Avansert data, flinkere til alt, transparens og spesialisering. Vi har bedt noen kolleger synse om fremtidens journalistikk

Dagens Næringsliv har satset bevisst på gravende og undersøkende journalistikk i flere tiår, i stor grad kanalisert til featureredaksjonen som jobber med Magasinet på lørdager. Redaksjonen og enkeltmedarbeidere i DN har sanket fem Skup-priser og en rekke diplomer siden gravestiftelsen ble startet i 1990.

Gry Egenes har vært fast ansatt i DN siden 1989 og har ledet featureredaksjonen siden 1996.

– Hva mener du blir viktig for utførelsen av undersøkende journalistikk i årene som kommer?

– Med politikere som gjør alt for å undergrave faktasjekkende medier og helt nye leservaner digitalt, får vi nye utfordringer. Det blir enda vanskeligere å nå fram med kompliserte historier, så utforming og formidling  blir avgjørende. At vi er presise, etterrettelige og transparente blir enda viktigere enn før.

– Hvilke verktøy MÅ gravejournalister kunne bruke?

– Det er opplagt at journalister må bli flinke til å utnytte alle de mulighetene for graving og formidling som det digitale gir oss. Det står vel i alle jobbannonser nå. Det aller viktigste flinke gravejournalister deler, er likevel en enorm kreativitet og evne til å sette seg inn i nye og usannsynlige ting.

– Hvordan tror du utviklingen blir for undersøkende journalistikk som redaksjonelt satsingsområde, sett i forhold til teknologisk utvikling og økonomiske rammer?

– Vi har krevende år foran oss siden hele medieøkonomien legges om. Når Trump-bråket gir New York Times 300 000 abonnenter på et kvartal, gir det likevel et slags håp. Vi ser det samme i DN. Leserne liker den kritistiske og undersøkende journalistikken, slår Egenes fast.

Vil søke spesialister

Fotojournlalist Kyrre Lien ble tidligere i år kåret til en av Europas mest nyskapende, unge entreprenører av Forbes. I disse dager har han åpnet en utstilling på Youngstorget i Oslo om nettkrigerne, samt en dokumentar i VG om internasjonale nettroll.

LES OGSÅ: Etter tre år og titusener nett­kommen­tarer er Kyrre Lien snart klar med sitt nye prosjekt

– Utfordringen er å trenge igjennom støyen med gjennomarbeidet og god fotojournalistikk. Det er dessverre også liten ny-rekruttering av fotojournalister inn i redaksjonene, samtidig som mange kutter i antall fast ansatte fotografer. Jeg tror vi må være flinkere med å kreve plass i redaksjonene og bevise at vi er flermediale, moderne journalister som forteller historier på en visuell måte. Vi har både en strukturell utfordring og en faglig utfordring.

Lien tror vi i tiden som kommer vil se flere fotojournalister som er flermediale og jobber med egne prosjekter. Med ytterligere nedskjæringer i redaksjonene handler det om spisskompetanse, tror han.

– Redaksjonene vil i større grad hente inn ekstern spisskompetanse når de trenger den. Som den beste portrettfotografen. Eller den beste VR-fotografen.

Lære nye plattformer

Konserndirektør Ingrid Skogrand i Aller Media brenner for god journalistikk, gode historier og innhold som ikke er kjøpt og betalt. Det tror hun er avgjørende for å beholde den posisjonen mediebransjen har. 

– Det blir viktig å jobbe innovativt med nye annonsørplattformer og annonseløsninger, men jeg har tro på et klart skille. Å holde etikken høyt er essensielt i lønnsomhetsutfordringene. Journalistikken vil spille en rolle også i fremtiden, men vi må endre oss og være lydhøre for brukernes behov.

Skogrand mener alle journalister må lære seg alle nye plattformer, diskutere dem og være nysgjerrig på alt som er nytt. Sosiale medier, SEO og nye digitale verktøy er muligheter, ikke trusler.

Hun påpeker samtidig at det er viktig å huske at god journalistikk er god journalistikk, uavhengig av plattform. Et godt kildenettverk, kritisk sans og evne til å engasjere vil alltid være grunnleggende valuta.

