: – God motstand får deg til å tenke klarere

«Årets redaktør» om kjeft, digitalisering og Ukraina-dekning.

Publisert Sist oppdatert

– Jeg må si at det er hyggelig, men jeg er ikke en som alltid liker sånt fokus på meg selv. Men det er hyggelig for avisa, for det handler mest om den.

Journalisten treffer redaktør Mari Skurdal i Klassekampens lokaler i Oslo. Den gjeve tittelen som «Årets redaktør» er hun ikke særlig opptatt av. Avisen er det hun virkelig vil snakke om – ikke seg selv.

Etter at hun tok over sjefsstolen for fire år siden, har Klassekampen hatt en økning i både inntekter og opplag som andre aviser ikke kan måle seg med. Det er blant flere av Skurdals oppnåelser som trekkes frem i begrunnelsen for kåringen.

I juryens begrunnelse roses hun også for sin tydelige rolle som lederskribent og samfunnsdebattant.

– Jeg følte jeg sto overfor et valg: Enten får jeg en tilbakelent rolle hvor jeg forsvinner, eller så må jeg vise at det har vært et skifte, sier hun og refererer til forgjengeren Bjørgulv Braanen.

Hun fortsetter:

– Da jeg skulle begynne å skrive så mye oftere, var jeg opptatt av å godta at det ikke alltid blir perfekt. Hvis ikke hadde jeg ikke klart det. I tillegg må jeg innrømme at jeg synes rollen er litt kul. Ikke nødvendigvis min rolle, men at det er kult når redaktører synes og åpner polemikken.

Veien til intellektuell utvikling

Før Skurdal tok over sjefredaktøransvaret i 2018, hadde hun allerede ti år som vaktsjef, nyhetsleder, redaksjonssjef og featureredaktør i avisa bak seg. Med sine tydelige prioriteringer har venstresidas dagsavis vært, og er fremdeles, blant de som mottar mye kritikk.

– Jeg tenker at det er redelig nok at man må forsvare noe, og at noe kan trekkes tilbake. Men da får jeg i hvert fall gjøre det åpent i spaltene. Det passer kanskje meg som person bedre også – å få lov til å lage en rolle hvor man må skrive og tenke underveis.

– Her er det så utrolig rotete, sier Mari Skurdal da hun viser Journalisten redaktørkontoret.
– Her er det så utrolig rotete, sier Mari Skurdal da hun viser Journalisten redaktørkontoret.

Skurdal forteller at Klassekampen er forpliktet til virkeligheten og sannheten, i likhet med andre medier. Hun mener det er det venstrevridde fokuset som skiller Klassekampen fra andre – kanskje også det som får kritikeren frem hos visse.

– Fra jeg tok over som redaktør har jeg erfart at det er en del stormer. Det er nok lett å tenke at Klassekampen er i konstant kamp mot andre. Vi er ikke en mega-polemisk gjeng, egentlig, men mange tror nok det fordi vi prinsippfast prøver å holde på det vi mener er viktig.

Skurdal forteller at selv om kritikk av avisa kan oppleves urimelig eller irriterende der og da, opplever hun at den skjerper tankene.

– God motstand får deg til å tenke klarere. Jeg syns faktisk det er ganske mye å lære av det. Når man får kritikk som treffer skikkelig, må man skrive gode svar. Jeg tror at intellektuell utvikling må skje på den måten.

– Tungdrevet

Det er ikke bare fokuset på venstresidas politikk som skiller Klassekampen fra andre medier. Der digitale løsninger ble en selvfølgelighet for andre, har Klassekampen tviholdt på papiravisen.

Dagens papiravis blir publisert på nett, men Skurdal forteller at hun jobber videre med å knekke koden for hvordan Klassekampen skal tilpasse seg den digitale hverdagen.

– For en avis som vår, som alltid har vært abonnementsavis, er annonseinntektene så lave at det ville være vanskelig å gi bort alt gratis på nett. Vi måtte finne vår måte å gjøre det på.

