Denne artikkelen er over tre år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.
Annonse
– ESA er opptatt av spørsmålet rundt inn- og utreisebegrensninger fordi slike begrensninger i sin natur strider mot den frie bevegelsen for personer innenfor EØS-området, og jeg kan bekrefte at vi har sendt spørsmål til Norge om dette, skriver kommunikasjonssjef Jarle Hetland i EFTA Surveillance Authority (ESA) i en e-post til Journalisten.
ESA har ansvaret for å passe på at EØS-avtalen blir fulgt opp i Norge, Island og Liechtenstein.
På eget initiativ har ESA startet en undersøkelse rundt norske restriksjoner og karanteneregler knyttet til covid-19. I desember 2020 sendte ESA brev til den norske regjeringen med spørsmål om blant annet reglene rundt karantene, og de konkrete unntakene for innreise som gjelder journalister.
Høsten 2020 vedtok Rådet for den europeiske union en anbefaling om at «reisende med en vesentlig funksjon eller et vesentlig behov» ikke bør settes i karantene. Det ble understreket at dette blant annet gjelder «journalister, når de ufører deres arbeid».
Utenlandske journalister er spesifikt unntatt innreisenekten til Norge, også etter innskjerpingen av innreisebestemmelsene som trådde i kraft i februar i år.
Jarle Hetland, kommunikasjonssjef i ESA.Foto: ESA
Problemet for utenlandske journalister er imidlertid at norske myndigheter krever at de både må være nyhetsjournalister, og at de samtidig må sitte 10 dager i karantene før de kan begynne å jobbe i Norge.
– Selv om slike begrensninger kan rettferdiggjøres med hensyn til å beskytte folkehelsen, er det først og fremst nødvendig å sikre at de ikke diskriminerer (visse kategorier av) EØS-borgere, og for det andre, at det ikke går utover det som er strengt nødvendig for å oppnå de mål - redusere covid-19 smittenivået i Norge - som den norske regjeringen har satt seg for, skriver Hetland.
I andre land slik som Nederland og Litauen, kan utenlandske journalister reise inn i landet og jobbe, men de må følge smitteverntiltak og er underlagt fritidskarantene når de ikke er på jobb.
Hos EU-kommisjonen i Brussel er de kjent med rapportene om at karantenereglene for utenlandske journalister som reiser inn til Norge, er i strid med anbefalingene fra EU. I Brussel svares det diplomatisk på spørsmål om de norske karantenereglene.
– Jeg har ikke noen spesifikk kommentar til Norges implementeringen av Rådets anbefaling, sier Christian Wigand, pressetalsperson for EU-kommisjonen, til Journalisten.
Annonse
Felles regler i Europa
I svaret på spørsmålene fra ESA, som Justis- og beredskapsdepartementet sendte 10. mars, henviser departementet til at Norge følger EU-rådene om innreise for journalister:
«Det følger av avsnitt 3 (e) at journalister og annet personell på oppdrag for en utenlandsk medieinstitusjon er unntatt fra inngangsbegrensningene. Det anses som viktig å tillate pressedekning også under en pandemi», skriver departementet og henviser til EU-kommisjonens veiledning om personer som er unntatt fra den midlertidige begrensningen for ikke-vesentlige reiser til EU.
Departementet fremhever at «internasjonale journalister som må være personlig eller fysisk til stede for å rapportere om aktuelle nyheter er et eksempel på en kategori reisende med en vesentlig funksjon eller et behov, som skal kunne reise inn.»
Men det er på dette punktet at Norge fraviker anbefalingen fra EU. Journalistene slipper inn, men de må likevel i karantene.
Når Journalisten spør Justis- og beredskapsdepartementet om en begrunnelse for hvorfor man kun følger opp rådet fra EU om innreise, og ikke inkluderer karantenefritak for journalister, er svaret slik det ofte blir under pandemien: «Hei igjen. Siden spm dine er om karantene, blir HOD rett adresse for deg».
Det er nå over en uke siden Journalisten sendte spørsmål om dette til Helse- og sosialdepartementet (HOD).
