Denne artikkelen er over åtte år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.
Annonse
Den norske tradisjonen med å sette talestrek foran omtrentlige og gjerne pyntede utsagn må vike for en mer presis gjengivelse av det intervjuobjektene vitterlig sier. Det har Pressens faglige utvalg (PFU), med Alf Bjarne Johnsen i spissen, bestemt.
Utviklingen er gått i gal retning når det gjelder tittelsetting og bruk av sitatstrek, mener PFU. I et forsøk på belyse temaet har Journalisten.no sett på noen eksempler. Under kan du lese både om klagesaker i PFU og noen andre tvilsomme tilfeller som ikke er vurdert av utvalget.
Utsagnet bak sitatstreken finner man ikke igjen i artikkelen. Dermed synes det åpenbart at NTB og deres kunder synder mot punkt 3.7 i Vær Varsom-plakaten. Se faktarammen.
Mandag 21. desember publiserte Aftenposten en sak med overskriften «Våger ikke flytte hjem», om raskatastrofen i Longyearbyen. Saken er vinklet på en kvinne som ble rammet av snøraset. Av sammenhengen går det fram at Aftenposten har dekning for tittelpoenget, som et sammendrag av det kvinnen gir uttrykk for.
Det er imidlertid ikke tilfellet når aftenposten.no publiserer samme tittel med sitatstrek foran. Se illustrasjonen. I teksten uttaler kvinnen aldri ordrett det hun gjengis på i overskriften.
PFU felte redaksjonene i 13 av sakene, mens 4 saker har endt med den mildere reaksjonen «Kritikk». I flere av disse sakene er mediene felt i kombinasjon med andre VVP-punkter enn 3.7.
Kvinnen anførte at Altaposten hadde tillagt henne utsagn hun ikke har kommet med. PFU konkluderte med at Altaposten hadde tolket klagerens konkrete utsagn i retning hva hun måtte mene, heller enn hva hun sa.
Interessert i medienyheter? Lik Journalisten.no på Facebook og få nyhetene i strømmen din:
Skamslo eller ikke?
15. oktober 2003 hadde Rogalands Avis følgende førstesideoppslag:
«Jeg skamslo bussjåfør for 5 kr»
Saken handlet om en 16 år gammel gutt som ble nektet adgang til nattbussen fordi han manglet fem kroner til billetten. Ifølge RA nektet sjåføren ham å sitte på, hvorpå gutten kastet sjåføren over et sete og slo ham to ganger i ansiktet. Dette angret han sterkt på, gikk det fram av avisartikkelen.
Guttens mor klaget saken inn til PFU. Hun viste til at sønnen aldri hadde sagt at han «skamslo» bussjåføren. RA innrømmet at sitatet ikke var ordrett, men hevdet at det var full dekning i intervjuet for å si at gutten skamslo.
Konklusjonen i PFU ble at RA hadde brutt god presseskikk. PFU konstaterte at ordet «skamslo» ikke skulle vært brukt i tittelen, ettersom 16-åringen aldri uttalte det selv.
22. juli 2002 publiserte Moss Dagblad et portrettintervju med en pedagogisk rådgiver som reagerte på å bli tillagt utsagn hun ikke hadde kommet med. Rådgiveren snakket om sex for 350 kroner i timen og fortalte ifølge en mellomtittel i portrettintervjuet at kundene «rødmer ukledelig» når de snakket om intime detaljer.
– Hver gang temaet om seksualitet kommer på banen, er det flere som rødmer ukledelig, lød sitatet i Moss Dagblad.
Rådgiveren begrunnet klagen slik:
«Det er ingen andre som har grunnlag for å uttale seg om menneskene det er snakk om - journalisten har ikke snakket med eller sett noen av dem. Skal det ikke være tilstrekkelig forsiktighetsregel at man er nøye med hva man sier til pressen? Kan en journalist bare finne på ting? »
PFU slo fast at formuleringen «Rødmer ukledelig» måtte oppfattes som rådgiverens utsagn og konkluderte med at Moss Dagblad hadde opptrådt kritikkverdig.
Vi tar med nok eksempel som PFU ikke har behandlet. 15. oktober 2011 hadde VG dette oppslaget på førstesiden:
Ekspertene er enige: – Kvinner må ta mer sex-ansvar”
VG mente trolig at tittelen hadde dekning i følgende setning skrevet av journalisten i artikkelen: “Det mener en rekke samlivseksperter VG har snakket med”. I artikkelen omtales også en meningsmåling der mange menn mener at kvinnen bør komme dem mer i møte i ønsket om sex.
Altså er sitatet i tittelen VGs eget sammendrag av budskapet fra eksperter og deltakere i en meningsmåling, og ikke en presis gjengitt uttalelse eller sitat fra et dokument. Saken framstår derfor som et brudd på VVP 3.7.
Faksimile av VGs førsteside 15. oktober 2011
Hvor kom streken fra?
Morgenbladet tok tidligere i høst opp norske mediers siteringspraksis i flere artikler (ikke åpent tilgjengelig på nett). I en av sakene om temaet forteller Svein Brurås, professor i journalistikk ved Høgskulen i Volda:
– Sitatstreken finnes bare Norge og Sverige, men det er vanskelig å vite hvorfor vi har utviklet en tradisjon som skiller seg såpass fra andre lands siteringspraksis.
Britiske og amerikanske medier bruker anførselstegn («») og siterer kildene sine ordrett.
Thore Roksvold, professor emiritus ved Høgskolen i Oslo og Akershus, har en teori om at praksisen med sitatstrek som gjengivelse av tale kommer fra norsk litteratur.
– Det kan komme fra replikkene i dramaet. I Ibsens dramaer snakker alle karakterene etter sitatstrek. Kan hende det kommer derfra, sa Roksvold til Morgenbladet.
Norske journalister står altså i prinsippet noe friere til å formidle meningsinnholdet den intervjuedes budskap, men PFU ønsker nå å skjerpe inn kravet til at direkte sitater skal gjengis presist. Ikke minst i titler, der redaksjonene ifølge PFU har hatt en tendens til å holde sin egen rygg klar ved å puttet en sitatstrek foran påstander.
– En del av vår jobb er å hjelpe intervjuobjektet å rydde vekk småord som forstyrrer mer enn det oppklarer. Sitatene blir lettere å forstå for leseren om vi fjerner dem, sa nyhetsredaktør Håkon Borud i Aftenposten til Morgenbladet. Han presiserte at man går for langt hvis meningsinnholdet blir endret.
