- Dette er et debattinnlegg. Innlegget uttrykker skribentens egne synspunkter.
Tidligere NRK-profil Christian Borch går til angrep på dialektbruken i NRK, og han bruker snart avtroppende USA-korrespondent Lars Os som eksempel. Borch får svar så ørene flagrer. Det betyr ikke at Borch er uten poeng.
Borch svinger storslegga, da kan budskapet lett drukne i støyen han skaper. Det er synd. For diskusjonen om dialektbruk i NRK har en del nyanser som det kan være interessant å snakke om.
NRKs språkregler skiller mellom nyhetssendinger og programinformasjon på den ene siden og reportasjer og øvrig innhold på den andre siden. I nyhetssendinger og programinformasjon skal programledere og annonsører bruke offisielt bokmål eller nynorsk.
Reglene åpner for at redaktørene kan gjøre unntak, altså åpne for dialekt, dersom det ikke er i strid med øvrige retningslinjer. Og i retningslinjene står det at «Det bør ikke brukes ord eller uttrykk som er lite kjent eller uforståelige for målgruppa». Men det står også at «NRK skal avspeile mangfoldet i det norske språket, også når det gjelder dialektbruk og uttale farget av andre språk.»
Hans-Tore Bjerkaas, som var kringkastingssjef fra 2007 – 2013, åpnet for liberalisering av dialektbruk også i nyhetsstudio, en liberalisering som Christian Borch kaller «et saktegående jordskjelv».
Styrer unna noen ord
Liberaliseringen besto i å gi en av programlederne i Dagsrevyen, Ingerid Stenvold, tillatelse til å bruke sin målselvdialekt. Begrunnelsen var utviklingen av programlederrollen i nyhetsprogrammene.
Før besto rollen i stor grad av å lese nyhetsmeldinger fra et manus som enten var skrevet på normert nynorsk eller bokmål. I dag gjennomfører programlederne mange intervjuer på direkten i studio, altså en fri samtale uten manus. Og siden nynorsk etter manges mening først og fremst er et skriftspråk, ble det argumentert med at dialektbrukere ville snakke lettere, være mer spontane og mer på hugget i en intervjusituasjon hvis de slipper å måtte legge om til normert språk.
Det er ikke sikkert de medarbeiderne som bruker normert nynorsk som talespråk i radio og tv, som for eksempel dagsrevyanker Ingvild Bryn eller kulturjournalist Marta Norheim, umiddelbart vil være enig i det?
Senere har enda en programleder i Dagsrevyen, Eline Buvarp Aardal, fått dispensasjon fra kravet om normert språk. Men både Stenvold og Aardal har gått inn for å normere sine dialekter slik at de styrer unna «ord eller uttrykk som er lite kjent eller uforståelig for målgruppa.» Og det er – så vidt jeg vet – få som klager over at det er vanskelig å forstå disse to programlederne.
Når det kommer til Lars Os, så er han korrespondent og reporter, og det er ikke like opplagt at han på samme måte som programlederne er omfattet av språkreglenes bestemmelser om å bruke normert språk i nyhetssendinger.
Utviklingen av dialektbruk hos reportere har skjedd gradvis etter hvert som NRK de siste tiårene har hatt en stor utbygging av sine distriktskontor over hele landet. Medarbeiderne der, som primært produserer innhold for lokale sendinger der dialektbruk har vært sett på som positivt, produserer i økende grad reportasjer og innslag til NRKs rikssendinger. Ofte tas reporterne inn direkte, og de snakker uten manus.
Resultatet er at dialektbruken i NRK øker, både som en naturlig følge av endringer i medarbeiderens rolle, dernest som en følge av en villet språkpolitikk, herunder kanskje også en viss porsjon språkpolitisk aktivisme som har dype røtter i norsk politikk.
Omstridt målemetode
Men dersom man tenker seg at skepsis mot dialektbruk først og fremst er å finne blant bokmålsbrukere og riksmålsforkjempere, så er ikke det hele bildet. Mange nynorskbrukere, ikke minst språkforskere, har vært bekymret for at økt dialektbruk skulle skje på bekostning av normert nynorsk i NRK. NRK kan nemlig oppfylle kravet om minst 25 prosent nynorsk innhold selv om bruken av normert nynorsk går tilbake.
Når NRK måler andelen nynorsk og bokmål, blir dialekt fordelt med 50 prosent som bokmål og 50 prosent som nynorsk. Denne målemetoden har vært omstridt, men begrunnes med at noen dialekter er bokmålsnære mens andre dialekter er nynorsknære og det vanskelig å kategorisere dialektene. Det betyr at NRK teoretisk kan opprettholde en nynorskprosent på 25 selv om bruken av normert nynorsk synker til null hvis halvparten av innholdet presenteres på dialekt.
Fortsatt har NRK en høyst tilstedeværende andel medarbeidere som snakker normert nynorsk, og NRK holder seg fortsatt med et eget utdanningssenter for nynorskpraktikanter – NRK Nynorsk mediesenter. Noen mener likevel at insentivet for å rekruttere nynorskbrukere svekkes gjennom økt bruk av dialekt. Slett ikke alle nynorsktilhengere deler denne bekymringen. Utsagnet «skriv nynorsk og snakk dialekt» er fortsatt gjeldende for mange.
Samtidig viste omfattende spørreundersøkelser som NRK bestilte, at det var bred støtte ute blant folk for å myke opp i dialektbruken. Oppslutningen om økt dialektbruk var større i befolkningen generelt enn blant medarbeiderne i NRK. Og i et forsøk på å dempe faren for det Borch kaller et «saktegående jordskjelv», ønsket NRK å drive språkrøkt også blant dialektbrukerne.
Holdningen var: Det er fint med dialektbruk, men det er visse grenser. Jeg var medlem av et utvalg som fikk i oppdrag å utforme retningslinjene for dialektbruk i NRK i 2015. I tillegg til redaksjonelle medarbeidere fra NRK, var utvalget bemannet med faglig kompetanse på dialekter. Arbeidet resulterte i dokumentet «Regler for bruk av dialekt i NRK-sendinger.»
Redaktørenes ansvar
Disse reglene slår fast at språket skal være tydelig: «Unngå lokale dialektord og -uttale som er ukjent utenfor regionen, særlig i rikssending og nyhetsformidling.» Språket skal være konsekvent. Det går ikke an å veksle mellom dialektformer og normerte former etter eget forgodtbefinnende. Og dialektreglene har detaljerte råd om konsekvent bruk av bøyningsformer og ikke minst, spørreord.
Og her er vi tilbake til Lars Os, som ifølge Borch bruker spørreord som kven, kessen, kesst og keffer. I NRKs regler for bruk av dialekt heter det om spørreord: «Disse ordene er viktige siden journalister stiller mange spørsmål. Her er det stor variasjon mellom ulike dialekter, selv innenfor ett distrikt. Derfor kan disse ordene være vanskelige. Vi anbefaler at du normerer spørreordene dine, selv om du snakker dialekt (særlig i nyhetssendinger).»
Det går an å lure på hvordan redaktørene til Lars Os oppfatter denne anbefalingen. For til syvende og sist er det redaktørenes ansvar å sørge for at språket i NRK er i samsvar med reglene, og ikke minst oppfyller hovedintensjonen som er at publikum skal forså hva som formidles.
Undersøkelsene som NRK gjennomførte, viste at befolkningen har stor toleranse for dialektbruk, mest toleranse for dialektbruk i distriktssendinger, stor toleranse for dialektbruk blant reportere, men mange av dialekttilhengerne støttet grunnregelen om bruk av normert språk i nyhetssendinger.
