Dette er to av bildene i «Helt konge»-prosjektet som nå stilles ut på Henie Onstad Kunstsenter, samt publisert i siste utgave av Norwegian Journal of Photography. Foto: Elin Høyland
Dette er to av bildene i «Helt konge»-prosjektet som nå stilles ut på Henie Onstad Kunstsenter, samt publisert i siste utgave av Norwegian Journal of Photography. Foto: Elin Høyland

Elin Høyland vil gi ut egen bok om portrettene av kongefamilien

Men kun om hvordan nordmenn henger dem på veggen.

Publisert   Sist oppdatert

Forrige uke lanserte Norwegian Journal of Photography (NJP) den fjerde boken i serien, hvor åtte norske fotografer får presentert et langvarig prosjekt.

I disse dager stilles disse prosjektene, og de tidligere årgangene av NJP, ut i Henie Onstad Kunstsenter i Sandvika.

Ett av årets prosjekter handler om kongeportretter og er signert Dagens Næringslivs fotograf Elin Høyland.

– Det handler om vår identitet som nordmenn og kongebildene er utgangspunktet, sier hun til Journalisten.

Designer Gösta Flemming viser frem NJP-boken til DN-fotograf Elin Høyland på Henie Onstad Kunstsenter. Foto: Eskil Wie Furunes
Designer Gösta Flemming viser frem NJP-boken til DN-fotograf Elin Høyland på Henie Onstad Kunstsenter. Foto: Eskil Wie Furunes

Vil gi ut ny bok

Den erfarne DN-fotografen har gitt ut flere bøker, blant annet «The Brothers» – om to eldre brødre som lever et sparsomt liv, sammen på gården hvor de vokste opp.

Til høsten planlegger hun også å gi ut en egen bok om prosjektet hun har levert til NJP, kalt «Helt konge».

I prosjektet har hun reist landet rundt og dokumentert hvordan portretter av den norske kongefamilien henger på veggen. Hun har funnet alle mulige bygg, blant andre private hjem og ærverdige bygg, og fotografert kongebildene i sitt miljø.

Men hun er ikke helt sikker på hvor alt startet.

– Når jeg har spilt tilbake i minnet, så husker jeg ett av de første bildene fra Obrestad fyr. Jeg gikk gjennom maskinrommet, så et falmet bilde av kong Olav og tenkte «det var da snodig», sier Høyland.

Det ble starten på en fascinasjon for kongebildene som hun stadig så på oppdrag rundt omkring i Norge og verden. I løpet av de neste årene ble hun mer og mer opptatt av dem. Blant annet på et oppdrag på en nystartet ambassade i Ghana i 2011, hvor faksmaskin og telefon lå foran portrettet av kongen og dronningen.

– Jeg har funnet den serien i arkivet mitt. Jeg tar bilder hele veien av Trond Giske og ambassadøren som hilser. Plutselig endret jeg fokus og tok en rekke bilder av der kongebildet var plassert. Jeg var allerede inne på sporet, da, sier Høyland.

Skryter av NJP

På et tidspunkt begynte hun å samle bildene og startet å formulere et prosjekt.

– Jeg tenkte: I hvilken utstrekning har vi i Norge slike kongebilder? Hvor vanlig er det? Er det forskjell på by og land? Privat hjem kontra offentlig bygg? Jeg formulerte det mer som et spørsmål og en undring. Da begynte jeg å bli mer metodisk, prøvde å undersøke og finne flere svar.

Hun forsøkte å finne et slags svar på hva bildene kan si om oss nordmenn og Norge som en moderne nasjon. Hun har kun med kongebildene fra 1905 til i dag.

– Jeg var interessert i mangfoldet av motiver der ute. Prosjektet handlet også om det som er rundt bildene. Utgangspunktet er å finne kongebildet. Men hvordan har de plassert det, og hvilke ting og gjenstander er de sammen med?

På jakten etter kongebildene de siste årene har hun vært inne i mange hjem og møtt mange forskjellige mennesker.