– Er det en ting som er sikkert i denne bransjen, er det at den er i kontinuerlig endring. Jeg tror endringstakten bare vil fortsette. Vi vil kanskje komme ut sjeldnere på papir, men papirformatet vil fortsatt finnes på markedet. Bransjens egen vilje og evne til innovasjon vil være avgjørende. For det er svært mye som er positivt. Innholdet vårt kan få fantastisk digital distribusjon. Det gir oss mange nye muligheter.

Hard kamp om brukerne

NRKs Sidsel Wold var Midtøsten-korrespondent fra 2007 til 2011. I fjor fikk hun jobben som korrespondent i Istanbul. Hun synes det er oppmuntrende at det satses på utenriksjournalistikk. I en tid hvor andre bygger ned, er det viktig at NRK har folk tilstede. Selv om reportasjereisene nok er kortere nå enn før på grunn av økonomien.

Noe hun tror vil endre seg med faget er formen. Hun jobber hele tiden med språket for å fornye seg. Det er viktig å være en god historieforteller. God historiefortelling går aldri av moten, påpeker Wold. 

Hun håper ikke det blir flere live-sendinger i fremtiden. For selv om det er morsomt med live, synes hun det er synd om det går ut over reportasjene.

– For det er de folk husker. Det er jo mer spennende å høre tyrkere selv fortelle sin oppfatning av noe, enn å høre meg fortelle om det. 

I fremtiden tror hun utenrikskorrespondenten må jobbe kjapt på nett og kunne forklare enkelt. Sosiale medier-videoer lages på desken hjemme, men det er også noe nytt.

– Jeg merker at kampen om brukerne er hardere nå enn sist jeg var ute. Folk er på vei bort fra TV. 

Mer avansert data

Medieforsker Lars Nyre ved Universitetet i Bergen mener det som blir viktig for journalistfaget i fremtiden er å fortsette å være kritisk til samfunnsutviklingen, å ikke stole på noen og å tørre å skrive det som er sant.

Journalistenes viktigste verktøy i fremtiden mener han vil fortsette å være tastatur, kamera og mikrofon fordi skrift, bilde og lyd aldri vil gå av moten som virkemidler i journalistikk.

– Hvordan vil utviklingen gå videre?

– Slik den historiske utviklingen har vært de siste 20 til 30 årene er det lett å bli teknologisk determinist. Jeg tror at utviklingen vil gå videre med stadig mer avanserte dataprosesser, som integreres stadig nøyere inn i livene våre. Det gjelder å følge med, og lage antiprogram mot de verste utslagene, sier Nyre.

Utvikler Gunnar Aarstrand Grimnes i IT-selskapet Bakken & Bæck har utviklet NTBs fotballrobot. Han sier at han selv og NTBs robotredaktør Magnus Aabech er eksempler på at roboter også skaper jobber. Men på sikt vil han heller ikke utelukke at roboter kan erstatte menneskelige journalister.

– Jeg kan ikke garantere at robotjournalisten ikke tar noen jobber på sikt. De frigjør tid til mer interessant arbeid. Men om det faktisk blir sånn, vet jeg ikke. Jeg er teknologioptimist. Det ligger i jobben.

Vanskelig å spå

For digitaljournalisten forventer VGs journalist og programmerer Dan Kåre Engebretsen at ting vil fortsette å gå fortere i fremtiden.

– Jeg tror du må tenke mer og mer utradisjonelt i måten du formidler sakene på. Det blir ikke færre kanaler å forholde seg til.

– Er det mulig å kunne klare å forholde seg til mer?

– Det er vanskelig, og det blir spennende å se. Det ligger en utfordring der. Men det er opp til sjefene hvordan de vil organisere nyhetsrommet i fremtiden.

Engebretsen skuer 10 år tilbake og tenker på Iphonens ankomst og Facebooks spede begynnelse.

– Den teknologiske utviklingen går i rakettfart. Det er vanskelig å spå noe annet enn at det kommer til å se helt annerledes ut enn i dag. Det viktige er at du må være veldig endringsvillig og ta ting kjapt.