Kommentar:

Donald Trump i alle kanaler. Med sin mange angrep på mediene har han bidratt til nyheter om nyheter har dominert i valgkampen.
Donald Trump i alle kanaler. Med sin mange angrep på mediene har han bidratt til nyheter om nyheter har dominert i valgkampen.

Når nyheter om nyheter blir nyheten

Og hvorfor god journalistikk om dårlig journalistikk er viktig.

Publisert

Når journalister blir nyheten er det ofte med et negativt fortegn. Unntak finnes, men kritisk journalistikk om journalistikk handler sjelden om å vise fram de gode journalistene eller redaktørene. Og alle som jobber i en redaksjon vet at det i all hovedsak er morsommere å lage nyheter enn å være den. Bare spør VG-redaktør Gard Steiro. Han glemmer ikke 2019 med det første.

Men hva om vi erstatter journalister med nyheter? Med andre ord at «sluttproduktet» i den journalistiske prosessen blir nyheten. Ny undersøkelse viser at i USA ble nyheter om nyheter den store nyheten i valgkampen.

Voldsom økning

Mediehuset Axios presenterte noen timer før valglokalene stengte dørene, en undersøkelse som viser hvordan nyheter om «falske nyheter», «misledende nyheter», «partiske nyheter» og «sensur» har dominert den amerikanske valgkampen. Og da særlig på kabeltv-kanalene Fox News, CNN og MSNBC, men også i andre medier. Jeg velger å plassere alle beskrivelsene i anførselstegn, for uenighet om hva som er hva er også en del av de løpende nyhetene om nyheter.

Sauser vi sammen alt, altså alt fra angivelig sensur og virkelig falske nyheter (som vi kanskje kan kalle oppspinn) til mediekritikk og kritisk journalistikk, forteller Axios at det fra september til oktober har vært en økning i artikler om «partiske nyheter» på 131 prosent og en økning på over 50 prosent i antall artikler om desinformasjon og sensur. I USA, ikke Norge, for å slå det fast.

I andre enden - hos publikum, de som leser og ser nyhetene - er økningen i antall leste artikler om desinformasjon hele 717 prosent, sensur har en økning på 357 prosent, mens partiske nyheter må nøye seg med «kun» 204 prosent.

Tallene er hentet inn fra måleverktøyene til Parse.ly, og Axios oppgir kun prosent. Men alle som har fulgt amerikansk samfunnsliv de siste årene vet at utgangspunktet var et stykke unna null.

Fire nye år med Donald Trump er drømmen til denne fyren, fotografert i Arizona 2. november.
Fire nye år med Donald Trump er drømmen til denne fyren, fotografert i Arizona 2. november.

Amerikanske tilstander

Dette høres kanskje ikke så positivt ut, og det er det for så vidt heller ikke. Når landets øverste valgte leder mener all journalistikk han ikke liker er «fake news», og de som lager nyhetene er fiender av folket, setter det sitt preg på debatten. Enkelte har også pekt på at USA de siste årene har opplevd en misinformasjonskrise. Men innimellom skulle jeg ønsker at vi beveget oss litt i retning av «amerikanske tilstander».

Ikke polariseringen. Eller oppspinn-nyhetene. Men at vi i større grad snakker om nyheter. Og om journalistikk. Vær varsom-plakatens punkt 1.4 er det mange som har lest og kjenner ordlyden til, men det er ikke et punkt det fokuseres så mye på i hverdagen. Men som en liten påminnelse: «Det er pressens plikt å sette et kritisk søkelys på hvordan mediene selv fyller sin samfunnsrolle.»

Selv om amerikanske medier bruker tid på å beskylde hverandre for falske og misledende nyheter, innimellom med god grunn, er de ikke redde for å kritisere. For noen er det delvis en forretningsmodell. Men mye av kritikken er også basert på grundig journalistikk.

Filleristet VG

Jeg trodde, kanskje naivt, at vi etter TV 2s filleristing av VG vinteren 2019 ville få en utvikling hvor flere medier var villige til å bruke ressurser på å lage journalistikk om journalistikk. Med noen hederlige unntak, har vi ikke sett mye av det. Og det som har kommet har ikke vært i nærheten av å ha samme gjennomslagskraft.

Hvis vi forholder oss til amerikanske forhold, det er liksom dagen og uka for det, så har alle de store mediene egne journalister som dekker mediebransjen. New York Times-spaltist Ben Smith, en personlig favoritt, kritiserer gjerne egen arbeidsgiver. CNN har et søndagsprogram viet mediebransjen og journalistikk. Det samme har Fox News. I flere mindre aviser og magasiner finner vi egne journalister som dekker mediebransjen. Noen på heltid.

Her hjemme har vi noen ensomme svaler utenfor fag- og nisjebladene. TV 2 har Presseklubben, mens Aftenposten har Medierevisjonen (basert på eksterne bidragsytere). Dagens Næringsliv pleide å være gode, mens Klassekampen tidvis er gode. Faktisk.no bedriver også innimellom mediekritikk. Og vi har også fått podkasten Tut & Mediekjør. For å nevne noen. Men denne nisjen blir i for stor grad sett på som noe for spesielt interesserte.

Savner det gamle

Jeg tar meg innimellom i å savne Dagbladets mediespalte Monitor. Men den forsvant da Markus Markusson døde i 1999. Det er journalister i norske redaksjoner som er født etter at den spalten ble borte.

Mange temaer fortjener å få mer plass i offentligheten. Selv skulle jeg ønske vi kunne ha en mer opplyst debatt om medisinpriser, helsevesenet og utenforskap. Men jeg skulle også ønske at vi snakket mer om nyheter. Mer om journalistikk. Og laget god journalistikk om dårlig journalistikk. Noen av oss prøver, men det er plass til flere.

Ikke på bekostning av alle de tingene som strengt tatt er viktigere, men fordi de ofte henger sammen.

Powered by Labrador CMS