– Hele ideen for oss er at vi ønsker at brukeren skal vite at vi tar dem seriøst. At vi skriver noe som betyr noe for dem. At det er fornuftig.
Dette sier Anders Hjemler Paulsen, redaktør for sosiale medier og digitale verktøy i Jysk Fynske Medier, Danmarks nest største mediekonsern.
Leserne stiller spørsmål
I et halvt år har Jysk Fynske Medier kjørt et pilotprosjekt i fire av deres lokale redaksjoner hvor de har brukt en tjeneste kalt Hearken, som er startet opp av en tidligere journalist i radiokanalen Chicago WBEZ, Jennifer Brandel.
I sin forrige jobb satte hun i gang prosjektet Curious City, hvor lytterne fikk komme med innspill til hvilke saker de ville ha undersøkt.
«Hva lurer du på om Chicago, innbyggerne og regionen som du vil at WBEZ skal undersøke», spurte radiostasjonen lytterne. Dette førte til tusenvis av spørsmål tilbake, avsløringer, priser - og flere lyttere.
Brandel kaller det public powered journalism, publikumsdrevet journalistikk.
– Uansett hvor smarte eller variert sammensatt menneskene i en nyhetsredaksjon er, kan den aldri fullt ut representere mangfoldet av erfaringer og informasjonsbehovet til menneskene de håper å tjene, skriver Brandel i en e-post til Journalisten.
– I utgangspunktet tror jeg at vi alle taper hvis bare en liten gruppe mennesker skal bestemme hva som skal være viktig, uansett hvor intelligente de er. Så for meg fremsto det som fornuftig å invitere til mer varierte innspill i denne fasen av det journalistiske oppdraget, fortsetter hun.
Enkelt å lytte
Med utgangspunkt i de gode erfaringene fra radiostasjonen, startet hun Hearken, som betyr å lytte.
Tjenesten tilrettelegger for at brukerne enkelt skal kunne stille spørsmål og foreslå saker til redaksjonene. De sender inn forslag, redaksjonen velger ut de beste og så stemmer brukerne over hvilken sak som skal lages.
Å sjekke med leserne hva de har lyst til å lese om, har gitt utslag på den dataen som kommer inn og analyseres hos Jysk Fynske Medier.
– Allerede før prosjektet med Hearken hadde vi i lang tid arbeidet ganske seriøst med data, sier Hjelmer Paulsen.
– Vi måler antall brukere, samlet lesetid og hits mot betalingsmuren, for ta noen eksempler. Så vi vet en del om brukerne. Men dette kan vi si: det dårlige med data er at det kommer frem etter at artikkelen er publisert.
Han sier at det er for tidlig å konkludere, men allerede nå opplever de at bruken av Hearken gir utslag.
– Vi ser at de fleste artiklene som er skrevet på bakgrunn av input fra leserne, klarer seg over middels – og flere klarer seg virkelig godt. Det er samtidig veldig få saker som klarer seg mindre godt. Med andre ord har vi en høy hitrate med disse historiene.
Med publikumsdrevet journalistikk utfører fortsatt mediene redaksjonelt skjønn, forskjellen er at det ikke lenger kun er redaksjonen som bestemmer hvilke saker som skal lages, påpeker Paulsen.
Det siste halvåret har de fire avisene i Jysk Fynske Medier fått inn cirka 420 spørsmål. Disse spørsmålene har det kommet omtrent 100 artikler ut av.
Spre journalistisk makt
I en verden hvor publikums tillit til mediene er synkende, mener Jennifer Brandel at publikumsdrevet journalistikk bør stå sentralt.
– I et demokrati er det meningen at innbyggerne skal være den viktigste aktøren. Det er innbyggerne, gjennom frie og rettferdige valg, som bestemmer hvem som skal lede, hvilke saker som blir prioritert, og i hvilken retning samfunnet går. Likevel er det mange av våre demokratiske institusjoner som oppfører seg veldig autokratisk, hvor de ikke representerer eller inkluderer menneskene de er ment til å tjene. Publikumsdrevet journalistikk er et forsøk på å spre journalistisk makt, skriver Brandel.
