– Hei hei! Jens heter jeg, hilser statsminister Jens Stoltenberg og strener bort til journalistene utenfor Kongsbakken videregående skole i Tromsø. – Deg kjenner jeg jo fra før, sier han til Nordlys-fotograf Torgrim Rath Olsen. NRK er der med radio og TV og TV 2 er der. Nordlys er naturlig nok på plass, og det er selvfølgelig iTromsø også. Nordlys-journalist Tone Jensen står på sidelinjen og ser på eterjournalistene.
– Jeg får det jeg vil ha, sier hun og viser til at etermediene har dårligere tid enn avisjournalistene. Dessuten er det pressekonferanse senere, der håper hun å få svar på spørsmålene sine.
Like ved står iTromøs journalist Christer Pedersen. Han konstaterer at NRK følger opp saken hans fra tidligere på dagen. Det er en spesiell opplevelse som journalist for Pedersen.
– Jeg må passe på hattene jeg har på meg i dag, sier han. – Datteren min var en av de overlevende fra Utøya.
Dagen før statsministeren kommer til Tromsø, møter Journalisten Høyres ordførerkandidat Jens Johan Hjort og Arbeiderpartiets byrådslederkandidat Magnar Andreas Nilssen. Før tragedien 22. juli lå det an til skifte i kommuneledelsen. Høyre hadde en oppslutning på 36,2 prosent, når vi kommer til Tromsø er oppslutningen falt til 25,5 prosent. Det er nesten dødt løp mellom det rødgrønne og det borgerlige alternativet. Og det skjer samtidig som Tromsø for første gang skal velge byregjering.
Forskjeller
Nordlys har tradisjon som arbeideravisen, mens iTromsø ble grunnlagt av Venstre og omtales som den borgerlige avisen. Påvirkes de av denne historikken i valgkampen?
Nei, svarer de to politikerne. De mener den tilknytningen er noe som hører historiebøkene til. For Hjort og Nilssens definisjon av forskjellen på journalistikken i de to avisene er at den ene dekker regionen og den andre byen. Derfor, mener de to, er det ofte lettere å få på sakene i byavisen iTromsø enn i Nordlys.
– På de sakene vi har hatt, synes jeg vi får relativt lik respons fra avisene, sier Hjort som ikke ser særlig forskjell på oppslagene i de to konkurrentene. I hvert fall om man ser bort fra kommentarjournalistikken. Der blir politiske holdninger tydeligere.
Men så har Hjort også opplevd at han har fått drahjelp fra Nordlys.
– Jeg ble i starten av valgkampen kontaktet av Oddvar Nygaard. Vi hadde et artig intervju hvor jeg endte med å synge for iPad-plattformen deres. Det førte til at jeg fikk mer medieoppmerksomhet enn jeg tidligere har fått og som jeg neppe vil få igjen. Sånn sett var det Nordlys som gjorde at kandidaturet mitt ble veldig godt kjent.
Det var først da iTromsø konfronterte Halvdan Sivertsen med at Hjorth hadde laget en versjon av sangen hans, at riksmediene kastet seg på saken.
Samme sak
Hva med Arbeiderpartiet? Får de drahjelp fra arbeideravisa Nordlys?
– Nei, det må jeg si med en gang, drahjelp fra Nordlys forekommer ikke lenger. Noe vi heller ikke forventer. Det er kanskje dem som sier det når det er saker de ikke liker, men vi kommer nok ikke enklere på der. Faktisk kommer vi enklere på i iTromsø enn i Nordlys.
Dagen etter et møte kan Magnar Nilssen ofte se forskjeller på de to avisene. Av og til er det størrelsen og prioriteringen på oppslaget. Og så hender det at han sitter dagen etter et møte med spørsmålet om journalistene virkelig var på samme sted.
– Det har ikke skjedd nå i valgkampen, men av og til må jeg stille meg selv det spørsmålet, sier han.
Tone Jensen trekker en parallell fra Nilssens spørsmål til fotballreferater. De vil alltid være vinklet etter oppfatningen til lagenes lokalaviser. Samtidig forklarer hun at situasjonen med flere plattformer også spiller inn.
– Jeg tror det er slik at folk har forventninger om hva man skal få ut av et møte. Svarer ikke saken til forventningene, blir man kanskje skuffet. Så er det også slik at vi journalister, i hvert fall når man jobber for en papirutgave, må tenke et skritt videre på hva som skal på trykk. Kommer det noe på nett med en gang, så må vi finne en ny vinkling til papirutgaven. Da kan det være at man griper fatt i et element som utvikles videre, sier hun når vi møter henne noen timer før Stoltenberg kommer til byen.
Lettere tilgang
– Det er jo et sunnhetstegn at vi klarer å ha forskjellige vinklinger. Det er viktig når man har to aviser i samme by at det ikke er samme sak på trykk hos begge. De burde jo være kjempefornøyd med at det faktisk er slik, sier journalist Inger Præsteng Thuen fra byavisen iTromsø.
Hun støtter Nilssens påstand om at det er lettere å komme på trykk i hennes avis enn hos konkurrenten. Mens Nordlys har fire faste i valgredaksjonen og et par tilknyttet, er det ingen som bare jobber med politikk hos iTromsø.
