Lo­kal­jour­na­list ble riks­ar­tist

Med al­bu­me­ne «Heidersmenn» og vin­te­rens «Von­de visu» har Bjel­la be­geist­ret både mu­sikk­an­mel­de­re og pub­li­kum. På sitt høy­es­te har «Von­de visu» lig­get på VG-lis­tas tred­je­plass, og som en nøk­kel til suk­ses­sen trek­kes ofte teks­te­ne hans fram. De beskrives som triste, men ikke trauste. Sanger med såre undertoner som varmt pensler opp menneske liv i ettertenksomme fortellinger.

Men selv om teks­te­ne som re­gel har en klar lo­kal for­ank­ring, be­nek­ter Bjel­la at han har fått ide­ene til lå­ter fra sine jour­na­lis­tis­ke mø­ter med folk.

– Det er ikke «caser» jeg har job­bet med som har på­vir­ket meg, men li­vet jeg har levd og ob­ser­va­sjo­ner jeg har gjort. His­to­rie­ne må ha klang­bunn i meg selv, og som låt­skri­ver har jeg lett for å se folk for meg. Den ene mu­li­ge len­ken mel­lom mitt vir­ke som jour­na­list og som vi­se­san­ger, er at vi i Hal­ling­dø­len er ute et­ter de gode his­to­rie­ne, og at jeg som jour­na­list er blitt trent til å se et­ter dem. Ut­over det ser jeg få for­bin­del­ses­lin­jer mel­lom jour­na­li­stikk og låt­skri­ving, sier Bjel­la, som for tida er ar­tist på hel­tid.

– Med ny pla­te er det vel­dig greit med tid til å tur­ne­re og kun­ne fo­ku­se­re helt på mu­sik­ken.

På hjem­me­ba­ne

Rett før pås­ke spil­te Bjel­la og band (med blant and­re hans pro­du­sent Kjar­tan Kris­tian­sen, fra Dum­dum Boys) for hjem­me­pub­li­kum i Ål kul­tur­hus. Det ble full ju­bel, strå­len­de stem­ning og stå­en­de ap­plaus for «hjemmesønnen», men som jour­na­list har han ikke mer­ket noen end­ring blant hal­lin­ger til seg selv som yr­kes­ut­øver et­ter gjen­nom­brud­det som vi­se­san­ger.

– Det er ikke slik det fun­ker. Det å være jour­na­list er en helt an­nen greie enn å være mu­si­kant, fast­slår Bjel­la, som i lik­het med sine skri­ven­de kol­le­ger i Hal­ling­dø­len har job­bet all­round. Men som også tid­li­ge­re i pe­rio­der har hatt per­mi­sjon for å spil­le.

– I avi­sa har jeg job­bet mest med ny­hets­stoff, men uan­sett hva jeg har skrevet om er det van­ske­lig å se lik­het i det språ­ket  jeg har brukt som jour­na­list og det jeg bru­ker som låt­skri­ver. Mens du som jour­na­list prø­ver å gjø­re ting ryd­dig og ty­de­lig, er låt­skri­ving sen­ti­men­ta­le fø­lel­ses­ut­brudd.

På den and­re si­den

Et­ter at Bjel­la de­bu­ter­te med «Heidersmenn» vin­te­ren 2009, har han også hav­net på «den and­re si­den», som in­ter­vju­ob­jekt.

– I star­ten var det rart å bli in­ter­vju­et. Jeg føl­te meg langt mer kom­for­ta­bel i rol­len som in­ter­vju­er. Ak­ku­rat det har blitt let­te­re. Men folk må jo få gjø­re job­ben sin, så jeg stil­ler jo som re­gel opp, be­dy­rer Bjel­la.

Sitt ar­tist­mø­te med  jour­na­lis­ter be­skri­ver han som «stort sett bra». Og vårt for­søk på å få ham til å for­tel­le noe fra når det ikke er «stort sett bra», pa­re­rer han med et ro­lig smil.

– Jeg sat­ser på at folk gjør sitt bes­te!