Hun mener metoden lærer journalister å stole mer på publikum og å ha mer tro på sine medmennesker.
– Mange nyhetsredaksjoner står overfor en tillitskrise fra publikum akkurat nå, skriver Brandel - og legger til at det er grunn til å tror at dette går begge veier.
– Vi har funnet ut at det kanskje er det motsatte som i utgangspunktet er problemet. Det er verdt å spørre hvor mye journalister egentlig stoler på offentligheten.
Hun forteller at en undersøkelse gjort av Hearken-partnere, viser at når reportere deltar i prosessen med å lytte til leserne, ender de opp med å stole mer på publikum - og at dette tar bort noe av frykten for interaksjoner med dem.
– Dette er gode nyheter for utsiktene til samarbeid, og for lokalsamfunn, skriver Brandel.
150 redaksjoner
Anders Hjelmer Paulsen mener tjenesten passer godt for lokale redaksjoner, men de drøyt 150 redaksjonene som bruker Hearken inkluderer også Boston Globe, Seattle Times og Dallas Morning News på papir.
Nylig har de også hjulpet New York Times med strategien bak «Your Lead», som etterspør lesernes innspill.
I radio brukes tjenesten av toneangivende aktører i amerikansk public radio som WBEZ, KQED og KPCC
– For redaksjoner som bryr seg om rekkevidde og klikk, kan vi vise dem at modellen kan føre til mer enn 11 ganger så mye trafikk som de tradisjonelle historiene, og langt høyere deling på sosiale medier, skriver Brandel.
– For redaksjoner som ønsker å generere flere e-postadresser til nyhetsbrev og abonnement, kan vi vise dem hvordan modellen vår øker mengden abonnenter med fem ganger. For partnerne våre som måler suksess etter hvor godt de tjener lokalsamfunnets informasjonsbehov, kan de se at modellen vår støtter hele eksistensgrunnlaget deres, fortsetter hun.
Skeptiske i starten
Danske Anders Hjelmer Paulsen forteller at flere av journalistene i deres redaksjoner var skeptiske i starten.
– Det kan man trygt si. Hva er egentlig forskjellen på dette og det å sende en e-post eller ta en telefon? Så innser man at det er mer enn et verktøy. Det er en kulturendring i redaksjonen. Vi vil ta brukerne seriøst, vi vil dra dem inn i hele prosessen og være transparente i våre prosesser. Det er en stor forskjell på å si til brukerne at man tar deres input på alvor og gjerne vil høre fra dem, og det å ha en kontaktepost på nettsiden.
Brandel bekrefter Paulsens inntrykk:
– Vi har hørt fra mange journalister at de føler seg mye mer kreative og tilfredse ved å gjøre denne typen arbeid, som tar dem til uventede steder, og som lar dem bli kjent med leserne slik de bedre forstår og setter pris på deres behov, skriver hun.
– Fordi reporterne er i kontakt med leserne før publisering, vet de at historiene deres vil prestere bedre enn gjennomsnittet. Dette betyr også at redaksjonene utnytter knappe ressurser bedre.
Paulsen synes det kan bli litt mye halleluja-stemning fra Hearken sin side når de prater om alt som er så bra med publikumsdrevet journalistikk.
– De tror at dette er det som kommer til å redde medieverden. Det er kanskje en overdrivelse. Men en del av verdien i Hearken-tilgangen er dialogen med brukerne og deres opplevelse av å bli tatt alvorlig av det lokale mediet, sier Paulsen.
– Vi spør brukerne hva de vil lese og dermed gir vi også noe av oss selv, og knytter bånd til dem. Det er vår overordnede filosofi for hvorfor vi gjør dette. Og vi tror på at når man knytter bånd med brukerne, og skriver noe som betyr noe for deres hverdag, så kan det også gi oss flere abonnenter.