– Vi må trykke tekster som gjør at du tenker og forstår ulike perspektiver, sier Mari Skurdal om utvelgelsen av innlegg til Klassekampen.
– Vi må trykke tekster som gjør at du tenker og forstår ulike perspektiver, sier Mari Skurdal om utvelgelsen av innlegg til Klassekampen.

I juryens begrunnelse for kåringen av Skurdal som årets redaktør, trekker de også frem Klassekampens inntektsøkning som en grunn. De siste fire årene har avisens inntekter økt med nesten 40 millioner, og opplaget med 25 prosent.

Klassekampen tjener ikke penger på klikk, og Skurdal forteller at de digitale annonseinntektene neppe betaler noen lønn.

– Egentlig kunne vi levd godt med lave klikktall og lang lesetid, men omverdenen har endret seg mye mens vi har jobbet med dette. Digitalabonnementene er mye mer utbredt, og det finnes en ganske stor vilje blant folk til å betale.

– Det som skiller Klassekampen fra en del andre medier er at vi ikke har noe konsern. Sånn sett er vi tungdrevet, for det koster mye å skulle ha alt selv. Fordelen er jo at de som jobber her kjenner oss veldig godt, og er tett på hovedprosjektene.

Avisen har de siste årene vært landets største pressestøtte-mottaker, og fikk nær 42 støttemillioner i 2021.

Det ukrainske perspektivet

I forbindelse med den pågående krigen i Ukraina var Klassekampen tidlig ute med å sende et team til Lviv. De er hentet hjem igjen, men Skurdal forteller at avisa vil dekke krigen videre gjennom lokale og offisielle kilder.

En viktig del dekningen dreier seg om de faktiske forholdene. Samtidig mener redaktøren at Klassekampen må ha et blikk på hvordan venstresida rundt omkring forholder seg til det som skjer.

– Særlig etter annekteringen av Krim har høyresiden vært veldig tett på det ukrainske perspektivet. Det er et viktig perspektiv, mens vi kanskje har ligget tettere på analyse- og stormakt-perspektivet. Det har vi fått kritikk for, som kanskje er betimelig, sier redaktøren.

Etter at Mari Skurdal tok over sjefsstolen i Klassekampen for fire år siden, har læringskurven vært bratt. – Noen ganger det viktigere å si ja enn nei, sier hun til Journalisten.
Etter at Mari Skurdal tok over sjefsstolen i Klassekampen for fire år siden, har læringskurven vært bratt. – Noen ganger det viktigere å si ja enn nei, sier hun til Journalisten.

Hun trekker frem innlegget av den ukrainske sosialisten og sosialantropologen Taras Bilous som Klassekampen hadde på trykk onsdag 2. mars. Han rettet sin kritikk mot venstresiden i USA og England, som han mener ikke har hatt blikket på Ukrainas folk og selvstendige posisjon.

– Han har nok rett i en del av de anklagene, som også treffer deler av vår dekning, forteller Skurdal, og sikter til at Klassekampen kanskje ikke har hatt tilstrekkelig fokus på det ukrainske perspektivet i denne konflikten.

– Det er noen dilemmaer der. Vi må passe på hvordan vi faller ut, samtidig som jeg merker at en del av kritikken tar utgangspunkt i at alle i Klassekampen er enige i meningene vi trykker. Det lov å mene det, men jeg synes vi skal passe på rommet for hvem kritikken angår.

Kritikken til tross forteller redaktøren at Klassekampen vil fortsette å ta sin del av samfunnsansvaret på alvor, nemlig å la flere sider av debatten komme til uttrykk.

– Som redaktør har jeg ofte tenkt, og funnet ut av etter hvert, at det noen ganger er viktigere å si ja enn nei. Vi må trykke tekster som gjør at du tenker og forstår ulike perspektiver, avslutter Skurdal.

Powered by Labrador CMS