Generalsekretær Elin Floberghagen i Norsk Presseforbund har sammen med Norsk Rekaktørforening og Norsk Journalistlag sendt brev til Erna Solberg om de norske journalist-karantenen.
Generalsekretær Elin Floberghagen i Norsk Presseforbund har sammen med Norsk Rekaktørforening og Norsk Journalistlag sendt brev til Erna Solberg om de norske journalist-karantenen.

Krever endring i karantene-saken:
– Et alvorlig inngrep i pressefriheten

Har sendt krast brev til statsministeren.

Publisert

«Norges posisjon som garantist og pådriver for pressefrihet, både internasjonalt og her hjemme, krever at karanteneplikten snarest opphører. Samlet sett stiller staten opp et hinder for journalistikk som vi mener er uakseptabelt og i strid med våre internasjonale forpliktelser.»

Det skriver Norsk Presseforbund, Norsk Redaktørforening og Norsk Journalistlag i et brev som er oversendt statsminister Erna Solberg i dag.

I brevet krever presseorganisasjonene at karanteneplikten for utenlandske journalister oppheves. Bakgrunnen for brevet er en juridisk betenkning utarbeidet av advokatene Per Andreas Bjørgan og Jon Wessel-Aas. Denne slår fast at de norske karantenereglene både innskrenker pressefriheten, og at de kan være i strid med EØS-avtalen og mer prinsipielle menneskerettigheter.

«Karanteneplikten innskrenker derfor journalisters yrkesutøvelse og utenlandske mediers virksomhet på en måte som utvilsomt må anses som inngrep i pressefriheten slik som denne er vernet av Grunnloven, EMK (Den europeiske menneskerettskonvensjon) og EØS-avtalen», skriver advokatene.

Journalisten har i en rekke reportasjer tatt opp at utenlandske journalister som ønsker å jobbe i Norge, er unntatt fra innreisenekten, men likevel må i karantene:

Rettslige forpliktelser

I brevet blir det slått fast at «Norge er forpliktet til å legge til rette for fri journalistikk, og dette er særlig viktig i ekstraordinære situasjoner som denne».

Organisasjonene skriver videre at: «Staten er rettslig forpliktet til å sørge for at utenlandske journalister må sikres arbeidsforhold som gjør at de kan dekke aktuelle saker og hendelser, noe som ikke er tilfellet i dag.»

Presseorganisasjonene mener at covid-19-forskriften må endres, og at det må legges inn et «avgrenset unntak i § 6 for journalister på oppdrag for utenlandsk medieinstitusjon».

I det juridiske notatet som følger brevet påpekes det at «selv om karanteneplikten ikke har som hensikt å begrense pressefriheten, er dens konsekvens at den faktisk kan innebære et alvorlig inngrep i pressefriheten; at utenlandske journalister overhodet ikke får dekket nyhetshendelser som skjer i Norge».

Videre står det:

«Det må antas at det i de fleste tilfeller vil anses å være bortkastet å sende journalister til Norge ettersom de ikke kan utføre annet arbeid her i karantenetiden enn de ville kunne fra sin base i andre land. Deres dekning av aktuelle begivenheter i Norge vil dermed - hva enten man sitter i karantene eller på kontoret i et annet land - uansett måtte baseres på norske mediers bilder og beskrivelser.»

Uforholdsmessig inngrep

De to advokatene Per Andreas Bjørgan og Jon Wessel-Aas har blant annet sett på karantenereglene i lys av Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK), Grunnlovens §100 og EØS-avtalen. Konklusjonen deres er klar:

Karanteneplikten utgjør et uforholdsmessig inngrep i pressefriheten og i de grunnleggende rettigheter.

I det 17 sider lange notater skriver de to blant annet at det synes å være «lite tvilsomt» at «staten er forpliktet til å sikre utenlandske journalister bedre arbeidsforhold enn det som følger av dagens Covid-19 forskrift» sett i forhold til EMK, Grunnloven og EØS-avtalen.

Advokatene skriver videre at det foreligger «tungtveiende argumenter for å justere Covid-19 forskriften og karanteneplikten på en slik måte at utenlandske journalister får mulighet for å utøve sin funksjon i Norge.»

I notatet blir det henvist til at Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) har slått fast at «nyheter er ferskvare».

Advokatene skriver videre at «karanteneplikten i sin nåværende form undergraver enhver mulighet for utenlandske journalister til å dekke aktuelle hendelser og saker i Norge på en adekvat måte».

