Et eventyr på hell

KOMMENTAR: Med friskt mot og dollartegn i blikket kastet lokale tv-stasjoner seg inn i forhandlinger med blant andre TVNorge høsten 1997 for å få på plass en distribusjonsavtale. For lokal-tv var det viktig å få en partner, for TVNorge var det viktig å øke distribusjonen.

Lokal-tv følte de satt på en gullgruve. For TVNorge var ikke den eneste aktøren som gjorde seg flott for de 21 stasjonene rundt om i landet. Også MTG med TV3 var på banen, det samme var Schibsted med sin kanal TV+. Alle ville ha muligheten til å lage en nær riksdekkende tv-kanal.

For TVNorges delegasjon, som stakk av med distribusjonsavtalen, var forhandlingene krevende. «Vi snakket med 21 kringkastingssjefer,» fortalte en TVNorge-ansatt. Dermed ble ingen av kontraktene like, for 21 kringkastingssjefer ønsker ikke å forhandle i samlet tropp. I TVNorge, som på den tiden slet økonomisk, var det viktig å øke distribusjonen. Dermed fikk lokal-tv kompensasjon for distribusjon på flere millioner hvert eneste år fra TVNorge.

Har det skortet på reklameinntekter i lokal-tv, har pengene kommet inn på andre måter. TVNorge for eksempel har betalt over en milliard kroner til lokale stasjoner for distribusjon og redaksjonelt innhold etter at avtalene ble inngått for litt over ti år siden. I gjennomsnitt blir det nesten fem millioner kroner på hver, men noen har knapt fått penger, mens andre har fått mer. Bergen er et viktigere marked enn Vadsø.

Med disse pengene i ryggen, hvorfor har ikke lokal-tv klart å gjøre det bedre? Fire stasjoner er på randen av nedleggelse, og flere er ventet. Var det stormannsgalskap som drev dem dit?

Da jeg for ti år siden takket ja til å begynne i TV Vestfold kom jeg fra TVNorge. Det første som slo meg, var de imponerende lokalene stasjonen hadde i Tønsberg. Spesielt sammenlignet med TVNorges nedslitte lokaler i Mølleparken. Det ble sagt at bare resepsjonsdisken kostet 50.000 kroner. Kanskje ikke så rart at TV Vestfold har slitt økonomisk senere. Stasjonen var ikke alene om store investeringer og kraftig oppbemanning.

Det største problemet til lokal-tv er nok likevel at de mange aktørene ikke har evnet å stå samlet. Det har aldri vært aktuelt for dem å tenke som én kanal.

Et bilprogram produsert i Bærum har aldri vært interessant for stasjonen i Bergen og et filmprogramm fra Bergen har ikke vært interessant for Østfold. Reiseprogram, matprogram, spillprogram er «stedsløse». De har nødvendigvis ikke så mye med stasjonens geografiske beliggenhet å gjøre. Likevel har programutvekslingen mellom de forskjellige stasjonene vært lav – trass i at det trolig ville kunne redusere kostnadene til hver enkelt stasjon med noen hundre tusen kroner årlig.

Så nå, ti år etter at kringkastingssjefene forhandlet seg til millioner fra TVNorge, slukkes bakkenettet. Medietilsynet deler fortsatt ut konsesjonene, men det betyr ikke senderett. Snarere betyr det at konsesjonærene må forhandle med RiksTV om en plass i bakkenettet. Det har TVNorge sett muligheter i og har søkt konsesjon til å drive lokal-tv over hele landet. For TVNorge har satsingen med OsloTV vært en suksess og lar seg gjennomføre flere steder i landet.

Derfor er det kanskje ikke så rart at stasjonene i Østfold, Vestfold, Nord-Trøndelag og Buskerud har vært tett på nedleggelser. Alle eid av avishus som ville satse på tv. Kanskje er det nettopp derfor lokal-tv egentlig aldri har tatt av, fordi de er brikker i sine eieres spill for å holde på markedsandeler. Etter å ha brent av penger, er de fleste stasjonene blitt integrert med sine moderselskap og har fått minibudsjett – som igjen fører til manglende interesse fra seerne og annonsørene.

Kanskje, og trolig, er ikke nedleggelsene av lokal-tv omme. Dessverre.

Martin Huseby Jensen har arbeidet i lokal-tv i Oslo og Tønsberg og har i tillegg arbeidet for TVNorges nyhetsredaksjon.