Får ikke fylle ledige stillinger

Fagbladet hadde bestilt annonseplass i Journalisten for to ledige stillinger, men måtte trekke bestillingen da ledelsen i Fagforbundet satte foten ned.

– Det er korrekt at vi hadde bestilt annonseplass for en reportasjesjef og en journalist, og at vi måtte trekke bestillingen fordi vi ikke fikk lov å lyse ut stillingene av ledelsen i Fagforbundet, sier ansvarlig redaktør i LOs største fagblad, Johnny Daugstad.

Begrunnelsen han fikk var at den pågående samorganiseringsprosessen fortsatt ikke er avklart.

Få folk

Til protester fra både redaktør og redaksjon gikk forbundsstyret før jul inn for å samorganisere Fagbladet og forbundets informasjonsavdeling. Siden har arbeidsgrupper diskutert en omstridt liste med ni forslag til styringsregler. Men ansatte og ledelse har ikke lykkes i å komme fram til et omforent forslag. Nå er det opp til landsstyret å ta den endelige avgjørelsen på et møte i juni.

Samtidig sliter Fagbladet med stort arbeidspress og kraftig underbemanning. Det skyldes flere ubesatte stillinger. En reportasjesjef har sagt opp, en går ut i barselpermisjon og vikarer for langtidssjukmeldte har funnet seg annet å gjøre. En fullbemannet redaksjon teller elleve skrivende, redaktøren inkludert.

– Vi har i øyeblikket 43 prosent vakante stillinger, og det er selvfølgelig et kjempeproblem. Det har jeg gitt ledelsen beskjed om, sier Daugstad.

– Hvordan opplever du som redaktør å ikke få fylle ledige stillinger?

– Det er oppsiktsvekkende at vi nektes å lyse ut stillinger som ikke er inndratt. Det setter oss i en vanskelig situasjon. Vi har ikke fått vite når vi kan lyse ut heller, og uansett tar en ansettelsesprosess lang tid. Så dette må vi slite med lenge.

Vanlig prosedyre

På spørsmål om hvorfor ledelsen satte foten ned, sier administrativ leder i Fagforbundet, Gunnar Gussgard, at de har fulgt vanlig prosedyre.

– Det faktiske forhold er at når det er ledige stillinger, vurderer vi behovet for stillingen og eventuelle endringer i stillingsinnholdet. Det er vanlig prosedyre hos oss, sier han.

– Situasjonen er at vi allerede har besluttet å redusere antallet utgivelser av Fagbladet fra elleve til åtte. Da må vi vurdere ledige stillinger i lys av det. De er altså under vurdering.

– Det virker rart at redaktøren ikke får ansette folk til stillinger som ikke er inndratt?

– Dette er noe som gjelder hele organisasjonen. Alle stillinger skal vurderes kritisk, det er ikke noe som er spesielt for Fagbladet.

– Men når stillingene ikke er inndratt?

– Det er nå den prosedyren vi har ved ledige stillinger, sier Gussgard, som ikke vil spekulere i om stillingene kan komme til å bli utlyst seinere.

Stort press

Leder i redaksjonsklubben, Per Flakstad, sier mange ubesatte stillinger er et problem, fordi det blir større press på den enkelte. Leserne venter at saker dekkes som før selv om antall utgivelser er redusert.

Ellers er de ansatte generelt bekymret over den uavklarte situasjonen.

– Folk er urolige fordi man ikke vet hvordan hverdagen vil se ut framover. Uvissheten er i seg sjøl et arbeidsmiljøproblem.

Klubben er kritisk til flere av samorganiseringsforslagene. Blant annet vil utgiverne opprette et kontaktorgan mellom informasjonsavdelingen og redaksjonen, ledet av administrativ ledelse, og bruke redaksjonen til informasjonsarbeid.

– Det mener vi ikke er i tråd med forbundsstyrets vedtak om at samorganiseringen skal løses slik at journalistene fortsatt kan være medlemmer i Norsk Journalistlag, sier Flakstad, som fortsatt har håp om at landsstyret tar hensyn til dette når det avgjør saken i juni.

Fagbladet er størst i LOs fagbladfamilie, med et trykt opplag på 300.000 eksemplarer. I tillegg driver redaksjonen nettstedet fagbladet.no.