Konsernsjefen utelukker ikke flere oppkjøp, men understreker at de først og fremst er opptatt av å utvikle egne aviser. Samtidig inviterer han til partnerskap med dem som ønsker det.
Og hvis noen ønsker å bli kjøpt opp, så kan Amedia være interessert.
– Vi er en selveid stiftelse som har som formål å tilby redaksjonelt innhold. Vi har ikke eiere som skal ha utbytte. Vi er ikke på børs. Men vi har tatt på oss ambisjoner om å være pådrivere for utviklingen av journalistikk i Norge, sier Stokstad.
– Derfor, når noen spør om vi kan overta, så er vi nysgjerrige på det.
Aviser som blir en del av konsernet opplever fort at det stilles strenge krav til lønnsomhet og vekst. Lokalavisen Varingen har trukket frem Amedia som redningen for avisdriften i Nittedal.
Samtidig varsler tillitsvalgte om høyt produksjonspress, høye krav til marginer og høye krav til å selge abonnementer.
– Det er slitsomt og det er gøy. Det er lov å være sliten og det er viktig å ta seg en pust. Men så er det viktig å glede seg over å få til ting. Å være journalist har alltid vært forbundet med stress, enten det har vært deadline eller hendelser som skjer, sier Stokstad.
I dag blir journalister, og journalistikken, målt på alt. Det blir også leserne.
Amedia har snart 1,5 millioner registrerte AID-brukere, hvor 650.000 aktivt er innlogget innen Amedia-systemet. Samtidig har de også inngått et digital annonsesamarbeid med Aller og Dagbladet.
Den store informasjonsmengden kan gjøre tjenestene deres enda mer attraktive i konkurrent med store internasjonale og norske aktører.
– Vår samfunnsoppgave er krevende. Leserne skal velge oss til tross for sosiale medier og all verdens streamingtjenester. Vi konkurrer med alt og alle som kjemper om brukernes tid. Men Amedias aviser kjemper om sin plass, basert på vårt verdisett og samfunnsrolle, sier Stokstad.
Stokstad avviser at de stiller prosentkrav til omsetning, men begrunner høye krav med at de har «høye ambisjoner på journalistikkens vegne».
– Vi må ha mulighet til å satse og videreutvikle oss. Vi har fortsatt store papirinntekter som går ned. Annonsefallet på papir stopper ikke opp og leserne blir mer og mer digitale. Derfor haster det å bygge en bærekraftig digital forretningsmodell basert på journalistikk, sier han.
– Vi skaffer ikke digital bærekraft hvis vi ikke fortsetter å vokse digitalt.
Annonse
Vil ha 750.000 abonnenter
2020 blir også året hvor mye av det digitale passerer det analoge. Flertallet av Amedias abonnenter vil ikke lenger ha et papirabonnement. Flere aviser har allerede passert denne grensen.
Trolig vil også de digitale inntektene for merkevareannonsering passere inntektene på papir.
– Økt digital annonseandel skyldes dessverre også at papirinntektene går ned. Men jeg er svært glad for at vi i Amedia har hatt en betydelig digital annonsevekst de siste årene, sier Stokstad.
I høst ga han tillitsvalgte et skrekkscenario: Hvis ikke den digitale veksten fortsetter, så kan det bli snakk om enorme nedskjæringer. I verste fall et kutt på rundt 500 millioner kroner.
Samtidig er han optimistisk for at et slikt skrekkscenario ikke kommer til å skje. Med over 900 redaksjonelle medarbeidere i Amedia, en økning de siste årene, så har han heller tro på en god framtid for journalistikken.
Han har også varslet en ambisjon om å nå 750.000 abonnenter de neste årene.
– Det er et fint tall, rundt og lett å huske. Og når vi kommer dit, så vil kanskje én million være et godt neste mål. Men 750.000 er et riktig tall nå.
– Innen?
– Det tør jeg ikke si. Men i 2019 vokste vi raskere enn vi våget å håpe på. Tallet er ikke målet i seg selv. Alt handler om å nå ut til flere, engasjere flere, utløse betalingsvilje og gjennom det skape grunnlag for videre vekst og utvikling. Og i Amedia ønsker vi å bruke ressursene på å satse enda mer på godt innhold, og ikke alt mulig annet, svarer Stokstad.
– Det er det som gjør oss unike, mener han.
Are Stokstad mener det er viktig å ikke slappe av og lene seg tilbake.
Fra milliardgjeld til enorme overskudd
Stokstad ble konsernsjef for Amedia allerede i 2013, mens konsernet fortsatt var eid av Telenor og LO. I 2016 ble Amedia kjøp opp av Sparebankstiftelsen DNB. De opprettet Amedia-stiftelsen som i dag eier konsernet.
Den største forskjellen fra da og nå er ikke privateid eller stiftelse, men at gode resultater gir en helt annen handlefrihet , ifølge Stokstad.
– Da jeg overtok hadde vi om lag én milliard i gjeld. Det var ikke noe kult. For da har du ingenting å møte kalde vinder med, forteller Stokstad.
Samtidig kollapset store deler av annonsemarkedet.
Vi må ikke gjøre oss til for noen investorer på Aker Brygge. Vi behøver ikke tenke på dem en gang. Det er deilig å slippe. Å ikke være til salgs
Are Stokstad
Men nå har Amedia betalt ned all gjeld. De har rundt 800 millioner på sparekontoen etter flere gode år med flere hundre millioner kroner i overskudd.
Ifølge Stokstad er også 2019 et godt økonomisk år for konsernet.
– Forskjellen på de to tingene er helt eventyrlig. Du kan planlegge langsiktig. Du kan tåle en støyt. Du må ikke lure på hva banken mener. Vi må ikke gjøre oss til for noen investorer på Aker Brygge. Vi behøver ikke tenke på dem en gang. Det er deilig å slippe. Å ikke være til salgs.
Milliardgjeld og en krevende snuoperasjon er årsaken til at Stokstad er så opptatt av vekst, vekst, vekst.
– Vi kan ikke lene oss tilbake. Vi sitter med en unik mulighet til å bygge fundamentet bare sterkere og sterkere. Det er en historisk arv vi skal ta vare på. Derfor skal vi drive Amedia forretningsmessig og være god til prioritere. Alt fordi vi skal investere enda mer penger i utvikling av mangfoldet av norske lokalmedier.
Og konsernsjefen, som fylte 65 år i fjor, har ingen planer om å gå av.
– Jeg tenker sjelden i lange baner og nå er det ufattelig moro alt som skjer. Så jeg har ikke tenkt å gi meg nå, nei.
