Trond Idås, rådgiver i NJ, sier det fortsatt er mange som ikke varsler om seksuell trakassering.
Arkivfoto: Kristine Lindebø
Tiltak mot seksuell trakassering nytter
Flere har opplevd seksuell trakassering i bedrifter som ikke har satt inn tiltak.
– Vi ser heldigvis at i de redaksjonene de har hatt møter og tatt tak i rutiner, er det færre som sier de har opplevd seksuell trakassering, sier Trond Idås, rådgiver i Norsk Journalistlag (NJ).
Han har sett nærmere på resultatene fra undersøkelsen om seksuell trakassering i mediebransjen som ble lagt fram i januar. Dette var en oppfølging av en lignende undersøkelse som ble gjort i 2017.
Idås har nå kun sett på svar fra medlemmer av NJ (2355 svar).
Han har funnet en sammenheng mellom omfanget av seksuell trakassering og bedriftenes innføring av tiltak, eller mangel på det. Endring av varslingsrutiner og interne møter om temaet, har vært de vanligste tiltakene.
Én tredel ikke innført tiltak
Av NJ-medlemmene som har svart på undersøkelsen, sier 64 prosent at redaksjonene har satt i gang ett eller flere tiltak siden forrige undersøkelse. 36 prosent svarer at de ikke har innført noen tiltak.
To prosent har opplevd seksuell trakassering. De stedene det ikke var innført tiltak, var det tre prosent som hadde opplevd det samme.
Når man bare ser på de midlertidige ansatte, har sju prosent opplevd seksuell trakassering i bedrifter som ikke har innført tiltak. Fire prosent har opplevd det samme i bedrifter som har innført tiltak.
Tafsing og blikking
Gjentakende kommentarer, tafsing og blikking er det mest omfattende problemet, ifølge undersøkelsen.
– Forskning på seksuell trakassering viser at kvinner og menn har ulik opplevelse av hva som er trakasserende, så vi behøver å få bevisstgjort at det ikke er greit å komme med kommentarer, ta på, eller stirre, sier Idås.
Han mener dette handler om ukultur, sånn at tiltak som er ment for å endre holdninger, kan fungere.
Likhet med amerikansk filmbransje
Selv om undersøkelsen fra 2019 viser at tiltakene fungerer, er det fortsatt et stykke igjen før mediebransjen kan si seg fornøyd, mener Idås.
– Det er fortsatt mange som ikke varsler, mange sier at det er fordi de frykter represalier.
Han mener det er likheter mellom seksuell trakassering i mediebransjen i Norge og i filmbransjen i USA, der metoo-bevegelsen først startet. I filmbransjen var folk redde for å si ifra fordi de kunne miste en rolle, mens denne undersøkelsen viser at folk er redde for at de ikke får forlenget en vikarkontrakt eller får spennende oppdrag.
– En firedel av de som har opplevd trakassering er typiske metoo-saker, der en leder er involvert. Det er relativ høyt med tanke på hvor få ledere det er i forhold til øvrige kollegaer. Det er noe med maktposisjonen som gjør at man får denne typen saker.
Det er også flere som har opplevd uønsket seksuell oppmerksomhet i bedrifter som ikke har innført tiltak.
Det kommer tydeligst fram når man bare ser på kvinnene. Da ha 37 prosent opplevd uønsket seksuell oppmerksomhet på arbeidsplasser som ikke har innført tiltak, men 33 prosent har opplevd det samme på arbeidsplasser som har innført tiltak.
