Se fylkesoversikten: Her tjener sjefredaktørene mest og minst

Ansvarlige redaktører på Østlandet er høyest lønnet, i Nord-Norge lavest.

Published   Updated

Det viser en undersøkelse som Journalisten har gjennomført ved å samle inn skattetall for de personene som er oppført som ansvarlige redaktører på Norsk Redaktørforenings medlemsliste.

Undersøkelsen viser at gjennomsnittsinntekten til de 258 norske ansvarlige redaktørene i utvalget i fjor var på 914.672 kroner.

Vi skylder å gjøre oppmerksom på at inntekten i skattelistene er etter fradrag, og inkluderer andre inntekter - blant annet kapitalinntekter, som kan være utbytte eller overskudd av boligsalg. Lønnsinntekten kan derfor avvike fra ligningsinntekten.

En del høytlønnede redaktører trekker gjennomsnittsinntekten opp. Drøyt hver fjerde sjefredaktør har over én million kroner i inntekt.

Medianinntekten, som er tallet i midten av utvalget, var for redaktørene på 722.932 kroner i fjor. Det skyldes at mange lokalaviser og tidsskrifter også er med i oversikten over ansvarlige redaktører.

Inntektstoppen

Den ansvarlige redaktøren med høyest inntekt i fjor er Hamar Arbeiderblads Carsten Bleness. Han står oppført med en inntekt på 5,1 millioner kroner i skattelistene. Men en kikk i avisens regnskaper forteller at summen i stor grad kommer fra noe annet enn arbeidsgiveren. Lønn uten pensjon og andre godtgjørelser var nemlig i fjor på 1,3 millioner kroner.

Resten av inntekten stammer fra 3,5 millioner kroner som Bleness tok i utbytte fra sitt holdingselskap Bleness Holding i fjor.

– Jeg har solgt mine aksjer i en eiendom jeg eier sammen med mine to søsken. Et slags forskudd på arv fra min mor og en engangsforeteelse, uttalte Bleness til Medier24 i forrige uke.

Også Vi Menn-redaktør Alexander Øystå er blant redaktørene med høyest inntekt. Han er registrert med en skattbar inntekt på 3,2 millioner kroner. Egmont-eide Vi Menn fører ikke eget offentlig regnskap, så lønnsinntekten er ikke mulig å fortelle. Men Journalisten har tidligere omtalt Øystås milliongevinst på investeringer i pokerselskapet Nio, nå Gaming Innovation Group (GIG).

Andre i inntektstoppen er Aftenpostens Espen Egil Hansen, TV 2s Olav T. Sandnes og Dagens Næringslivs Amund Djuve. De to første hadde 4,4 millioner kroner i inntekt og sistnevnte 3,5 millioner kroner i fjor.

Kvinner tjener 3/4 av mennene

Den best betalte kvinnen finner vi først på 15. plass i Elles sjefredaktør Signy Fardal. Hun tjente 2,4 millioner kroner i fjor ifølge skattetallene.

Utvalgets 67 kvinner hadde i gjennomsnitt 748.000 kroner i inntekt, mens de 191 mennene tjente i snitt 973.000 kroner. Kvinnene hadde altså 76,9 prosent av inntekten som mennene har.

Mediantallet for kvinnene er 651.000 kroner, mens det tilsvarende tallet isolert for menn er 772.000 kroner.

Hanna Relling Berg. Foto: Sunnmørsposten
Hanna Relling Berg. Foto: Sunnmørsposten

Styreleder Hanna Relling Berg i Norsk Redaktørforening (NR) mener kjønnsforskjellene skyldes at lønnsnivået er størst i de største mediehusene der det er flest menn.

– Hvis det skulle vise seg at redaktører ble lønnet ulikt kun på grunn av kjønn, ville det ha vært helt uakseptabelt. Men det har jeg ikke grunnlag for å hevde ut fra disse tallene, skriver Berg i en e-post til Journalisten.

Hun viser til at foreningens siste lønnsundersøkelse fra 2016 konkluderer på likt - med at kvinnene har lavere betalt enn mennene.

– Men det kom også fram at de kvinnelige lederne har lavere alder, lavere ansiennitet i bransjen og lavere ansiennitet som redaktør.

NR vil snart gjennomføre en ny undersøkelse.

– Da må vi finne ut om det er ulikheter i lønnsnivået mellom kvinnelige og mannlige ledere fra omtrent like store mediehus. Uansett er det behov for flere kvinnelige toppledere i mediebransjen.

Best betalt på Østlandet

Vi har også brutt tallene ned på fylkesnivå etter hvor publikasjonen gis ut. Det er i Hedmark redaktørene hadde høyest snittinntekt i fjor med nær 1,5 millioner kroner. Men her trekker nevnte Bleness opp snittallet. Om vi tar ham ut, har redaktørene i fylket 750.000 kroner i snittinntekt.

Om vi ser på mediantallene, er det Østfold som kommer best ut med drøye millionen i inntekt. Deretter følger Buskerud og Hedmark med medianinntekter på henholdsvis 970.000 og 872.000 kroner.

Ansvarlige redaktører med utgiversted Oslo kommer naturligvis også høyt opp. Gjennomsnittsinntekten i dette fylket er på drøyt 1,1 millioner kroner. Men også her er det noen høytlønnede redaktører som trekker opp. Mediantallet for hovedstadspublikasjonene er 855.000 kroner. 81 av de 258 er redaktører for Oslo-medier.

Se fylkesvis tabell med gjennomsnitts- og median-tall nederst i saken!

Dårligst betalt i nord

De dårligst betalte ansvarlige redaktørene finner vi i landets nordligste fylke, Finnmark. Her har redaktørene i gjennomsnitt 607.000 kroner.

Litt mer har redaktørene i Nordland, der gjennomsnittsinntekten er 617.000 kroner.

Redaktørens lønn skal gjenspeile ansvaret som ligger til stillingen, økonomien til mediehuset, lokale forhold og lønnsnivået ellers i bedriften.

Hanna Relling Berg

Om vi ser på mediantallene er Oppland fylket som kommer dårligst ut med 455.000 kroner. I samme fylke er gjennomsnittsinntekten 703.000 kroner.

Sogn og Fjordane og Trøndelag er de to eneste andre fylkene der medianinntekten faller under 600.000 kroner: I førstnevnte er tallet 568.000 kroner og i sistnevnte 593.000 kroner.

NRs Hanna Relling Berg peker på geografi og mediehusenes størrelse som årsaker til forskjellene.

– Slik vil det være, fordi redaktørens lønn skal gjenspeile ansvaret som ligger til stillingen, økonomien til mediehuset, lokale forhold og lønnsnivået ellers i bedriften. Når de største mediehusene ligger i Oslo, er det ikke overraskende at lønnsnivået i hovedstaden er høyt. Fordelen med åpne skattelister er nettopp at alle slike forhold er gjennomsiktige, skriver Berg i en e-post til Journalisten.

Hun understreker samtidig at NR ikke er en fagforening som forhandler lønn på vegne av medlemmene.

Formuestoppen

Redaktørenes gjennomsnittlige formue er på 3,7 millioner kroner, men her trekker nyinnmeldte Trygve Hegnars 719 millioner kraftig opp. Hegnars holdingselskap Periscopus gikk med 58 millioner kroner i underskudd i fjor, men står oppført med en kontantbeholdning på 612 millioner kroner ved sist årsskifte.

Om vi fjerner Hegnar, har resten av redaktørene i gjennomsnitt 898.000 kroner i skattelignet formue.

Kapital-redaktør ligger på formuestoppen i Norsk Redaktørforening. Arkivfoto: Glenn Slydal Johansen
Kapital-redaktør ligger på formuestoppen i Norsk Redaktørforening. Arkivfoto: Glenn Slydal Johansen

Men også mange andre med formuer trekker opp. Medianformuen, altså formuen til den midterste i utvalget, er nemlig 0.

Bak Hegnar er lettlestavisen Klar Tales redaktør Gøril Huse den med størst formue med 45 millioner kroner. Da Journalisten omtalte redaktørenes aksjeinnehav for tre år siden, beregnet Journalisten Huses aksjeverdier til 10 millioner kroner. Verdien ligger nå, som den gang, i Larvik-selskapet VP Eiendom AS.

Minervas Nils A. Andresen har 34 millioner kroner i ligningsformue og avisinvestor og Akers Avis Groruddalens 86 år gamle ansvarlige redaktør Hjalmar Kielland, har 26 millioner kroner.

Det er 80 av de 258 redaktørene som er registrert med formue.

Om undersøkelsen

Journalisten har fått innsyn i Norsk Redaktørforenings medlemsliste, og filtrert denne til kun å vise ansvarlige redaktører, redaktører, nyhetsredaktører, kringkastingssjef og sjefredaktører. Deretter er listen vasket slik at vi har inkludert dem som er oppført som redaktører, men som egentlig er ansvarlig redaktør. I publikasjoner med flere redaktører er kun ansvarlig redaktør beholdt.

Ettersom vi har vasket ansvarlig redaktør mot dagens situasjon, har vi beholdt dagens ansvarlige redaktør, slik at for eksempel Alexandra Beverfjord er med i utvalget som dagens ansvarlig redaktør i Dagbladet selv om hun var nyhetsdirektør i NRK i fjor. Tilsvarende er avgåtte John Arne Markussen utelatt.

Vi har så matchet ligningstallene fra Skatteetaten med den vaskede listen. Rett person er identifisert ved bruk av Journalistens arkiv, Brønnøysundregistrene, Proff.no, Atekst, Facebook og telefon - og generelle nettsøk.

Når det gjelder sted, er det fylket til publikasjonen som er registrert, ikke bosted til den ansvarlige redaktøren.