Nordlys-kommentator Maja Sojtaric blir glad for motstand: – Jeg bidrar ikke for å få applaus

Journalisten møter Nordlys’ kommentator og kulturanmelder Maja Sojtaric på det nye kontoret til redaksjonen som ligger midt på Stortorget i Tromsø. Sojtaric har nettopp vært gjest hos NRK P2 og snakket om danseskandalen til den finske statsministeren Sanna Marin.

– Å bli hentet inn som kommentator utenfor Nordlys er en del av jobben. Personlig synes jeg det er stimulerende å stå i debatt med andre. Dessuten skal vi sørge for at det nordnorske perspektivet får komme til orde i samfunnsdebatten, sier hun.

Tilhørighet til Nord-Norge

Sojtaric kom til Norge som flyktning fra Bosnia da hun var 13 år gammel. Hun bodde først i Finnmark, der hun gikk på ungdomsskole og videregående før hun flyttet til Tromsø. Nå har hun bodd i ishavsbyen i over 20 år og kaller byen sitt hjem.

– Som mange ambisiøse unge kvinner i nord så skulle jeg egentlig ut i den store verden. Men så ble jeg forelsket i en vesteråling og ble igjen. Jeg har sterk tilhørighet til Norge, og oppfatter meg selv som en nordnorsk dame med bosnisk bakgrunn, sier hun og ler høyt og usjenert.

Nord-Norge er en skattekiste for journalister, og ikke bare på bakgrunn av klisjeen om den unike naturen, påpeker hun. Her er det nok av viktige saker å hente for nysgjerrige journalister. Sojtaric kommer med et eksempel: 23. februar i år var hun på den årlige Kirkeneskonferansen. Her var NRK, noen lokalaviser samt regionale aktører til stede, men få nasjonale medier.

– Her satt vi og hørte på en meget affektert russisk ambassadør skjelle ut Norge, og utenriksminister Anniken Huitfeldt kom til motsvar. Dagen etter angrep Russland Ukraina. Kort tid etter var til og med Vårt Land og mange andre medier på plass i Kirkenes.

Holder fortet

Nord-Norge har en viktig rolle, både nasjonalt og internasjonalt, forklarer hun. Mange av de store spørsmålene og debattene knyttet til krisene vi står overfor kan kobles til dette området.

Både når det gjelder det forsvarspolitiske og sikkerhetspolitiske, samt når det gjelder andre temaer som klimaendringer, klima og miljø, vindkraft og strømkrisen, uttaler kommentatoren.

– De norske mediene har fått øynene opp for de potensielle konfliktene og utfordringene i nord, og noen har styrket redaksjonene sine med riktig kompetanse, som Martin Lægland som skriver gode saker for VG nå, sier hun og videre:

– Men hvis ikke de andre nasjonale mediene får øynene opp, så er vi i alle fall her og holder fortet.

Skryter av Nordnorsk debatt

Som student var Sojtaric aktiv i den nå nedlagte studentavisen i Tromsø, Utropia. Etter å ha fullført en mastergrad i litteraturvitenskap, ble hun kommunikasjonsrådgiver ved Universitetet i Tromsø. Her jobbet hun med forskningsformidling, særlig knyttet til miljø- og klimaforskning. Samtidig var hun tilknyttet Nordlys som musikkanmelder.

Da tidligere kommentator Tone Angell Jensen gikk av med pensjon i 2021, fikk Sojtaric tilbud om fulltidsjobb i avisen.

– Å kunne være en del av den frie og uavhengige samfunnssamtalen virket såpass spennende at jeg meldte overgang til den journalistiske siden. Det har vært veldig givende, og jeg har ikke angret, sier hun.

Hun skryter av Nordlys' debattportal Nordnorsk debatt, som hun beskriver som en arena for meningsbryting der alle i samfunnet kan delta for å påvirke maktstrukturene. Det skal være lav terskel for å bli publisert her, sier hun.