– Det er alle slags mennesker: De fleste har gjort et bevisst valg om å ha det, fordi de har en positiv holdning til det eller de har arvet det. Det er også typiske rojalister, samlere og folk som har det helt tilfeldig. Enkelte er ikke rojalister, men mener kongefamilien er en viktig del av vår historie, sier Høyland.

Hun setter pris på de to siste årene hun har hatt med NJP.

– Det er en veldig fin måte å utvikle et prosjekt på. Det har vært utrolig inspirerende å se andre som jobber med helt andre ting. Det sprenger rammene for måten man tenker på, sier hun.

Her er de syv andre prosjektene i årets NJP:

«Malaise»

Line Ørnes Søndergaard har portrettert et Europa i endring. Siden 2016 har hun reist til rekke steder i Europa som er særlig rammet av økonomisk utrygghet og sosial uro. Hun har forsøkt å finne en forenende europeisk identitet.

Ett av bildene fra prosjektet Foto: Line Ørnes Søndergaard
Ett av bildene fra prosjektet Foto: Line Ørnes Søndergaard

Ett av hennes bilder er også på forsiden av årets bok.

«Hi, this is Fred. How are you?»

Fred Ivar Utsi Klemetsen har oppsøkt mennesker han kjente og fotograferte i intime situasjoner for 20 år siden. Han har spurt seg selv hva som har skjedd med dem, livene deres og kroppene deres. Så har han fotografert dem på nytt i lignende situasjoner. Prosjektet har tatt han med til blant annet Australia og Brasil.

Fra prosjektet «Hi, this is Fred. How are you?». Foto: Fred Ivar Utsi Klemetsen
Fra prosjektet «Hi, this is Fred. How are you?». Foto: Fred Ivar Utsi Klemetsen

«Flophouse America»

Monica Strømdahl har reist til åtte forskjellige delstater i USA for å dokumentere miljøene ved forskjellige «flophouses». Det er billige moteller og hoteller med lav standard, hvor mennesker uten fast bosted slår seg ned.

Journalisten har tidligere skrevet om prosjektet. Les mer:

«Europe»

Paul Sigve Amundsen har ønsket å portrettere Europa i det ideen om Europa og europeisk identitet er i stor endring. Hittil har han besøkt over 30 land. Han bruker et analogt storformatkamera fra 1969 til å fotografere unge europeere og landskap som har stor betydning for Europas moderne historie.

Prosjektet har blant annet blitt premiert i Årets bilde tidligere. Les mer:

«Shtumer Alef»

Katinka Goldberg har forsøkt å visualisere indre hendelser som en konsekvens av menneskers bakgrunn og familie. Gjennom å belyse sin egen familie, og sin norske mormors liv og skjebne, vil Goldberg bidra til å belyse den relativt ukjente historien om de norske jødenes situasjon under og etter krigen.

Fra prosjektet «Shtumer Alef». Foto: Katinka Goldberg
Fra prosjektet «Shtumer Alef». Foto: Katinka Goldberg

«Wasser, wind, erede, feuer»

Damian Michael Heinisch følger sin egen familiehistorie som er tett sammenvevd med Europas historie i det 20. århundret. Han bruker fire forskjellige fotografiske teknikker til å skildre konsekvensene av hendelser fra 2. verdenskrig slik de har utspilt seg gjennom fire generasjoner av hans egen familie, og i fire europeiske nasjoner.

Tittelen betyr vann, vind, jord og ild på norsk.

Fra prosjektet «Wasser, wind, erede, feuer». Foto: Damian Michael Heinisch
Fra prosjektet «Wasser, wind, erede, feuer». Foto: Damian Michael Heinisch

«Black Sun»

Therese Alice Sanne har portrettert unge mennesker som sliter psykisk i alderen 19 til 39 år. Hun har fotografert dem og deres omgivelser, og senere latt menneskene selv legge sitt avtrykk på portrettene Sanne har tatt av dem. Målet er å uttrykke ulikheten og intensiteten i opplevelsen av psykiske lidelser.

Journalisten har tidligere omtalt prosjektet i forbindelse med at hun skal delta i Joop Swart Masterclass. Les mer her: