Kommentar:
Programlederen for Presseklubben på TV 2, Linn Wiik, fikk Twitter mot seg søndag kveld.
Foto: Espen Solli / TV 2
Meninger, misforståelser og massiv motstand på Twitter
Kan man bli misforstått, vil man bli misforstått.
«Humor er det første som går tapt på et fremmed språk», skrev Virginia Woolf i 1925. Kanskje kan vi legge til også på eget språk. I hvert fall hvis man forsøker å ha en humoristisk tilnærming til noe som er alvorlig.
Søndag kveld ble jeg litt overrasket da Google Analytics viste at et gammelt intervju med TV 2-journalist Linn Wiik – programleder for Presseklubben - var en av våre mest leste saker. Da er det gjerne noe på gang. Vanligvis i sosiale medier.
Det som var på gang denne kvelden var Wiiks kommentar «Vi lever i et diktatur». Som senere har fått tittelen «Vi er dritt lei». Om Wiik lykkes i dette forsøker på å blande inn en dose satire i et alvorlig tema, har jeg ikke så sterke meninger om. Jeg føler heller ikke at det er det viktigste.
Fraværende godvilje
Derimot var det åpenbart for meg som leser at Wiik ikke mener at vi i Norge lever i et diktatur. Og at vi heller ikke skal droppe alle koronatiltakene og la alt skure og gå. Noe jeg også tror folk flest oppfatter hvis man legger litt godvilje til (og da velger jeg å overse konspirasjonsgærningene i sosiale medier som tror de har funnet en journalist som støtter dem).
Men mye godvilje var det ikke på Twitter søndag kveld og mandag formiddag. Nå er det strengt tatt ikke folk flest som bruker kvelden sin på Twitter, men likevel. Her blir Wiik idiotstemplet.
Alle som deltar i den offentlige samtalene må tåle motstand. Mer profilert, desto mer må man takle. Ikke minst må en programleder for et TV 2-program hvor temaet er mediekritikk, være forberedt på dette. Ekstra forberedt bør man være hvis man forsøker å blande et humoristisk perspektiv inn i et alvorlig tema.
For humor og satire er ikke limet i samfunnet vårt, ofte kan det være det motsatte. Blir skråblikket for skrått er det garantert lesere som ramler av. Så kan man noen ganger bli overrasket over hvem som reagerer, men det er strengt tatt en annen diskusjon.
Ikke tydelig nok
Kanskje lykkes ikke Wiik med denne teksten. I en sms til Nettavisen skriver også nyhetsredaktør Karianne Solbrække:
«Vi ser at det ikke kom tydelig nok frem at hun ikke faktisk mener vi lever i et diktatur, så hun har valgt å utdype dette».
Siden TV 2 ikke er best i klassen når det gjelder å markere endringer i publiserte tekster, er det ikke helt klart hva som er endret, bortsett fra tittelen. Men forsøket på sjangerblanding er det samme. Et skråblikk på noe som er alvorlig. Og leserne på Twitter er fremdeles ikke helt fornøyde.
Kanskje hadde et bedre utgangspunkt vært om saken var annerledes merket. Vignetten nå er «Mening». Noe det absolutt er. Samtidig er det ikke uten grunn at Dagens Næringsliv og en del andre medier, for noen år tilbake begynte å merke satire med satire. Rett og slett fordi mange lesere ikke klarer å få med seg skillet.
Nå kan det fremstå som fordummende å måtte fortelle folk at en vits er en vits. At humor er humor. Men vil man unngå en del unødvendig kritikk, kan det være lurt å gjøre premissene krystallklare. Selv om satiren fremstår litt mindre spontan når den kommer med en merkelapp.
Går stort sett bra
Jeg tenkte jeg kunne avslutte som jeg begynte. Med et sitat. Det kunne da være fristende å trekke fram Piet Hein. Med sitatet om den som kun tar spøk for spøk og så videre. Men beklager Piet, du har vært med i litt for mange konfirmasjons- og skoleavslutningstaler, så du skal få hvile.
Avslutter derfor i stedet med dette sitatet fra Odd Reitan. I et intervju med Aftenposten i 2013, uttalte colonialmajoren:
«Jeg synes det er en fordel å ha en mening. Det er ikke sikkert det er helt riktig hele tiden, men stort sett går det jo bra.»
Og i morgen er det noen andre som blir æreskjelt på Twitter.
