INNSIKT:

Leder i Norsk Presseforbund, Elin Floberghagen, og PFU-medlemmene Nina Fjeldheim, humanistskolen og Liv Ekeberg, Agderposten, under en pause i forrige møte i Pressens Faglige Utvalg. Foto: Kristine Lindebø
Leder i Norsk Presseforbund, Elin Floberghagen, og PFU-medlemmene Nina Fjeldheim, humanistskolen og Liv Ekeberg, Agderposten, under en pause i forrige møte i Pressens Faglige Utvalg. Foto: Kristine Lindebø

– Å slippe til en kontroversiell mening behøver ikke å være det samme som å videreformidle noe ukritisk

Dette kan vi lære fra det siste PFU-møtet.

Published Updated

Her er en kort gjennomgang av både saken mot Faktisk, og de ti andre klagesakene som fikk full behandling i utvalget på onsdag.

Avisen Ny Tid publiserte en artikkel på førstesiden med tittelen «Innlysende at 9/11 var en eksplosjon», – i anførselstegn. Faktisk.no faktasjekket påstanden og konkluderte med at den var feil: Det er ikke innlysende at 9/11 skjedde som følge av kontrollert sprengning. I tillegg hevdet Faktisk at Ny Tid med denne artikkelen drev ukritisk videreformidling av en konspirasjonsteori.

Ny Tid mente Faktisk ikke hadde dekning for å påstå at avisen drev ukritisk videreformidling, da dette var et meningsinnlegg i en debatt. Ny Tid klaget nettstedet inn for PFU.

Å slippe til en kontroversiell mening behøver ikke å være det samme som å videreformidle noe ukritisk, uttalte PFU. Men utvalget mente samtidig at artikkelen i Ny Tid var uklar: Var det en mening fra forfatteren? Eller var det en nyhet avisen stilte seg bak? Hvem hadde uttalt dette? Forfatteren eller en kilde? Dette var ikke godt nok klargjort og PFU mente Faktisk hadde dekning for å sin påstand om ukritisk videreformidling, jf. VVP punkt 3.2. PFUs konklusjon ble ikke brudd på god presseskikk. Les hele uttalelsen her.

Vær tydelig!

Mediene har stor makt og mange, spesielt ikke-medievante personer, kan derfor bli usikre i møte med journalister og fotografer. For mediene blir det derfor viktig å være tydelige: Er det et intervju, eller er det en samtale «off the record»? Og har mediet først inngått en avtale med en kilde, så må den holdes. PFU har en rekke ganger slått ned på avtalebrudd. Dette fordi mediene er avhengig av tillit. Om ikke kilder tør å snakke til mediene, kan viktig informasjon gå tapt.

PFU felte avisa Raumnes i en slik sak på onsdag. Selv om det var noe uklart hva som var avtalt i etterkant av samtalen mellom klager og journalist, så mente PFU at i dette tilfellet skulle avisen tatt et større ansvar og forsikret seg om at klager, som ikke var medievant, forsto at hennes uttalelser ville bli publisert. PFUs mente derfor at avisen hadde opptrådt kritikkverdig på VVP punkt 3.3. Les mer her.

Identifisering

Hvordan dokumenter unntatt offentlighet tilflyter redaksjonene, er normalt ikke en sak for PFU. Men hva som blir publisert ut fra slike dokumenter, er derimot en sak for utvalget. Her vil mange punkter i Vær Varsom-plakaten være aktuelle: identifisering, private detaljer, hensyn til tredjeparter, imøtegåelsesrett, saklighet og omtanke etc.

Eidsvoll Ullensaker Blad (EUB) omtalte en tilsynsrapport som gjaldt dårlig dyrehold hos en bonde i området. EUB omtalte forholdet og navnga bonden. Bonden reagerte og klaget til PFU. Som regel er man varsom med å identifisere i denne type saker, men i dette tilfellet mente utvalget likevel at identifiseringen var berettiget. Avgjørende var bondens samfunnsrolle med blant annet lederverv i landbruksnæringen, jf. VVPs punkt 4.7. Konklusjonen ble at avisen ikke hadde brutt god presseskikk. Les mer.

