Menn nevnes dobbelt så mange ganger som kvinner i landets største aviser

Hvordan står det til med likestillingen i norske nettaviser?

Likestillingsboten Prognosis.se kan gi oss en liten pekepinn.

Hvert femte minutt sjekker den norske nettaviser og teller antall ganger kvinne – og mannsnavn nevnes.

Halvparten så viktig

For 14 av landets største aviser var prosentandelen på antall ganger kvinner ble nevnt 34 prosent i ukene to til åtte i 2023. Det vil si at menn nevnes nesten dobbelt så mange ganger enn kvinner.

Best ut av de fjorten kommer Dagbladet. Det hadde et snitt på 41,9 prosent, rett bak dem ligger Tønsbergs Blad med 40 prosent.

I bunnen av lista finner vi Bergens Tidende og E24 med 30,1 prosent, Nettavisen med 29,1 prosent og Dagens Næringsliv (DN) med 27,1 prosent.

«Media er med på å forme hva vi tenker er viktig og hvordan vi ser på verden. Denne statistikken fra dette verktøyet viser en realitet hvor vi tenker at menn er to ganger så viktig som kvinner», står det skrevet under resultatet på siden denne dagen.

Altfor dårlig

Redaktør i DN, Gry Egenes, mener dette er en permanent utfordring som avisa har jobbet mye med, og som de fortsatt jobber med.

Hun synes likevel ikke det er bra nok med en så lav kvinnelig representasjon i spaltene.

– Aller først vil jeg si at det er altfor dårlig. Dessverre er det jo sånn at mange av de naturlige menneskene vi intervjuer, toppsjefer, eksperter eller investorer, fortsatt er menn, sier hun til Journalisten.

DN-redaktøren mener det er vel så viktig å lage en avis som kvinnelige lesere synes er interessant. Redaksjonen jobber derfor aktivt med stoffområder som de vet kvinner er mer interesserte i, som arbeidsliv og likestillingsproblematikk.

Egenes forteller at har aksjoner internt for å se om det er noen områder hvor kvinneandelen kan økes, og de har opprettet en Facebook-gruppe som de bruker aktivt til å lete etter kvinnelige kilder.

– Men så ser vi for eksempel at kvinneandelen blant Sveits-flytterne er høy. Det har vi dekket veldig tett. Men de lar seg jo dessverre ikke intervjue.

– På ekspertområder ser vi at det stadig kommer flere kvinnelige analytikere til, det utvikler seg i en retning mot mer og mer likestilling også blant kildene. Det er kjempebra, legger Egenes til.

Tregt men fremover

– Den aller første undersøkelse jeg gjorde på dette var i 1989-90, det snegler seg fremover. Hvorfor går det tregt, og hvorfor går det fremover?

Professor ved Oslo Met, Elisabeth Eide, tar seg tid til å både svare på og stille spørsmål når Journalisten ringer.

– Vi begynner med det positive. Hvorfor går det fremover? spør hun og svarer:

– Blant annet fordi det har vært oppmerksomhet rundt fenomenet underrepresentasjon i mediene. Det gjelder ikke bare kjønn, det gjelder også andre grupper og minoriteter.

Hun legger til:

– Det går fremover delvis på grunn av forskningsoppmerksomhet, og dermed også økt oppmerksomhet fra mediene selv. En annen grunn er at antall kvinner innenfor redaksjonene øker. Vi har vel kanskje aldri hatt så høyt antall kvinnelige sjefredaktører i mediene som nå?

Noen redaksjoner teller og ser hvordan det ligger an, andre redaksjoner har egne lister med navn på kvinner de kan spørre, forteller Eide.

– Vi har også fått flere kvinner som forbilder, både innenfor minoritetsmiljøer, akademia, og næringslivet, alle disse faktorene har bidratt til at det går framover, mener hun.

– Så til årsakene til at det går så sent. Det sitter vel ennå noe igjen i veggene i redaksjonslokalene. Konvensjoner om at man får kjappere kontakt med menn enn kvinner, at de «vante kildene» leverer bedre. Samtidig er journalistikken topptung, særlig da i næringslivet, men også til dels i byråkratiet, der ser det ut til å være flest menn.

Kulturen endres

Eide trekker også fram at kvinner stiller større krav til seg selv for å kunne gå ut med synspunkter, at det fortsatt er noen kvinner vegrer seg mer enn menn for å stå fram.

– Den «selvsagte mannen» er på retur, samtidig som det er mange flere kvinner enn før som står frem på et bra nivå og gjør det godt. Det at det går fremover tyder på at den redaksjonelle kulturen er i ferd med å endres.

– Men som sagt, det går tregt, og det er fortsatt noen felter som er unødvendig mannstunge, som næringsliv og sport, sier hun og avslutter med et siste spørsmål:

– Jeg ser det veldig lenge siden vi hadde en større konferanse om kjønn i media, det hadde kanskje vært en tanke å dra det i gang igjen for å gjøre opp status?

Selv om tallene ikke er så jevne som mange skulle ønske, har mediebransjen jobbet for å få en jevnere kjønnsbalanse i redaksjonene og blant medieledere de siste årene.

Mange redaksjoner har blitt langt mer bevisste på dette og kjønnsbalansen har blitt bedre, både blant de redaksjonelt ansatte og blant lederne deres, om man ser bort fra fotoredaksjoner, hvor kun 19 prosent av de ansatte er kvinner vel og merke.

I fjor skrev Journalisten om NRK som kunne skilte med en meget jevn kjønnsbalanse blant nyansatte, og i 2020 kom nyheten om at det er 25 prosent flere kvinner i mediebedriftenes ledergrupper.

LES OGSÅ:

KK-journalisten deler detaljer fra eget sexliv i ny podkast: – Tenker sjelden før jeg snakker