Sjekkliste for bruk av anonyme kilder

– DN skal alltid streve etter å ha åpne kilder. At kilder står fram, og at det er full åpenhet rundt kildemateriellet, styrker troverdigheten ved publisering, skriver Caspar Opitz, redaksjonssjef i den svenske avisen Dagens Nyheter.

– Det er likevel en viktig journalistisk arbeidsmetode å kunne benytte anonyme kilder som av ulike årsaker ikke kan eller vil stå fram offentlig. Anonyme kilder skal imidlertid være unntaket, og skal ikke anvendes slurvete. Nedenfor følger en sjekkliste som ligger til grunn for hvordan vi tenker omkring anonyme kilder i Dagens Nyheter.

• LES OGSÅ: Noen ganger er det ikke mulig å avdekke kritikkverdige forhold uten bruk av anonyme kilder

Dette er Dagens Nyheters sjekkliste:

• Anonyme kilder skal kun anvendes om informasjonen som gis er av stor samfunnsmessig betydning og det ikke er mulig å få denne fram uten å garantere anonymitet.
• Gå nøye igjennom hvor nære kilden har vært det som saken handler om. Er vedkommende en førsthåndskilde som selv har sett eller opplevd hendelsen eller kildematerialet? Jo nærmere kilden har vært, desto høyere er troverdigheten. Samme gjelder jo nærmere i tid kilden har sett eller opplevd saken.
• Om det som publiseres bygger på anonyme kilder, skal man alltid streve etter å ha flere kilder. Den gamle regelen om «to anonyme kilder som er uavhengige av hverandre» er bra, men enda bedre er det med flere, og gjerne åpne kilder som kan verifisere informasjonen.
• Kontroller også om kildene på noen måte kan kobles til hverandre.
• Forsøk alltid å få til et personlig møte med kilder som er anonyme. Et personlig møte er alltid bedre for å bedømme kildens troverdighet.
• Ved publisering: beskriv så detaljert som det er mulig hva som er kildens relasjon til det saken omhandler, uten å risikere at kilden avsløres. Hvor tett var kilden på hendelsen eller det som beskrives, var det andre til stede som kan bekrefte, finnes det «støttebevis» knyttet til det kilden har sett eller opplevd?
• Unngå å slå sammen ulike kilder. Presenter så tydelig som mulig, uten å risikere å avsløre kilden, hva den enkelte kilde vet, har sett og hørt. Gi leserne mulighet til å selv vurdere kildenes troverdighet, så langt det er mulig.
• Vurder om kilden kan ha et motiv for å villede eller ønsker å skade noen som vil bli berørt av publiseringen.
• Vurder om kilden, bevisst eller ubevisst, kan ha overdrevet informasjonen som gis, eller på en eller annen måte har misforstått den. Vurder om det kan finnes andre agendaer eller motiver for å dele viktig informasjon med DN.
• Finnes det informasjon som taler imot det kilden beskriver? Still kritiske spørsmål og let etter informasjon som kan tyde på det motsatte av det kilden sier.
• Går det an å sikre publiseringen med bilder? Anonyme bilder av en eller flere kilder kan styrke følelsen av at dette er autentisk og troverdig.
• Unngå å la anonyme kilder uttrykke følelser eller meninger. Anvend dem først og fremst for å få informasjon, fakta og faktakontroll.
• Vær så åpen som mulig om arbeidsmetodene ved publisering. Beskriv for leserne, så langt det er gjennomførbart, hvorfor kildene er anonyme, uten å bryte kildevernet.
• Tenk alltid på den skade publiseringen kan ramme den som pekes ut eller kritiseres av anonyme kilder. Det er ekstra vanskelig å forsvare seg mot kilder som ikke er åpne, derfor skal også terskelen for å publisere dette være særdeles høy.

Sjekklisten er tidligere publisert på nettstedet Medievärlden, og gjengitt med tillatelse av Caspar Opitz, redaksjonssjef i Dagens Nyheter.

Har din redaksjon nedskrevne regler for hvordan man skal forholde seg til anonyme kilder? Del gjerne reglene med Journalistens lesere. Send oss e-post på journalisten@journalisten.no

• LES OGSÅ: Universitas-journalist Gard Oterholm er kritisk til anonyme kilder, men mener det var nødvendig i rasisme-saken