Datatilsynet er i disse dager i ferd med å begå vandalisme med personvernet i hånd når de krever sletting av VGs Nettby.
Hvordan var det før Facebook? Jo, det var jo til og med noen norske forløpere. Faktisk var det digitale nettsamfunn som var større enn noen norsk by.
Nettby het den største av disse. Byen ble grunnlagt september 2006, og ble en suksess fra første stund. I 2007 ble konseptet eksportert til Sverige, kalt mittkvarter.se. I 2008 oppnådde Nettby 800.000 digitale innbyggere. Så kom Facebook, og de digitale innbyggerne ble utvandrere dit. Nettby ble til slutt en spøkelsesby, og ble stengt ved utgangen av 2010.
Unik norsk digital periode
Vi hadde faktisk egne unike norske digitale samfunn i en del år frem til 2010, og som innenfor sitt felt var dominerende i det norske samfunn. Det vil en eller annen gang i fremtiden være spesielt interessant for historikere eller medieforskere.
Her ligger mye spennende materiale for fremtiden. Hvordan ble et digitalt samfunn konstruert innenfor en norsk kulturramme før globale amerikanske Facebook med flere kom og overtok alt dette?
Dette materialet er i dag ikke tilgjengelig, selvfølgelig, for Nettby er nedlagt. Dataene ligger utilgjengelig hos VG. Men Datatilsynet krever at alt skal slettes, begrunnet med personvern. Det er det som er vandalisme.
Ikke en gang Nasjonalbiblioteket får lov å overta og lagre dataene, innelåst, inntil de en dag vil være gamle nok eller anonymisert så de kan forskes på uten å krenke noe personvern.
Lovverk mangler
Hvis dette materialet blir slettet, er jeg redd vi begår stor vandalisme overfor fremtidens generasjoner som gjerne burde få innsikt i hvordan det var i disse første årene da samfunnet gikk digitalt. Epoken får i ettertid kanskje en merkelapp som da vi gikk over fra informasjonssamfunnet til kommunikasjonssamfunnet. Materiale som gir innsikt i denne overgangen må kunne vernes.
Her mangler det tydeligvis lovverk, så noen må våkne.
Og for de som vil gå enda lenger inn i argumentasjonen, så anbefales det å lese denne begrunnelsen fra VGs digitalredaktør Espen Egil Hansen.
Dagbladets Blink
Når Nettby trekkes frem på denne måten, så må det for ordens skyld også nevnes at den hadde sin forgjenger – eller i det minste inspirator – i Dagbladets Blink, klekket ut i 2001. Dette var også et norsk konsept som fikk en generasjon med ungdommer til å bli digitale i sin omgang med venner. Blink hadde sin storhetstid fra 2003 til Nettby overtok.
Både Blink og Nettby hadde egen medieproduksjon med journalister som laget ”lokalstoff” i og for nettsamfunnet, bare for å nevne ett interessant fenomen. Konflikten om at VGs Nettby var en kopi av Dagbladets Blink endte med forlik og erstatning på 24 millioner kroner, bare så dette er nevnt når vi her tørker litt støv av Nettby. Les om forliket her.
Men konflikten med Blink reduserer på ingen måte den historiske verdien av Nettby.
