Butenschøns erkjennelser

Omtrent som i en rettssal. I hvert fall i noen rettssaker, var det under fredagens late night på Skup et underlig ønske fra hovedpersonen om ikke å refere fra et intervju utenfor storsalen. Og som i noen rettssaker ble forklaringen gitt på forhånd, på video. Trolig for å skåne den tiltalte.

Selv om mediene allerede hadde dømt og funnet skyldig i den groveste synden en bladfyk kan begå: å kle seg i andres fjær. Ikke bare kle seg i dem, men rett og slett rappe de fineste plaggene deres.

Klart det er forståelig at man da ikke er spesielt lysten på å møte over 550 tidlligere kolleger på selveste gravekonferansen. Arrangert av stiftelsen han selv satt som nestleder i.

Daniel Butenschøn valgte i stedet å svare i et videoinnslag han ikke ville skulle refereres utenfor salen. Henstillingen ble formidlet av programleder og intervjuer Fredrik Solvang og Skups ledelse.

Aldri før har norsk presse fersket en kollega i så omfattende tyveri og juks som de gjorde med Butenschøn.

Han har ikke noe godt svar på hvordan han havnet der. Det han har gjort er dumt og tilliten er misbrukt. Han er ikke en person som synes å bære overdreven preg av det som ble rullet opp sensommeren i fjor. 

Det er klart han visste det kunne få konsekvenser. Det er klart at han kunne latt være. Forklaringene på hvorfor dette skjedde må vi vente en stund på. Kanskje er det vanskelig å finne dem, svarene.

Han sa i det aller første intervjuet med Journalisten da den første forfalskningen i DN ble kjent, at han hadde driti seg ut. Han sa også at det var bare det ene tilfellet. Til undertegnede sa han også at han ikke hadde noe svar på hvorfor han hadde gjort det.

Les også: – Jeg har driti meg ut!

Butenschøn ble tatt med buksene langt nede og det var ikke hans egne bukser, men noen andres. Han visste det var mulig å bli tatt. Han manglet refleksjoner i det journalistiske arbeidet. Han ble grepet av andres staffasje. Deres fjærprakt passet så flott i hans arbeid.

Løgn er ikke uvanlig, små hvite løgner. Så også for Butenschøn. Kanskje sitter de løsere for ham enn for andre. Noe godt svar synes han ikke å ha selv. Kanskje lyver han? Men han tror ikke det bor en patologisk løgner i seg.

Det var nok ikke den rette profesjonen han dreit seg ut i. Trykket ble enormt. Det er få forunt å bli hengt til tørk slik han gjorde. Han ble rådet om at han ikke måtte forvente å bli skånet.

– Det er uansett utrolig vanskelig å si noe i en slik situasjon. Alt jeg sa kunne bli tolket som unnskyldninger og bortforklaringer. Det vil jeg ikke. Derfor velger jeg også bare å snakke med deg om dette.

Å misbruke kollegers tillit gir ingen hederlig omtale. Uansett hvor stolt man er av store deler av arbeidet sitt. Det havner i skyggen av det andre. Det dumme og journalstisk utilgivelige.

For kollegene i DN er det kanskje fint at de fikk beklagelse. Kanskje er det hult.

Etikken ble brutt jevnlig. Bruddene var åpenbare. Flere var i gråsonene. Han ønsket ikke ramme noen. Det var ikke derfor han fabrikerte. Juks er det åkke som. Derfor forstår han også at reaksjonen blir alvorlig.

Kanskje kunne pressen løftet debatten forbi Butenschøn og hans garderobe. Kanskje kunne de gjøre det til en mer prinsipiell debatt? Det er ikke sikkert sett med hans øyne at de mulighetene ble brukt.  Det ble mest en gapestokk. Men han var ikke bitter på dekningen, mest var han forbannet på seg selv. Men det kollektive presset fra mediene må ha vært enormt, i hvert fall opplevde han det slik.

Søvnen var der, men fylt av drømmer. Her dukket både Gøran Skaalmo og Knut Gjernes opp. De skulle lage dokumentar om ham, om at hans egentlige navn ikke var Daniel Butenschøn. Selsomt.

Godt er det at han også fikk støtte. Fra venner. Det hjelper, og det settes pris på. Nå oppfører han seg. Han sier han har det bra. Og at han har fått det i bakspeilet. Kanskje får han møte kolleger under andre omstendigheter.

Butenschøn ble invitert til å komme på Skup og møte sine gamle kolleger.

– Jeg fusket med sitater, men jeg er ikke pervers.

Her finner du Journalistens dekning av plagiat-skandalen.

Les også fra Skup 2016:

Slik var Heidi Blake med på å felle Sepp Blatter

10 tips til «hverdagsgraving»

Superveteranen Mette Bugge har fått et nytt liv som digital distributør

Stormark mener Furuly ikke har dekning for utsagn

Smekkfullt på gravekonferansen i Tønsberg

Kommentar: Butenschøns erkjennelser

Egenes: Fornærmende overfor alle de andre journalistene i DN

Werner: Tidspress fører til at vi blir «lurt»

Årsæther: Tror TV 2-Nyhetene vil fortsette, men kanskje ikke dagens omfang