Sendte klage til departementet:
Dagbladet kan ha stengt for innsyn i Tajik-saken

• Denne artikkelen er et redaksjonelt samarbeid mellom podkasten Tut & Mediekjør og Journalisten.

Totalt åtte begjæringer fra fem medier og en privatperson fikk avslag på innsyn i korrespondansen mellom Hadia Tajik og Aftenposten.

Flere har forberedt en klage til til Sivilombudsmannen. Nå kan alle disse klagene måtte skrotes, fordi ett medium gjorde det som ikke måtte gjøres: Sendte klage til departementet.

Nektet innsyn

Sent i februar skrev Journalisten at Arbeidsdepartementet hadde fått åtte begjæringer om innsyn i korrespondansen mellom tidligere statsråd Hadia Tajik og Aftenposten, etter at Tajik selv hadde kalt Aftenpostens opptreden «en presseskandale».

Departementet avslo alle fordi dette var å anse som privat korrespondanse mellom partene:

«Om begrepet saksdokument fremgår det av lovens § 4 andre ledd at dette er dokumenter som «gjeld ansvarsområdet eller verksemda til organet.» Etter departementets syn er den aktuelle korrespondansen av privat karakter, i den forstand at den ikke gjelder Arbeids- og inkluderingsdepartementets ansvarsområde eller virksomhet».

Innsynsfelle

Dersom noen klager på en slik avgjørelse fra et departement, havner klagen hos Kongen i statsråd. Da er løpet kjørt. Klagen vil garantert ikke bli tatt til følge, som jurist Sindre Granly Meldalen i Norsk Presseforbund nylig forklarte i Medier24.

Det holder at ett av mediene eller én av enkeltpersonene som har bedt om innsyn, klager. Når den havner ved Kongens bord, vil et nytt avslag regnes mer som en formalitet. Da er det ikke mulig for noen medier å klage saken inn for Sivilombudsmannen. Dersom Sivilombudsmannen skal behandle klagen, fordrer det nemlig at ingen klager til departementet.

Dette vet mediene, derfor jobbet flere med en klage direkte til Sivilombudsmannen.

– Høl i hodet

Nå kan Tut & Mediekjør/Journalisten fortelle at departementet har mottatt én klage på vedtaket, og dermed synes saken parkert.

Mediene har vært klar over denne «fellen», blant annet fordi innsyn i forbindelse med saken om statssekretær Peder Egseth som hadde kommunisert med Molde-ordføreren, også ble parkert på samme måte etter at avslaget om innsyn i korrespondansen ble påklaget.

Dagbladet har jobbet med en klage til Sivilombudsmannen, nettopp fordi de vet en klage til departementet vil stanse prosessen. Men dette er åpenbart kunnskap som ikke alle har i avisen.

Onsdag opplyser Arbeidsdepartementet at den aktuelle klagen kommer fra nettopp Dagbladet, og at Kongen i statsråd er klageinstans.

Når vi tar kontakt med leder for politisk avdeling i Dagbladet, Steinar Suvatne, som selv har skrevet en Dagbladet-spesial-artikkel om Tajik-saken, blir han overrasket over at det er noen fra hans eget mediehus som har klaget.

– At noen hos oss har klaget til departementet, og potensielt sperret disse dokumentene for offentlighetens innsyn, er selvsagt beklagelig. Ikke alle journalister er kjent med et smutthull i lovverket som i praksis setter offentlighetens innsynsmuligheter sjakk-matt. Det har vært et stort arbeidspress i Tajik-saken, og tydeligvis har det vært en glipp i innsynsarbeidet vårt.

Suvatne mener at dersom departementet ikke frigir dokumentene som følge av dette, tydeliggjør det at pressen har svake arbeidsvilkår på dette punktet.

– Formaliteter bør ikke trumfe sunn fornuft eller en reell ankebehandling, sier han.

– Dagbladet ikke problemet

Hos VG konstaterer sjefredaktør Gard Steiro at den feilsendte klagen kan bety kroken på døra for innsynsprosessen også VG jobbet med.

– Da må vi vurdere å jobbe videre med andre metoder for å få svar på våre spørsmål. I denne saken kan det vise seg vanskelig å få innsikt, men det er viktig at mediene benytter de mulighetene de kan for å få avklart om dokumentene inneholder opplysninger som har offentlig interesse, skriver Steiro.

– Hva tenker dere om dette systemet som også tidligere har ført til at en klage til Sivilombudsmannen stopper opp?

– Systemet har åpenbare svakheter og strider etter mitt syn med intensjonen bak den norske offentlighetsloven. I praksis blir hele befolkningen fratatt muligheten til å få en reell ankebehandling av avslag på innsyn. Det fremstår urimelig, og er egnet til å svekke tilliten til systemet, skriver Steiro.

Denne gangen gjaldt det trolig rutinesvikt hos én profesjonell aktør, men VG-sjefen kan også se for seg andre situasjoner:

– Vi kan også se for oss scenarioer der privatpersoner klager og dermed stopper journalistiske prosesser. Og i ytterste konsekvens kan jo systemets svakhet utnyttes til å stoppe mediene ved at noen bevisst klager til feil instans for å kortslutte prosessen.

– Hva tenker dere om at noen i Dagbladet har klaget?

– Jeg regner med at det skyldes en rutinesvikt hos Dagbladet. Det er en redaksjon som har kompetanse på feltet. Det samme kunne sikkert skjedd i flere redaksjoner. Problemet er ikke Dagbladet, men systemet.

LES OGSÅ:

VG mot Rogstad i Høyesterett: Norges Fotografforbund med støttebrev til Rogstad