– Vi tar innspill fra politikerne direkte. Det er veldig lett å komme på trykk hos oss, så lenge saken er god nok. Særlig om det er temperatur i den. Jeg antar de også tenker på lederne. Det er nok særlig høyresiden som reagerer negativt på dem. Spesielt Frp, en stortingspolitiker som er herfra har vært veldig snurt. Vi får jo høre at vi skulle være den borgerlige avisen og at vi skulle være alternativet, forteller hun og understreker at hun uansett opplever at lederne til redaktør Jørn-Christian Skoglund sparker i alle retninger.
Tilfeldigvis støter Journalisten på Frps Øyvind Korsberg utenfor rådhuset. Der blir han intervjuet av Nordlys om sitt forslag om å etablere trener- og dommerfag som valgfag i ungdomsskolen. Nordlys tok tak i saken da innspillet kom, til iTromsø kom det aldri.
Slaktet på lederplass
Det var Korsberg som klaget etter at en lederartikkel hos iTromsø slaktet deres forslag om å fly eldre til Syden og kalte det valgflesk.
– Hvordan klarer de å kalle det valgflesk når vi har gjennomført dette tidligere?
Han har selv sittet i kommunestyret i Tromsø, og som de andre mener han at det ikke er noen forskjell på den politiske dekningen til de to avisene, bortsett fra at han mener at journalistikken nok er bedre i Nordlys.
– Jeg opplever Nordlys som mer saklig, og så synes jeg iTromsø har mistet mye av kvaliteten de siste ti årene. Det blir for unyansert journalistikk, og de lar ikke alle parter komme til orde. Jeg opplever at journalistikken til iTromsø blir enklere og enklere, sier han og sukker.
Den påstanden er ikke Thuen enig i. Visst er det blitt lettere å komme på trykk, men det innebærer ikke at andre kilder unngås.
– Vi forsøker jo alltid å gå etter temperatur og konflikt i sakene, og derfor kan det jo hende saken ikke blir slik Korsberg kanskje tror på forhånd.
Kommer i avisen
Tilbake i gymsalen litt senere på dagen får statsministeren nærmest trampeklapp av de 400 elevene som har møtt opp for å høre på ham. Stoltenberg forteller hvor mye godt han har hørt om skolen, og at dersom studentene er flinke, kan det være at også de blir statssekretærer som tidligere Nordlys-redaktør Hans Kristian Amundsen.
– Han har også gått her. Så han er ganske gammel. He-he. Altså, han ser nok eldre ut enn han er, sier Stoltenberg til studentenes store begeistring.
Bak ham knatrer det fra fotoapparatene. Stoltenberg stanser opp og snur seg mot fotograf Ronald Johansen fra iTromsø og vinker.
– Nå kommer jeg i avisen. Det er en stor opplevelse … for meg altså, sier Stoltenberg og humrer.
Johansen er ikke så sikker på om det var noe særlig spesielt bilde når vi stiller ham spørsmålet litt senere.
I skyggen av Jens
Timen i gymsalen er omme og statsministeren spiser lunsj med byens ordfører og partiets to toppkandidater i Tromsø. I etasjen under venter mediene på at det skal holdes pressekonferanse. I mellomtiden drikkes det kaffe. Hvordan mikrofonene skal plasseres drøftes, og det småkrangles litt om at journalistene bør holde seg i bakgrunnen slik at de ikke tråkker inn i motivet til konkurrenten.
Så langt har det ikke handlet stort om Magnar Andreas Nilssen eller ordførerkandidat Kristin Røymo. Stoltenberg har fått mesteparten av oppmerksomheten, men er det slik det vil være i neste dags avis?
– Det er vanskelig å si. Tromsøpolitikerne er blitt flinke til å hente inn rikspolitikere for så å få det til å skinne på dem selv. Da jeg intervjuet Stoltenberg på veien hit, vred han svarene sine over på Magnar og Kristins fortreffelighet som ledere. Og jeg spurte ham aldri om det, forteller Christer Pedersen.
– Han klarer å få fokus over på de lokale politikerne, men i dag var det jo rockestjernetendenser, skyter Tone Jensen inn.
Billy-hyller
Maten er spist og politikerne kommer ned til pressen. Det er nå Stoltenbergs besøk får mindre trykk.
– Ikea har bestemt at de vil etablere et varehus i Tromsø, sier ordfører Arild Hausberg. De lokale journalistene kaster seg om. Redaksjonene oppdateres og artikler publiseres på nett.
Neste dag er det Ikea som fyller forsidene til de to avisene. Nordlys har satt av seks sider til nyheten. I tillegg har de brukt én side på Stoltenbergs besøk. Dessuten har sjefredaktør Anders Opdahl skrevet kommentar om Ikea-saken.
Hos konkurrenten er det litt mer beskjeden dekning, tre sider om Ikea og to om Stoltenbergs møte med skoleungdommene, men ingen meningsutveksling om ordførerens møbeletablering.
Helst to aviser
I mange år er det blitt spekulert om de to avisene i Tromsø vil bli slått sammen slik som i Bodø. Det frykter Nilssen.
– Har du bare ei avis, må du bare takke og bukke og si sånn blir det, når saken kommer på trykk. Eventuelt forsøke å rette opp gjennom leserbrev, mens med to aviser er det flere muligheter til å korrigere dersom oppslaget er feil.
Høyres ordførerkandidat Hjort er enig i at avisene er viktige, selv om han ser at det yngste segmentet ikke leser aviser. For å nå dem, må man på nett.
– Men ennå er det en stor mengde som ikke er der og som leser aviser. Så jeg tror avisene er viktige. Når velgerne til syvende og sist skal gjøre seg opp en mening, er det viktig hva de har fått med seg der.
