Pengene tok slutt, men nå tror Faktisk-sjefen at Verifiserbar kan bli permanent

Faktisk verifiserbar – samarbeidsprosjektet i regi av Faktisk.no som ble satt sammen i hui og hast da krigen i Ukraina brøt ut – ble stoppet i januar i år da finansieringen tok slutt.

Mandatet var å løse medienes akutte behov for kompetanse til å verifisere video og bilder fra Ukraina, men nå håper prosjektlederen at Verifiserbar kan bli noe bredere.

– Vi ser på hva som skal prioriteres for at dette kan bli mer permanent, hvis det er interesse for det, sier en optimistisk Faktisk-sjef Kristoffer Egeberg.

Siden nyttår har han tatt en grundig gjennomgang av interessen og muligheten for å fortsette. Nå jobber han med å finne en plan for langsiktig finansiering.

Driften av Faktisk verifiserbar vil koste tre millioner kroner i året.

– Det burde ikke være en avskrekkende sum for en bransje som står overfor store utfordringer knyttet til KI-genererte bilder, nyhetsmanipulering og desinformasjon.

Desinformasjon og påvirkning listes for øvrig som de første av tre hovedtrusler mot mediebransjen i NRKs åpne trusselvurdering for 2022.

Håper på oppstart i 2024

Fjorårets drift av prosjektet var finansiert med midler fra Fritt Ord, vederlagsfondet til Oslo Redaktørforening og Stup-ordningen, i tillegg til mediene som bidro med ansatte.

Nå gjelder det å finne ut av hvem som kan være villig til å finansiere fortsettelsen i strammere økonomiske tider, sier Egeberg.

Slik jobber journalistene i Faktisk verifiserbar

– Her må det en bredere koalisjon til for å sikre en mer langsiktig modell. Det gjelder ikke bare finansieringen, men også bemanning.

I løpet av fjoråret var 32 journalister, fotografer og utviklere fra ulike mediehus innom prosjektet og tok med seg verdifull kompetanse tilbake til egne redaksjoner.

Dersom det blir bestemt at prosjektet skal videreføres, er håpet å komme i gang i starten av 2024. Tanken er å beholde systemet med journalister på hospitering fra ulike redaksjoner.

– Verifiserbar var og er helt unikt i verden. Jeg tror jeg med sikkerhet kan si at ingen andre i verden har samlet 12 konkurrerende medier til å jobbe sammen og dele ressurser på vegne av hele bransjen, sier Egeberg.

Vil øke potensialet

Behovet for verifiseringskunnskap strekker seg langt utover krigen i Ukraina, og metodikken blir stadig viktigere i møte med kunstig intelligens, sier Egeberg.

– Metodene våre viser seg å være nyttige i alt fra Nord Stream-beskyldningene til reinsdyr på Fosen og jordskjelvet i Tyrkia og Syria. Her ligger det et enormt potensiale.

Han trekker frem en av prosjektdeltakerne, TV 2s Rano Tahseen, som nylig brukte verifiseringsmetodene fra prosjektet til å avsløre hvordan flere russevideoer ble fremstilt feil. Avsløringen har ført til at politiet startet etterforskning.

Dersom Faktisk verifiserbar kommer i gang igjen, vil prosjektlederen øke potensialet gjennom samarbeid med andre yrkesgrupper.

I høst fikk Verifiserbar-desken i gang et samarbeid med doktorgradsstipendiat Sohail Ahmed Khan, som jobbet parallelt med redaksjonen for å utvikle mer effektive verifiseringsverktøy.

– Tenk deg om tre eksperter på kunstig intelligens fikk jobbe sammen med landets fremste journalister i et helt år. Det er det jeg ser for meg for Faktisk verifiserbar i fremtiden, avslutter Egeberg.

LES OGSÅ:

Utviklerduo skal gjøre visuell journalistikk mer tilgjengelig