Pressens Faglige Utvalg kommer til å behandle bruken av sitatstrek strengere i tiden framover.
Pressens Faglige Utvalg kommer til å behandle bruken av sitatstrek strengere i tiden framover.

Dette vil ikke PFU ha mer av

Hvor går egentlig grensene når etikkrøkterne varsler strengere reaksjoner på fusk og sløvhet i forbindelse med bruken av sitatstrek?

Publisert   Sist oppdatert

Den norske tradisjonen med å sette talestrek foran omtrentlige og gjerne pyntede utsagn må vike for en mer presis gjengivelse av det intervjuobjektene vitterlig sier. Det har Pressens faglige utvalg (PFU), med Alf Bjarne Johnsen i spissen, bestemt.

I et intervju med Journalisten tidligere denne uka varsler Johnsen en langt strengere praksis fra PFUs side, og det vil norske redaksjoner måtte forholde seg til for å unngå å bli felt. NRKs ledelse bestemte seg raskt for å følge opp de nye signalene fra PFU.

Les intervjuet med PFU-lederen her

I gal retning

Utviklingen er gått i gal retning når det gjelder tittelsetting og bruk av sitatstrek, mener PFU. I et forsøk på belyse temaet har Journalisten.no sett på noen eksempler. Under kan du lese både om klagesaker i PFU og noen andre tvilsomme tilfeller som ikke er vurdert av utvalget.

Se Journalistens dekning av PFU

VÆR VARSOM-PLAKATENS PUNKT 3.7

“Pressen har plikt til å gjengi meningsinnholdet i det som brukes av intervjuobjektets uttalelser. Direkte sitater skal gjengis presist.”

Les hele Vær Varsom-plakaten her

Vi starter med en fersk sak som NTB sendte ut tirsdag denne uka, med følgende tittel:

– Uløste saker går ut over andre Kripos-oppgaver

Tittelen ble gjengitt ordrett av blant andre Dagbladet.no, nrk.no, aftenposten.no og en rekke region- og lokalaviser.

Utsagnet bak sitatstreken finner man ikke igjen i artikkelen. Dermed synes det åpenbart at NTB og deres kunder synder mot punkt 3.7 i Vær Varsom-plakaten. Se faktarammen.

Mandag 21. desember publiserte Aftenposten en sak med overskriften «Våger ikke flytte hjem», om raskatastrofen i Longyearbyen. Saken er vinklet på en kvinne som ble rammet av snøraset. Av sammenhengen går det fram at Aftenposten har dekning for tittelpoenget, som et sammendrag av det kvinnen gir uttrykk for.

Faksimile fra aftenposten.no 21. desember
Faksimile fra aftenposten.no 21. desember

Det er imidlertid ikke tilfellet når aftenposten.no publiserer samme tittel med sitatstrek foran. Se illustrasjonen. I teksten uttaler kvinnen aldri ordrett det hun gjengis på i overskriften.

29 PFU-klager på 3.7

Ifølge PFU-basen har utvalget siden 1996 behandlet 29 klagesaker med påstand om brudd på VVP 3.7. 13 av klagene, altså nær halvparten, har kommet i løpet av de fem siste årene.

PFU felte redaksjonene i 13 av sakene, mens 4 saker har endt med den mildere reaksjonen «Kritikk». I flere av disse sakene er mediene felt i kombinasjon med andre VVP-punkter enn 3.7.

På PFUs møte 28. oktober 2014 endte det med fellelse for Altaposten. Klagen gjaldt en artikkel etter et kommunestyrevedtak om skolestrukturen i Alta kommune. I artikkelen er en navngitt person sitert på at hun ønsker at Elvebakken skole skulle vært nedlagt.

Kvinnen anførte at Altaposten hadde tillagt henne utsagn hun ikke har kommet med. PFU konkluderte med at Altaposten hadde tolket klagerens konkrete utsagn i retning hva hun måtte mene, heller enn hva hun sa.

Les PFUs uttalelse i saken her

Interessert i medienyheter? Lik Journalisten.no på Facebook og få nyhetene i strømmen din:

 

Skamslo eller ikke?

15. oktober 2003 hadde Rogalands Avis følgende førstesideoppslag:

«Jeg skamslo bussjåfør for 5 kr»

Saken handlet om en 16 år gammel gutt som ble nektet adgang til nattbussen fordi han manglet fem kroner til billetten. Ifølge RA nektet sjåføren ham å sitte på, hvorpå gutten kastet sjåføren over et sete og slo ham to ganger i ansiktet. Dette angret han sterkt på, gikk det fram av avisartikkelen.

