I forkant av landsmøtet for Norsk Journalistlag (NJ) i vår, er det duket for regional samling i NJ Nord den 20. februar.
Der er det planlagt en debatt om hvordan Helse Nord, og dermed Universitetssykehuset i Nord-Norge (UNN), har besluttet å ikke lenger gi ut pasientopplysninger om skadegrad til pressen etter ulykker.
Om debatten blir gjennomførbar gjenstår å se, for foreløpig er det ingen fra UNN eller andre helseforetak i regionen som ønsker å stille.
Leder i NJ Nord, Ann-Kristin Hanssen, beskriver hele situasjonen som merkelig.
– Jeg er veldig paff, må jeg ærlig innrømme. Vi inviterer til samling uansett, men det blir ikke debatt hvis vi ikke har motstemmer.
Før jul sendte Helse Nord ut en pressemelding hvor det ble opplyst om at sykehusene i regionen som hovedregel ikke lenger skal gi ut opplysninger om skadeomfang etter ulykker.
Praksisen er ikke ny, og flere helseforetak rundt om i landet har gjort samme grep. Noe som skaper hodebry for pressen:
– Det er en del av samfunnsoppdraget vårt å fortelle om konsekvensene ved ulykker. Det er mange ledd i enhver ulykke man kan ettergå, men da er det en forutsetning at man vet følgene av ulykka, sier Hanssen til Journalisten.
«Ønsker ikke å stille»
Da NJ Nord hadde slått fast at regionsamlingen var en gyllen anledning til å diskutere endringen, tok de kontakt med UNN. Svaret de fikk fra kommunikasjonsavdelingen, som Journalisten har fått se, gjorde Hanssen ganske rystet.
I eposten skriver UNN at saken er diskutert med andre helseforetak i Helse Nord, og at de «ikke ønsker å stille til debatt med journalister om denne
saken nå».
Begrunnelsen er at beslutningen uansett ikke vil gjøres om på, og at det handler om taushetsplikt og personvern for pasientene.
«Vi tenker at det ikke gagner saken å diskutere dette mer nå ettersom det ikke vil føre oss i noen retning med tanke på andre løsninger på saken», skriver UNN, og legger til at de gjerne tar en prat etter at ordningen har fungert en stund.
– Vi synes det er veldig rart at de ikke vil diskutere med journalister. Politikerne diskuterer jo avgjørelser selv om de har bestemt seg, sier Hanssen.
– Ikke hensiktsmessig
Kommunikasjonssjef ved UNN, Hilde Pettersen Kvalvik, presiserer overfor Journalisten at denne beslutningen er gjort i felleskap med alle helseforetakene i regionen, inkludert Helse Nord.
– Sykehusene i nord er samstemt om at dette ikke er riktig tidspunkt for mer debatt med journalistene om denne endringen. Vi har hatt dialog med Redaktørforeningen i nord før vi innførte nye rutiner. Vi har stilt opp i ulike mediekanaler for å begrunne hva som ligger bak endringen og hvorfor vi gjør dette, skriver Kvalvik i en epost til Journalisten.
Hun mener info-lukkingen har støtte i befolkningen:
– Vi er trygge på at pasienter og befolkningen i stor grad forstår og ønsker velkommen denne endringen ut fra det vi har sett i kommentarfeltene til mediesakene som ble publisert ved juletider.
Derfor ser ikke helseforetakene i Nord-Norge det som hensiktsmessig å debattere en ordning som allerede er innført. En ordning som mange andre sykehus i landet har praktisert i flere år, med samme begrunnelse som UNN:
Taushetsplikt knyttet til pasientinformasjon.
– Vi tenker at det er mer verdifullt å diskutere saken igjen når det har gått en tid og vi har gjort erfaringer både i mediehusene og sykehusene.
Etterlyser motstemmer
Etter at UNN og de øvrige helseforetakene sa nei til å delta i debatten, gjorde NJ Nord også et forsøk på å invitere kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen samt helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol.
De hadde ikke mulighet til å stille. Forståelig nok, mener Hanssen.
– Nå har vi en debatt uten deltakere som kan forklare bakgrunnen for endringen, og uten noen som er kritiske til at mediene skal få disse opplysningene.
Arrangøren etterlyser alternative stemmer til helseforetakene. Kanskje noen som har opplevd å bli skrevet om etter en ulykke, uten å ha villet det selv, foreslår NJ Nord-lederen.
– Da kan vi i hvert fall få en motstemme – noen som er uenig med oss journalister og redaktører.
Ikke snakk om identifisering
Som følge av at flere sykehus har endret informasjonspraksis de siste årene, har Norsk Redaktørforening (NR) nylig utarbeidet en veileder med innsynsråd ved ulykker.
I omtalen av skadde personer råder NR blant annet journalister til å få muntlig informasjon fra politiet på åstedet. Det frykter Hanssen at kan føre til mye feilinformasjon.
– Nå pålegger jo sykehusene politiet å gi ut helseopplysninger. Hvordan skal politiet kunne vurdere hvor alvorlig skadeomfanget på personer er i en ulykke?
Til det svarer kommunikasjonssjefen ved UNN at det må være en misforståelse.
– Politiet har ansvar for informasjon som de deler med media etter ulykker, men de bestemmer selv hvilken informasjon de vil dele med offentligheten, skriver Kvalvik.
Taushetsplikten
NJ Nord-lederen reagerer også på at sykehusene begrunner endringen i taushetsplikten.
– Ofte, i hvert fall i et lokalsamfunn, vet vi hvem det er snakk om. Jeg kommer ikke på en eneste ulykke som har skjedd i Narvik uten at vi har visst hvem de involverte var ganske kjapt etterpå, sier NJ Nord-lederen og legger til:
– Vi journalister mener at vi forvalter den informasjonen på en god måte. Det er ikke sånn at vi har identifisert eller skal identifisere ofrene.
At både journalister og andre i lokalsamfunnet vet hvem det dreier seg om, mener Kvalvik og UNN illustrerer utfordringen ved at pasientopplysninger knyttes til en allerede identifisert person.
– Det er ikke bare redaksjonen som får rede på hvem saken omhandler. Det spres fort i lokalsamfunnet også. Sykehusene vil ikke kunne gå god for at ingen vet hvem pasienten er, skriver Kvalvik til Journalisten og utdyper:
– Derfor vil det å gi ut såkalt anonymisert informasjon være umulig nettopp fordi mange vet hvem det er snakk om. For oss i sykehusene handler det om å ivareta taushetsplikt og personvern for pasienter som kommer til oss.
Til opplysning: Journalisten eies og utgis av Norsk Journalistlag.
