På NJs landsmøte på Fornebu i mars vedtok fagforeningen en endring av vedtektene om hvem som ikke er velkommen som medlem. Tidligere het det i paragraf 4a at «pressetalsmenn/kvinner, informasjonsmedarbeidere, presse- og informasjonsrådgivere kan ikke være medlem». Nå lyder bestemmelsen «personer som utfører arbeid knyttet til lobbyisme eller medierådgivning kan ikke være medlem av NJ».
Les også: Kompromiss om medlemskap
Tre måneder tidligere skrev Journalisten at NJ vurderte å droppe totalstengselen for informasjonsmedarbeidere.
Les også: Vurderer å droppe medlemsstengsel
I et brev over ni sider til NJ, skriver Albert H. Collett, som har vært journalist gjennom 35 år, at han nå melder seg ut av NJ som følge av vedtaket. Han mener fagforeningen forlot prinsipper til fordel for å inkludere et høyere antall medlemmer.
– I mitt hode skjøt NJ seg i foten 12. mars. Landsmøtet kom i skade for å forveksle taktiske avveininger med prinsipielle grensedragninger. Å vurdere et tariffkrav om å fjerne de fem nederste trinnene på en lønnsstige for å løfte de lavest lønte, er en taktisk avveining. Å flytte grensene for hvem en kaller en journalist, er et prinsippspørsmål. Dessverre for NJ og journalistikken gikk landsmøtet i surr. Det valgte å flytte grensene for medlemskap etter å ha funnet ut at mange informasjonsmedarbeidere allerede er medlemmer. I stedet for å rydde i rekkene, ble kriteriene endret og kontingentinntektene berget. Slikt kalles prinsippløshet. Det smaker ikke godt. Og kanskje verre: Det lover ikke godt, skriver Collett i brevet.
Les hele brevet her.
Vedtaket på landsmøtet var omstridt. Dagsrevy-profiler var blant dem som under møtet tok til orde mot forslaget om å åpne opp for informasjonsmedarbeidere.
Les også: Dagsrevy-profiler protesterer mot medlemsutvidelsen
Snuoperasjon
Han mener at Journalistlaget gjennomførte en «bemerkelsesverdig faneflukt» over 34 dager før vedtektsutvalget 11. desember signaliserte at de ønsket å fjerne hele paragraf 4a.
Collett viser til Journalistens sak 7. november der bare én av de 11 som svarte blant 20 landsstyremedlemmer, sa at de ikke ønsket nye kriterier. Vi hadde spurt landsstyret om de mente debatten om medlemskriteriene var noe NJ burde ta nå og 2) og om vedkommende er positiv eller negativ til å ta inn kommunikasjons- eller informasjonsmedarbeidere i NJ.
Les også: Åpen for å ta inn infofolk
– NJ-leder Thomas Spence vendte tommelen ned i begge spørsmål. Frilanser Toralf Sandåker så ingen grunn til å endre regelverket. Det gjorde heller ikke NRKJ-leder Sidsel Avlund eller Håkon Okkenhaug fra Trønder-Avisa. Sistnevnte sa det slik: «Vi jobber for å avsløre det infofolkene vil tildekke.» I tur og orden svarte de øvrige omtrent som Julie Teresa Olsen fra Stavanger Aftenblad: «Nei, jeg mener ikke det er en debatt vi bør ta. Det er viktigere enn noen gang å opprettholde et klart skille mellom journalistikk, informasjon og markedsføring,» skriver Collett i brevet.
34 dager senere gikk altså vedtektsutvalget inn for å droppe hinderet for infofolk likevel. Ifølge Colletts brev var begrunnelsen for snuoperasjonen at slike folk uansett var utelukket fordi de måtte oppylle kravet i vedtektenes paragraf 3a som krever at NJs medlemmer må arbeide på grunnlag av retten til fri informasjon og hensynet til faglig integritet.