Kildebredde

Det private selskapet Orange Helse AS opplevde seg «uthengt» av Aftenposten, Bergens Tidende og Stavanger Aftenblad. Selskapets leder mente alle tre aviser hadde vinklet og omtalt en sak på en slik måte at det ble skapt et inntrykk av at han hadde gjort noe ulovlig.

PFU forstod at omtalen var belastende, men mente avisene hadde god grunn til å sette et kritisk søkelys på selskapets måte å drive på. Utvalget understreket medienes rett til å velge vinkling. Kildebredde betyr heller ikke at parter med ulike syn skal få like mye spalteplass. Avgjørende er at det publiserte er korrekt, at nødvendige opplysninger ikke er utelatt, at den angrepne har fått gode muligheter til å forsvare seg – og at man ikke har forenklet og framstilt saken på en måte som bryter med andre krav, for eksempel kravet til saklighet og omtanke. Alle disse krav mente PFU avisene hadde overholdt, og alle tre gikk fri. Les mer om PFUs behandling her: Aftenposten Bergens Tidende Stavanger Aftenblad

Derimot fikk samme klager, Orange Helse AS, medhold mot Fagbladet og Fri Fagbevegelse. Mens Aftenposten, Bergens Tidende og Stavanger Aftenblad gjennomgående hadde fått frem Orange Helses syn på saken, var PFU kritisk til Fagbladet og Fri Fagbevegelses dekning. De to avisene skrev at sykepleiere kunne få helt ned til 17 kroner i timelønn under opplæring, ifølge en tolkning. Utvalget mente at avisene burde ha fått frem at det ikke finnes dokumentasjon på at noen faktisk har fått så lav lønn. PFU ga kritikk for å ha utelatt en sentral opplysning, jf. VVP punkt 3.2, om kildebredde. Les mer: Fagbladet og Fri Fagbevegelse

Kontroll av opplysninger

Skal man referere fra en dom, en rapport eller en pressemelding, så må man referere lojalt, korrekt og ikke gå lenger enn det er dekning for. Her ble det kluss for NRK som refererte upresist og delvis feilaktig om ulike lovbrudd og bøter som ikke var nevnt verken i rapporten eller pressemeldingen. Selv om NRK raskt fikk ryddet opp i feilen, så mente PFU at den opprinnelige kombinasjonen av både misvisende opplysninger og manglende informasjon, ikke var godt nok. Det førte til kritikk på punkt 3.2 i VVP, om kontroll av opplysninger. Les mer.

Faktafeil og rettelser

Avisa Nordlys ble også felt i onsdagens møte for ikke å ha fakta i orden før publisering. Feilene var både på nyhetsplass og i kommentarartikler. Mediene har – uansett sjangre – plikt til å kontrollere at opplysninger er korrekte, jf. VVP 3.2.

Nordlys forsto tidlig at det var publisert flere feil, men avisen rettet ikke opp før etter at klagen til PFU var mottatt. PFU mente dette var for dårlig, og påpekte at det er redaksjonens selvstendige ansvar å rette feil. Det skal ikke være nødvendig at involverte må be om en korrigering når redaksjonen allerede er klar over det, jf. VVP punkt 4.13. PFU konkluderte med brudd på Vær Varsom-plakatens punkt 3.2 og punkt 4.13. Les mer.

Omtale av konflikter

Lillesands-Posten omtale av en arbeidskonflikt endte i PFU. Klager, som klaget på vegne av én part i konflikten, reagerte på at denne konflikten i det hele tatt ble omtalt. Utvalget mente dette var en konflikt som hadde fått betydning for lokalsamfunnet, noe som berettiget omtalen. Det ble også lagt vekt på at konflikten dreide seg om yrkesutøvelse, og ikke om private forhold. Videre var det gitt gode muligheter til å ta til motmæle. At det på et tidspunkt eksisterte en formell taushetsplikt, mente ikke utvalget var avgjørende for om konflikten kunne omtales eller ikke. PFUs konklusjon var at avisen ikke hadde brutt god presseskikk. Les mer.

LES OGSÅ: