«Lufte-konflikten» åtte måneder etter:
Slik gikk det med dem som sa ifra

Det har nå gått over åtte måneder siden Journalisten satte søkelys på midlertidighet i NRK. Mange titalls tok kontakt, de aller fleste var redde for å si ifra og «stå fram» med sine opplevelser.

Fast ansatte Jøte Toftaker i NRK Trøndelag og tidligere mellomleder og nåværende fagforeningsleder Trine Steen, var to som sto fram.

Det samme gjorde fire tidligere midlertidige, som ikke lenger jobber i NRK.

Nå - etter åtte måneder - har vi igjen tatt kontakt med noen av disse for å høre hvordan det var å snakke åpent, og hvordan de ble møtt av NRK.

NRK-ledelsen uttalte ved flere anledninger at folk ikke skal være redde for å si ifra. Kringkastingssjef Thor Gjermund Eriksen sa at det er ekstremt høyt under taket i NRK, og at han er vant med at NRK'ere tør å si ifra.

NRK-ledelsen uttrykte også flere ganger at de ville gå i dialog, og at de skulle bli tydeligere i sin kommunikasjon overfor de midlertidige.

Så, hva har skjedd?

– Behandler vikarer dårlig

Jøte Toftaker, en kjent stemme og et kjent ansikt hos NRKs lyttere og seere, var en av dem som ønsket å si ifra.

Han er fast ansatt som journalist i NRK Trøndelag, og har jobba i NRK siden 2002. Han var i pappaperm da vi snakka med han på forsommeren i fjor.

– Vi behandler midlertidige og vikarer dårlig, det er det ingen tvil om, sa han den gang.

Journalisten tok kontakt med ham etter at han hadde gitt støtte til midlertidige som hadde fortalt om sin opplevelse anonymt.

– «Alle» jeg snakker med som er vikarer eller midlertidig, opplever det som helt reelt at det er en to-årsregel, sa han til Journalisten.

– Han lytta til det jeg sa

Etter denne uttalelsen begynte også diskusjonen å gå på NRKs intranett.

– Det hagla inn med meldinger til meg etter at jeg snakka i Journalisten. Folk som sto i det og bekrefta det jeg sa, men som ikke ønska å stå fram fordi de var redde for at det kunne skade deres jobbmuligheter senere, sier Toftaker til Journalisten nå i februar 2021.

Olav Hypher svarte den gang at han synes det var interessant å høre om inntrykkene og synspunktene til sin kollega i denne saken, og videre:

– Jeg registrerer samtidig at han ikke henviser til noen konkrete saker, og det er ikke lett å oppfatte hva han legger i begrepet «lufting». Dette ser jeg fram til å få anledning til å snakke med ham om.

Ikke lang tid etterpå hadde Hypher og Toftaker et videomøte for å snakke om akkurat dette.

– Samtalen var fin, han lytta til det jeg sa. Jeg opplever at sakene i Journalisten har blitt tatt alvorlig i NRK, sier Toftaker.

– Ganske brutalt

– Om det konkret betyr noe for dem som er midlertidig i dag, det er en annen sak, legger han til.

Toftakers inntrykk er at lufting fortsatt foregår i NRK, men at lederne har blitt litt tydeligere i møte med de midlertidige.

Han sikter til at mange midlertidige har opplevd at de får ulike forklaringer for hvorfor de ikke kan få ny kontrakt, samtidig som «alle» på gulvet snakker om at det er lufting som foregår.

Nå er de tydeligere overfor de midlertidige om hva de kan forvente seg i framtida, tror han.

– Det er ganske brutalt, men det er en fordel at det er tydelig. Det er bedritent at det er sånn, da.

– Ingen politikk om lufting

I en av de første sakene Journalisten publiserte om temaet i fjor vår, fortalte to anonyme midlertidige om sin opplevelse av lufting.

Organisasjonsdirektør i NRK Olav Hypher svarte på kritikken og sa blant annet dette:

– Vi har ingen politikk i NRK som innebærer såkalt lufting. Det kan jeg slå fast. Hvis det har vært opplevelser knyttet til det, som disse to beskriver, må vi ha anledning til å gå inn i dem og eventuelt rydde opp.

En av dem som har vært ivrig etter å «rydde opp», er Trine Steen. Hun er i dag leder for Norsk tjenestemannslag (NTL) i NRK, og har siden 2018 hatt permisjon fra jobben sin i NRK. Før dette var hun mellomleder på Marienlyst.

Hun fortalte i Journalisten i fjor om hvordan hun mente at lufting var satt i system i NRK. Om et bemanningssystem som førte til at mellomledere, som henne selv, i praksis «lufta» midlertidige ansatte.

I saken svarer Hypher på Steens beskrivelser og opplevelser. Han avslutter med denne setninga:

«Vi ser at Trine beskriver noen erfaringer hun har hatt som leder og inviterer henne gjerne til en nærmere dialog om dette.»

Kringkastingsjef Thor Gjermund Eriksen sa også i et intervju på seinsommeren at han selv ville snakke med Steen for å finne ut av hva det var hun mente med sin kritikk av systemet.

– Jeg vil snakke med henne for å høre hennes versjon av det. Hvis hun som leder opplevde det slik, er det noe vi må ha slutt på.

Møte med direktøren

Nå har ledelsen møtt henne for å snakke om dette. I forrige uke hadde Steen og Hypher et møte, forteller Steen.

– Det var en oppklarende samtale og en bra inngang til å fortsette det videre arbeidet, sier hun.

Journalisten tok kontakt med henne før møtet hadde funnet sted, da sa hun at hun syntes det hadde tatt vel lang tid.

– Vi fikk oppklart på møtet at noe av grunnen til at det tok lang tid til dels er en misforståelse, sier Steen til Journalisten når vi snakker med henne etter møtet.

Vil dypdykke i «lufting»

Hun sier at hun ønsker at de sammen kan «dypdykke i lufting», og opplever nå at det er et engasjement og interesse fra ledelsens side om å finne ut av hvorfor de og «fotfolket på gulvet» har så ulik virkelighetsoppfatning.

– Jeg ønsker at vi kan si at vi har oppklart dette med lufting, sier hun.

– Jeg snakka med en tillitsvalgt som sa at det er ganske rart hvordan dette begrepet lufting er et gjengs uttrykk på gulvet. Når det nevnes, vet alle hva det er, men når man kommer oppover i «linja», kommer man til et nivå hvor det går opp i røyk, sier Steen og legger til:

– Jeg synes det var et godt bilde på situasjonen.

Steen sier hun fikk god støtte da hun ble intervjuet i Journalisten i sommer. Hun fikk flere tilbakemeldinger på at det var bra at hun sa ifra, og at det var fint at det kom inn en stemme i debatten som selv hadde vært mellomleder.

– Jeg skjønner at at ingen andre står fram, men som fagforeningsleder med tidligere mellomleder-erfaring, følte jeg at jeg ikke kunne sitte stille siden jeg har vært en del av det.

Nye rettigheter

I løpet av 2020 har midlertidige og vikarers rettigheter også blitt løftet av Norsk Journalistlag i NRK (NRKJ). Dette var noe av det som førte til det utsatte lønnsoppgjøret i høst, der også Journalistavtalen skulle forhandles, holdt på i to døgn på overtid.

– Midlertidige var vårt hovedfokus hele veien. Det satt veldig langt inne hos NRK å ta med en tekst som tok med disse tingene, sa Rolf Johansen, leder for NRKJ, til Journalisten den gang.

Johansen har ved flere anledninger sagt til Journalisten at NRKJ har hatt god dialog med Hypher om problematikken rundt midlertidighet siden tidlig 2020.

Fagforeninga fikk gjennomslag for blant annet dette i fjorårets oppgjør:

• Midlertidig ansatte som har jobbet i NRK i mer enn ni måneder, og er i et arbeidsforhold med NRK, får rett til å søke på internt utlyste faste stillinger i samme avdeling. De vil bare bli vurdert hvis ingen fast ansatt blir «innplassert» eller ansatt i stillingen.
• Vikarer får rett til å fortsette i stillinga dersom den de er vikar for blir lenger borte fra stillingen enn først antatt.

Dette gjelder ikke bare NRKJs medlemmer, men også andre i NRK.

– Overraskende

En av dem som ikke får benyttet seg av de nye punktene i Journalistavtalen, er Malin Sveinsdotter Lystad.

Hun hadde flere midlertidige kontrakter i NRK Trøndelag for noen år tilbake, og fortalte til Journalisten i vår at hun hadde opplevd å bli lufta.

Dette ble avvist av hennes tidligere leder.

– Det var litt nervepirrende må jeg si, sier hun i dag om å stille opp med fullt navn og bilde.

– Som jeg sa i intervjuet den gang, jeg hadde ingenting å vinne på å stille opp, fortsetter hun.

Hun følte likevel at hun var trygg nok til å «stå fram», et begrep hun selv omtalte som «litt kleint» i den første e-posten hun sendte.

Lystad hadde på den tida fast jobb som journalist i Avisa Sør-Trøndelag. Hun er i dag kommunikasjonsrådgiver i Fremtidens Industri.

Lystad sier hun fikk mange gode tilbakemeldinger.

– Det var overraskende mange som tok kontakt og sa takk for at jeg turte å stille opp med navn og bilde, sier hun.

Ord mot ord

Hun ble ikke kontakta av noen ledere i NRK.

– Det hadde jeg heller ikke regnet med, sier hun.

– Hva var det som gjorde at du ville snakke åpent?

– Jeg hadde fulgt med på sakene som Journalisten skreiv, og jeg syntes måten NRK svarte på var ganske arrogant. I slike saker blir det ofte ord mot ord, noe det er i min sak også, men blir det mange slike historier etter hvert, styrker det saken, selv om det er ord mot ord.

– Og NRK etterlyste noen konkrete eksempler...

– Ja, og det vil jeg jo si at de fikk. Men så svarte de i Journalisten at de opplevde saken min annerledes enn meg. Hva kan man stille opp med da?

– Synes du likevel det var verdt det?

– Ja, det synes jeg. Jeg tviler på at jeg hadde stilt opp hvis jeg hadde vært i en mer sårbar situasjon. Jeg var i fast jobb og så ikke for meg å gå tilbake til NRK «anytime soon».

Kilte i magen

I den samme saken som Lystad ble intervjuet til, stilte også Linn Kaasa opp. Hun beskriver i dag at hun var litt nervøs før saken ble publisert.

– Det kilte litt i magen. Jeg er ikke en person som vanligvis eksponerer meg veldig mye, sier hun.

Hun var tilknytta NRK i mange år som midlertidig fotograf, men er i dag i en helt annen bransje. Kaasa sier at hun fikk masse god respons på reportasjen fra tidligere kollegaer i NRK, både fra andre frilansere, midlertidige og fast ansatte.

– Flere faste ansatte sa at systemet er utfordrende for dem å forholde seg til, fordi de må lære opp vikarer, og når de blir dyktige i jobben sin, må de lære opp nye.

– Noen sa også at det har blitt mer åpenhet om lufting etter sakene i Journalisten, at man kan snakke mer om det og sette ord på det, også overfor ledelsen, fortsetter hun.

Kaasa ble heller ikke kontakta av NRK.

– Hadde du ønska at de hadde gjort det?

– Ja, det hadde vært fint. Det var ikke noe jeg håpet på eller forventet, men når du spør, tenker jeg at ja, det hadde vært hyggelig.

– Synes du det var verdt det?

– Absolutt. Det er viktig å sette ord på det jeg mener er en ukultur i en bedrift som berører en svak gruppe, sier hun.

– Loven setter grenser

Organisasjonsdirektør Olav Hypher hadde ikke mulighet til å stille til intervju i denne saken på grunn av at han har ferie.

Journalisten sendte en rekke spørsmål med intervjuforespørselen (se faktaboks). Hypher sendte et generelt svar på e-post:

«Midlertidige gjør en viktig jobb for NRK og vi er opptatt av at de skal ha en god opplevelse av å jobbe hos oss. Vi opplever at mange midlertidige ønsker å forlenge sitt engasjement etter at kontraktsperioden deres er over, og for enkelte er dette med ambisjon om å på sikt få fast jobb.

Dette er i utgangspunktet bare positivt og et uttrykk for at NRK er en attraktiv arbeidsplass. Faste stillinger i NRK skal imidlertid lyses ut og gis til den som ut i fra en helhetlig vurdering er den beste kandidaten. Her har også midlertidige fått en utvidet anledning til å melde seg på i konkurransen.

Så er det flere naturlige grunner til at midlertidige engasjement ikke blir forlenget. Som regel handler det om endrede redaksjonelle behov, eller at et vikariat opphører etter endt permisjon. Andre ganger kan årsaken være at loven setter grenser for hvor lenge et midlertidig engasjement kan vare.

Vi har en pågående dialog med de tillitsvalgte hvor vi ser på prosessene våre knyttet til midlertidige. Her har vi fokus på å identifisere mulige forbedringsområder, ikke minst når det gjelder å sikre god kommunikasjon og forutsigbarhet.»