Guttens mor klaget saken inn til PFU. Hun viste til at sønnen aldri hadde sagt at han «skamslo» bussjåføren. RA innrømmet at sitatet ikke var ordrett, men hevdet at det var full dekning i intervjuet for å si at gutten skamslo.

Konklusjonen i PFU ble at RA hadde brutt god presseskikk. PFU konstaterte at ordet «skamslo» ikke skulle vært brukt i tittelen, ettersom 16-åringen aldri uttalte det selv.

Les PFUs uttalelse i saken her

Fantasifull mellomtittel

22. juli 2002 publiserte Moss Dagblad et portrettintervju med en pedagogisk rådgiver som reagerte på å bli tillagt utsagn hun ikke hadde kommet med. Rådgiveren snakket om sex for 350 kroner i timen og fortalte ifølge en mellomtittel i portrettintervjuet at kundene «rødmer ukledelig» når de snakket om intime detaljer.

– Hver gang temaet om seksualitet kommer på banen, er det flere som rødmer ukledelig, lød sitatet i Moss Dagblad.

Rådgiveren begrunnet klagen slik:

«Det er ingen andre som har grunnlag for å uttale seg om menneskene det er snakk om - journalisten har ikke snakket med eller sett noen av dem. Skal det ikke være tilstrekkelig forsiktighetsregel at man er nøye med hva man sier til pressen? Kan en journalist bare finne på ting? »

PFU slo fast at formuleringen «Rødmer ukledelig» måtte oppfattes som rådgiverens utsagn og konkluderte med at Moss Dagblad hadde opptrådt kritikkverdig.

Les PFUs uttalelse i saken her

Sammendrag om sex-ansvar

Vi tar med nok eksempel som PFU ikke har behandlet. 15. oktober 2011 hadde VG dette oppslaget på førstesiden:

Faksimile av VGs førsteside 15. oktober 2011
Faksimile av VGs førsteside 15. oktober 2011

Ekspertene er enige: – Kvinner må ta mer sex-ansvar”

VG mente trolig at tittelen hadde dekning i følgende setning skrevet av journalisten i artikkelen: “Det mener en rekke samlivseksperter VG har snakket med”. I artikkelen omtales også en meningsmåling der mange menn mener at kvinnen bør komme dem mer i møte i ønsket om sex.

Altså er sitatet i tittelen VGs eget sammendrag av budskapet fra eksperter og deltakere i en meningsmåling, og ikke en presis gjengitt uttalelse eller sitat fra et dokument. Saken framstår derfor som et brudd på VVP 3.7.

Hvor kom streken fra?

Morgenbladet tok tidligere i høst opp norske mediers siteringspraksis i flere artikler (ikke åpent tilgjengelig på nett). I en av sakene om temaet forteller Svein Brurås, professor i journalistikk ved Høgskulen i Volda:

– Sitatstreken finnes bare Norge og Sverige, men det er vanskelig å vite hvorfor vi har utviklet en tradisjon som skiller seg såpass fra andre lands siteringspraksis.

Britiske og amerikanske medier bruker anførselstegn («») og siterer kildene sine ordrett.

Thore Roksvold, professor emiritus ved Høgskolen i Oslo og Akershus, har en teori om at praksisen med sitatstrek som gjengivelse av tale kommer fra norsk litteratur.

– Det kan komme fra replikkene i dramaet. I Ibsens dramaer snakker alle karakterene etter sitatstrek. Kan hende det kommer derfra, sa Roksvold til Morgenbladet.

Norske journalister står altså i prinsippet noe friere til å formidle meningsinnholdet den intervjuedes budskap, men PFU ønsker nå å skjerpe inn kravet til at direkte sitater skal gjengis presist. Ikke minst i titler, der redaksjonene ifølge PFU har hatt en tendens til å holde sin egen rygg klar ved å puttet en sitatstrek foran påstander.

– En del av vår jobb er å hjelpe intervjuobjektet å rydde vekk småord som forstyrrer mer enn det oppklarer. Sitatene blir lettere å forstå for leseren om vi fjerner dem, sa nyhetsredaktør Håkon Borud i Aftenposten til Morgenbladet. Han presiserte at man går for langt hvis meningsinnholdet blir endret.