– Ved første øyekast kan begrunnelsen virke plausibel. Men så var det den besværlige virkeligheten. For hva skjedde i løpet av disse 34 dagene? skriver Collett, som selv gir svar:
– Jo, 21. november ble NJ-leder Spence anklaget for dobbeltmoral av kommunikasjonsdirektør Rune Indrøy i TV 2. 7 av hans 11 informasjonsmedarbeidere er nemlig medlemmer av NJ.
Les også: Kritiserer NJ for dobbelmoral
Generasjonsspørsmål
NRK-journalist Annette Groth er blant dem som nevnes i brevet, og som har lest det. Hun har vært engasjert i spørsmålet mot å inkludere informasjonsmedarbeidere i NJ siden 1980-tallet.
– Jeg skjønner at man må diskutere medlemskriteriene, men jeg syns det går for langt når informasjonsmedarbeidere kan være med i foreningen, sier Groth, som onsdag signerer sluttpakke fra NRK.
– Informasjonsmedarbeidere er en annen profesjon. Man jobber for én arbeidsgiver.
– Hvorfor er det så mye sprengkraft i dette spørsmålet?
– Jeg tror det har med generasjoner å gjøre. Det ble jo et vedtak på landsmøtet, så jeg konstaterer at flertallet i NJ er uenig med meg. På 1980-tallet var situasjonen en annen, nå er vi mer presset økonomisk.
Selv vet hun ikke hva hun skal gjøre etter at hun har undertegnet sluttavtalen. Men at hun er aktuell for en informasjonsjobb, avviser hun.
– Det kommer jeg aldri til å gjøre.
Les også: Derfor er kommunikatørene uønsket i NJ
Fri informasjon
Nestleder Hege Iren Frantzen i Norsk Journalistlag (NJ) sier hun ikke har lest brevet fra Collett, men viser blant annet til at det var et enstemmig landsmøte som vedtok endringen av paragraf 4 a. Hun presiserer at paragrafen er en eksklusjonsparagraf, og fremhever innholdet i paragraf 3, som sier at medlemmer skal «arbeide på grunnlag av retten til fri informasjon og hensynet til faglig integritet i samsvar med Vær Varsom-plakaten».
Samtidig erkjenner hun at det er mulig NJ ikke har fått tydelig nok fram at medlemmer forplikter seg på paragraf 3. Hun viser også til at det ikke er på grunnlag av tittel man får medlemskap i NJ eller ikke, men på grunnlag av jobben man utfører.
– Hvis vi hadde spurt landsmøtet om kommunikasjonsmedarbeidere skulle komme inn, hadde vi fått en annen diskusjon. Vi fjernet titlene. Vi har sagt hva slags arbeidsoppgaver man ikke skal kunne gjøre, sier Frantzen.
Når det gjelder Colletts brev, som hun har fått referert deler av, sier hun det er mulig Collett ikke har fått med seg forskjellen på paragrafene, eller at NJ har vært utydelig på det.
– Medlemmene må jobbe på grunnlag av retten til fri informasjon og hensynet til faglig integritet, sier Frantzen.
Hun vil ikke uttale seg om Groth har rett i at skillet kan ha utspring i en genereasjonskløft.
– Jeg vet at mange som kommer inn i yrket i dag er godt kjent med møtet med kommunikasjonsapparatene, og som ikke applauderer det.
– Hva syns du om argumentet om at NJ har sikret kontingentinntektene?
– Det overrasker meg for det har aldri vært noe tema. Dette er et spørsmål om at vi skal organisere alle som jobber med redaksjonelt arbeid. Det har egentlig ikke vært et pengespørsmål.
Vondt
Gjennom det ni sider lange brevet argumenterer Collett for at NJ om to år bør gjeninnføre utestengelsen av informasjonsmedarbeidere
Les hele brevet her.
– Takk for meg, NJ. Selv om det gjør vondt er det best at vi skiller lag, avslutter han brevet med.
