Bred enighet om å fjerne én PFU-konklusjon: – Gir ingenting av substans

Dagene der Pressens Faglige Utvalg (PFU) kunne gå til konklusjonen samlet vurdering virker å være talte.

Iallfall hvis man skal tolke diskusjonen som ble ført på Pressens hus tirsdag 14. juni, i regi av Norsk Redaktørforening.

Det lå i kortene allerede da generalsekretær Elin Floberghagen i Norsk Presseforbund la premissene for de oppmøtte redaktørenes diskusjon i sin innledning.

– Vår påstand er at det finnes betydelig forvirring om konklusjonene, både hos allmennheten og faktisk også i redaksjonene, startet Floberghagen, og gikk fort over til det hun anså som dagens reelle hovedspørsmål:

Om man skal helt ned på bare to mulige konklusjoner.

– Skal vi ha kun ikke brudd og brudd, eller skal kritikk eksistere som en enklere form for fellelse?

– Kan skrives inn

NRKs etikkredaktør Per Arne Kalbakk knyttet ingen nostalgi til å beholde samlet vurdering som egen konklusjon.

– Vi har erfaring med alle typer konklusjoner i NRK, og denne typen gir ingenting av substans. De som kjenner PFU godt vet at det betyr kritiske bemerkinger som ikke når opp til brudd. Men det er en frikjennelse, og vi tror det er bedre at konklusjonen står klart og tydelig som dét. Mild kritikk fra utvalget kan uansett skrives inn i uttalelsen, uttalte Kalbakk.

Som også fortalte at han jevnlig møter journalister som ikke vet at kritikk er en fellelse.

Kritikk som gult kort?

VGs stabssjef Øyvind Næss tok opp en mulighet som ble mye diskutert videre: Å beholde konklusjonenene brudd og ikke brudd, men samtidig omdefinere kritikk til en type ikke-fellelse med kritiske bemerkninger.

– Vi tror at det vil være klokt at utvalget skal ha mulighet til å vise «gult kort» når det er på sin plass. Det kan være grunn til å rette kritikk mot en redaksjon, selv om hovedkonklusjonen er ikke brudd.

En slik ordning vil bidra til å vise imøtekommenhet overfor klagere, mente Næss: Selv om man ikke får medhold om presseetisk brudd, så får man en anerkjennelse for at det var riktig å bringe saken inn.

Ubalanse?

I diskusjonen videre spurte mange seg hva som kunne skje med balansen i systemet hvis man gikk fra to fellelsestyper til bare én:

– I dag går det en klar skillelinje på midten av fire konklusjonsformer. Hvilke konsekvenser får det å endre fra to-to til to-en, med en kategori som er midt på treet, spurte Aftenpostens stabssjef Morten Andersen.

Synspunktene var varierte i redaktørkollegiet rundt bordet:

– Vi heller mot å beholde kritikk i en eller annen form. Om det er brudd eller som «gult kort», er ikke så sentralt for oss, sa Lars Helle som representant for Dagbladet.

Også sportsredaktør Ole Kristian Bjellaanes i NTB mente kritikk trengte plass et sted i systemet.

Ansvarlig redaktør Kaja Mejlbo i Utdanningsnytt hadde mer troen på brudd-ikke brudd:

– Jeg tror vi tåler det litt svart-hvitt, sa Mejlbo.

Sent i diskusjonen oppsummerte Floberghagen:

– Uansett hva vi velger, må vi finne riktig måte å synliggjøre kritikken som kan ligge i et ikkebrudd.

Mulig avgjørelse i september

Det var Journalisten som i januar kunne fortelle at sekretariatet i Norsk Presseforbund (NP) skulle i gang med å vurdere kutt i antallet mulige konklusjoner en klage til Pressens Faglige Utvalg (PFU) kan få. For forståelighetens skyld.

Diskusjoner i styret i Norsk Presseforbund i mars, i NR-styret i mai og andre utspill og uttalelser, tyder på stor enighet om at «ikke brudd etter samlet vurdering» bør tas bort, skrev NR i invitasjonen til arrangementet før 14. juni.

Endelig behandling av vedtektsendringene som skal til for å endre PFU-konklusjoner, skjer trolig i NP-styremøte i september.

BAKGRUNN:

PFU kan få færre mulige konklusjoner: – Er nok mange som ikke forstår