Fra innspurten i lønnsoppgjøret NJ/MBL 2015. Til høyre MBLs forhandlingsleder Iselin Bauer Seeberg. til venstre NJ-leder Thomas Spence Foto: Hilde Tretterud
Fra innspurten i lønnsoppgjøret NJ/MBL 2015. Til høyre MBLs forhandlingsleder Iselin Bauer Seeberg. til venstre NJ-leder Thomas Spence Foto: Hilde Tretterud

Derfor ville ikke MBL gi lavlønnstillegg

Mener journalistene har så høy gjennomsnittslønn sammenlignet med andre bransjer at det ikke er riktig å gi ekstra til de som tjener minst.

Publisert Sist oppdatert

Norsk Journalistlag (NJ) og Mediebedriftenes Landsforening (MBL) ble ved midnatt onsdag enige om 3.500 kroner i generelt tillegg til alle, pluss 2 prosent økning av ulempetilleggene. Det gir et snitt på 4.030 kroner.

Journalistene krevde opprinnelig et generelt tillegg på 6.500 kroner og et økning av ulempesatsene på 3,7 prosent.

NJ fikk ikke gjennomslag for kravet om at de som ved årsskiftet hadde en bransjelønn - det vil si lønn uten overtid og eventuell bonus - på 475.000 kroner eller mindre skulle få et utjevningstillegg på 3.500 kroner.

Se Journalistens dekning av lønnsutviklingen her

Lave lønninger

Dette var ikke så mye å hoppe i taket for

Lønningene i BTs heleide lokalaviser rundt Bergen, det vil si Bygdanytt, VestNytt, Askøyværingen og Strilen, er blant de laveste i mediebransjen.  I Strilen hadde NJ-medlemmene en gjennomsnittlig bransjelønn på 441.487 ved årsskiftet, altså godt under grensen NJ trakk opp.

Ketil Tjore, klubbleder i Strilen. Foto: Bjørn Åge Mossin
Ketil Tjore, klubbleder i Strilen. Foto: Bjørn Åge Mossin

Ketil Tjore er leder av redaksjonsklubben i Strilen og styremedlem i konsernlaget NJ i Schibsted. Han har ikke mye godt å si om resultatet av årets sentrale forhandlinger.

– Dette var ikke så mye å hoppe i taket for. Det var nok ikke så mye å slåss om i år, men 3.500 kroner i generelt tillegg er ikke mye. Vi hadde forventninger om mer. Det hadde vært greit å få litt ekstra, for vi ligger lavt på statistikken og arbeidsbelastningen blir stadig større.

Tjore ser ikke for seg noen form for protestaksjon mot resultatet av mellomoppgjøret.

– Det er ikke så mye å protestere på. Når NJ ikke oppnådde mer enn de gjorde sentralt får vi håpe at vi kan få noe mer lokalt.

Liten betalingsvilje

Dag Idar Tryggestad, klubbleder i Bergens Tidende og sentralt tillitsvalgt i Schibsted Norge, sier at han har forståelse for at det er krevende å hente ut penger i det økonomiske farvannet som både mediebransjen og samfunnet for øvrig befinner seg i.

– Umiddelbart vil jeg si at jeg gjerne skulle sett at det var noen ekstra penger til de lavtlønte. De sentrale oppgjørene er viktige for mange av de små redaksjonene. Det har vært liten betalingsvilje i de små avisene, sier Tryggestad.

NJ-leder Thomas Spence sier at han også er skuffet over den manglende forståelsen for lavlønnskravet.

– Vi mener utjevningskravet var viktig og rettferdig og at bedriftene det gjelder har økonomi til bære det. Men arbeidsgiverne avviste kontant å snakke om verken summer eller modell. De ønsket ikke utjevning.

– Var ikke utjevningstillegget verdt å streike for?

– Vi foretok en helhetsvurdering. NJ fikk gjennomslag for to av sine tre krav, ved at vi klarte å sprenge nullen og få et generelt tillegg på 3.500 kroner og en økning av ulempesatsene med 2 prosent. 3.500 kroner er det største generelle tillegget noen har oppnådd i årets mellomoppgjør.

Spence minner om at det nå skal gjennomføres reelle lokale forhandlinger. Han håper at redaksjonsklubbene kan sørge for den utjevningen MBL ikke var villig til å gå med på landsbasis.

NJ har ikke bundet seg til noen total ramme for årets mellomoppgjør, og heller for de lokale oppgjørene. MBL på sin side har regnet seg fram til en ramme på 2,7 prosent.

– Ville blitt galt

MBLs forhandlingsleder Iselin Bauer Seeberg sier til Journalisten at MBL allerede har en lavlønnsmodell som legges til grunn i oppgjørene mellom Næringslivets Hovedorganisasjon og arbeidstakergrupper som er organisert i LO og YS.

For oss er det umulig å gå med på en annen lavlønns-variant enn den vi har

– For oss er det umulig å gå med på en annen lavlønnsvariant enn den vi har. Det ville vært et problem både i forhold til modellen og til nivået. Vår modell går på overenskomstnivå. Det vil si gjennomsnittslønnen på områder som helhet og ikke på enkeltpersoner som har en lavere lønn enn et visst nivå. Da vil vi i tilfelle gå inn og regulere enkeltpersoners lønn, og det blir galt å gjøre fra sentralt hold. Det er bedre å gi et flatt tillegg til alle enn å blande oss inn i det man skal forhandle om i de lokale lønnsoppgjørene.

Høytlønnsgruppe

I tillegg mener Seeberg at det prinsipielt ville vært helt feil av MBL å operere med noe som er en lavlønnsvariant på et område med så høy gjennomsnittslønn som journalistene har. Ved årsskiftet var gjennomsnittlig bransjelønn for NJ-medlemmene i avisområdet, som ble lagt til grunn for NJ/MBL-oppgjøret, på 561.778 kroner, mens lavlønnsgrensen for tariffavtaler i LO- og YS-områdene er trukket ved 388.013 kroner. For med en snittlønn under dette nivået får alle et tillegg, uavhengig av hva den enkelte tjener, sier Seeberg

– Journalistene har en lønn som ligger nesten 200.000 kroner over det nivået der lavlønnsgrensen er trukket ellers, og det blir fullstendig feil å operere med lavlønnsvarianter for en gruppe som ligger på et så høyt lønnsnivå.

Slik MBL ser det tjener altså journalistene for godt som yrkesgruppe til at det vil være riktig å gi noe ekstra til dem med lavest lønn i bransjen.

Les også: VG er tilbake på lønnstoppen