– Det skal ikke være en prestisje å sende inn et innlegg. Det skal ikke være en eksklusiv greie, og det er en av styrkene til Nordlys at vi åpner for debatt.

– Kvass stemme

Nordnorsk debatt leses godt – innholdet blir diskutert og skaper engasjement i hele regionen, skryter Sojtaric videre.

– En enke fra Finnmark kan skrive om noe som er viktig for henne og få i gang diskusjon. Det er en utrolig fin plattform for et helt spekter av folk som ytrer seg på egne premisser om det de selv mener er viktig. Målet er at alle skal kunne bevege det offentlige ordskiftet.

Videre refererer hun til rapporten fra Ytringsfrihetskommisjonen, der det kom frem at mesteparten av befolkningen ikke tør å ytre seg, til tross for de mange plattformene som finnes. Sojtaric synes dette er oppsiktsvekkende.

– Vi ser at det særlig er få unge kvinner som deltar i ordskiftet. Jeg ser det som en kommentators oppgave å forsøke å inspirere så mange som mulig til å engasjere seg og svare imot. Jeg skriver ikke for å få applaus, det hadde jo vært meningsløst. Det er saklig debatt som er grunnmuren i demokratiet. Og det innebærer motstand.

For kommentarene sine får hun da også motstand, både på sosiale medier, på gata, i NRK-studioene og i spaltene til Nordlys. Men det er ikke noe man skal ta personlig som kommentator, mener hun. For det er en del av jobben og for det meste en positiv ting at innleggene hennes engasjerer samfunnet, sier hun.

– Jeg er ikke slik som skriver forsiktig. Jeg har ganske kvasse formuleringer, og får jeg ikke respons så føler jeg ikke at jeg har gjort jobben min skikkelig. Noen få tilbakemeldinger er usaklige, men det er lite av dem. Så det er absolutt mulig å delta i det offentlige ordskiftet, også med kvasse formuleringer, og slippe relativt billig unna.

Rikt kulturliv

Utenom å være kommentator, er Sojtaric anmelder for Nordlys. Hun ser flere fellestrekk:

­– Begge handler om mening, analyse, samfunn og fortellinger. Det handler også om kontekstualisering og helhetstenkning og ideer, sier hun.

Som anmelder har hun som mål å skrive poengterte og tydelige tilbakemeldinger, forklarer hun. Innholdet bør være saklig og ærlig, men forhåpentligvis også underholdende å lese. Hun anmelder kulturen bredt, men musikk primært. I Nordlys prøver de å sette fokus på de lokale bandene og artistene, fordi de ofte får lite oppmerksomhet på nasjonalt nivå.

– Det er en berikelse for både oss i avisa og for leserne at vi har et aktivt, konstruktivt og oppegående musikkmiljø i kulturbyen Tromsø. Da blir det åpenbart for Nordlys at vi må ha en viss type tilstedeværelse, sier hun.

Meningsjournalistikk på studiet

Men å skrive både anmeldelser og annen meningsjournalistikk kan være utfordrende å begynne med, mener Sojtaric. Hun skulle ønske journaliststudenter lærte mer om meningsbærende sjangre på studiet.

– Det er en teknikk som må læres, og et fag man bør ha respekt for. Det kan bli vanskelig for unge journaliststudenter å komme til redaksjoner og ta plass som kommentatorer og anmeldere dersom de ikke har fått opplæring i det.

Å lære unge studenter i journalistikk at kritisk tenkning også innebærer å kunne forfatte en kritisk tekst, bør være en naturlig del av studiet, understreker hun.

– Det er en del av journalistikken som bør tas på alvor. Fordi det er en viktig del av demokratiet. Er man ikke meningssterk, så er det mulig å øve seg på det. Det er dermed ikke slik at man må uttrykke sterke meninger for å være journalist. Det er ikke usannsynlig at de journalistene som ikke er meningssterke kan gjøre en bedre jobb som reportere, avslutter hun.

LES OGSÅ:

– Eldre mannfolk er de enkleste å få i tale og rundt lillefingeren