«Etter vårt syn fremstår den norske, ubetingede karanteneplikten for journalister derfor som en klar krenkelse av presse- og tjenestefriheten som vernet både av EMK og EØS-avtalen. Det må derfor så snart som mulig innføres et fornuftig avgrenset unntak fra karanteneplikten for utenlandske journalister ved innreise til Norge. Etter vårt syn vil dette best sikres ved en endring av Covid-19 forskriften.»

Ber om rask løsning

I notatet diskuteres blant annet spørsmålet om forholdsmessige tiltak. Og at andre yrkesgrupper har fått tilpasninger og unntak. Konklusjonen er at det burde være mulig å finne en rask løsning på problemet, gitt at utenlandske journalister utgjør en forholdsvis liten gruppe reisende:

«Det bør være en overkommelig oppgave for staten å finne en rask løsning. Antallet utenlandske journalister som kommer til Norge for å dekke begivenheter her, er erfaringsmessig meget lavt. De som ankommer Norge kan selvfølgelig undergis samme smittevernsregime som norske journalister med bruk av munnbind, avstandskrav m.m.»

Presseorganisasjonene skriver at de har valgt å sende brevet til Statsministerens kontor, fordi den inneholder prinsipielle spørsmål som hører inn under flere departementer og direktorater, som Justisdepartementet- og beredskapsdepartementet, Kulturdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Utenriksdepartementet, Utlendingsdirektoratet og Helsedirektoratet.

Fra den juridiske betenkningen:

  • «Karanteneplikten begrenser både på den enkelte journalists yrkesutøvelse og utenlandske medievirksomheters muligheter for å dekke aktuelle saker i Norge. Journalistene og øvrige personell som kommer til Norge, må dra direkte til karantenehotell og bli der de påkrevede 10 dagene. Alt journalistisk arbeid basert på fysisk tilstedeværelse og observasjon samt fysisk kontakt med kilder, herunder intervjuer på eller i tilknytning til aktuelle nyhetssteder, deltakelse på pressekonferanser, produksjon av egne bilder m.m. vil dermed ikke være mulig i karanteneperioden.»
  • «Vår konklusjon er at karanteneplikten utgjør et uforholdsmessig inngrep i pressefriheten/ grunnleggende rettigheter. Staten er rettslig forpliktet til å sørge for at utenlandske journalister som ankommer Norge, sikres arbeidsforhold som gjør at de kan dekke aktuelle saker og hendelser her. Dette gjør ikke staten i dag. Det er ingen unntak for journalister fra Covid-19 forskriftens karantenebestemmelse. Slik vi forstår reglene så har myndighetene heller ikke anerkjent pressen som en kritisk samfunnsfunksjon. Dermed kan heller ikke unntakene for personer i slike funksjoner benyttes for å sikre arbeidsvilkår som muliggjør løpende dekning av aktuelle begivenheter i Norge.»
  • «Å sikre pressen bedre arbeidsforhold i dagens ekstraordinære situasjon, er absolutt nødvendig og de ansvarlige myndigheter bør derfor ta umiddelbare grep for å sikre at Norge igjen overholder de internasjonale forpliktelser.»
  • «Det kan på denne bakgrunn være liten tvil om at karanteneplikten og dens konsekvenser for utenlandske journalisters adgang til å dekke nyhetshendelser og samle førstehåndsinformasjon i Norge, utgjør et inngrep i deres pressefrihet. Av det som er gjennomgått ovenfor, utgjør det også et alvorlig inngrep i pressefriheten.»
  • «[...] at karanteneplikten, slik den i dag praktiseres overfor utenlandske journalister, derfor innebærer en krenkelse av EMK artikkel 10.»
  • «Det er som vist ovenfor tale om et svært alvorlig inngrep i pressefriheten, som i praksis utgjør et absolutt hinder mot utenlandske journalisters mulighet i praksis til å gjøre selvstendig journalistisk arbeid i Norge omkring nyhetshendelser. Det er også i strid med hva Europarådets organer i offisielle dokumenter har foreskrevet i retningslinjer for konvensjonsstatenes plikt til å ivareta pressefriheten i kriser generelt og under den verserende pandemien spesielt. Pressefriheten skal prioriteres under slike kriser, og pressen skal ha adgang også der hvor adgang er begrenset for allmenheten. Staten kan heller ikke uten saklig grunn og under ellers like forhold forskjellsbehandle utenlandske journalister i den sammenheng. Når staten har og praktiserer mindre inngripende smitteverntiltak overfor andre grupper, må det også kunne gjøres overfor journalister.»
Powered by Labrador CMS