PFU, kritikk og brudd

(LESERKOMMENTAR:) Skapte siste PFU-møte tvil om sanksjonene?

Publisert

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.

Pressens Faglige Utvalg kan gi klageren medhold ved å erklære at den innklagede mediekanalen har ”brutt god presseskikk”. I enkelte tilfeller kommer utvalget i stedet til at synderen bare har ”opptrådt kritikkverdig”. I denne varianten nevnes ikke den presseetiske standarden ”god presseskikk”, men etter en egenartet semantisk øvelse for en tid siden ble det fastslått at også kritikkjennelser skal regnes som fellende.

Tvil etter Kokkvold

PFU står med andre ord fritt til å velge sluttsats, alt etter hvor grove bruddene på god presseskikk anses å være? Kanskje ikke helt.

I PFUs interne ordskifte om TV 2 og den myntkastende unggutten på fotballkampen mellom Stabæk og Rosenborg nylig (PFU-sak 214/09) sa Per Edgar Kokkvold noe som kunne så tvil. Han sa (forsøksvis ordrett gjengitt etter Journalistens video):

”Kritikk bruker vi hvis det ikke er mulig å knytte det til et punkt i Vær Varsom-plakaten”, og i dette tilfellet måtte man derfor velge mellom å felle og å frikjenne.

Dette sa han etter at PFU-medlem Eva Sannum syntes å foretrekke varianten ”kritikk”. Men etter Kokkvolds oppklaring sa Sannum at hvis hans retningslinje var den eneste muligheten, ville hun gå inn for fellelse. Resultatet ble ”brudd på god presseskikk”, med fire stemmer. To ville frikjenne.

Fritt valg

Det er uvisst om stemmetallene ville blitt annerledes hvis ”opptrådt kritikkverdig” hadde vært et voteringstema, men det er heller ikke mitt poeng. Mitt poeng er at PFU bør fortsette med å vurdere ”god presseskikk” på fritt grunnlag, uavhengig av om det kan finnes relevant hjemmel i Vær Varsom-plakaten.

I tråd med en slik holdning må utvalget fritt kunne velge mellom begge varianter av refs også der plakaten(e) kommer til kort.

Det ville dertil være mer informativt for omverdenen om begge grader av fellende stempling hadde vært uttrykkelig knyttet til sentralnormen ”god presseskikk”. Som et eksempel i så måte kan nevnes det svenske systemet, der Pressombudsmannen med tilhørende klagenemnd kan velge én av tre alvorlighetsgrader, alle relatert til standarden ”god publisistisk sed”. Publikasjonen har enten ”åsidosatt”, ”brutit” eller ”brutit grovt mot” denne normen.

(Raaum er fhv førsteamanuensis i journalistikk ved Høgskolen i Oslo)

Powered by Labrador CMS