MORGENRUTINEN:
– Jeg er sånn som roper til tv-en, dessverre

I spalten Morgenrutinen stiller Journalisten de samme spørsmålene til en rekke personer som er tett på mediebransjen.

Hanne Løvik er fagmedarbeider ved Institutt for journalistikk.

Her kan du lese flere Morgenrutinen.

– Kaffe eller te?

– Hovedsakelig kaffe, masse kaffe! Men tar gjerne litt te også.

– Hva har du på nattbordet?

– En Kindle jeg har glemt å lade og et romskip av Lego.

– Når om morgenen starter hodet å tenke jobb, og hvilke medier må du innom?

– Når jeg våkner. Tar en rask runde. Det varierer hvilke jeg går innom litt etter hva som er de store sakene. Men starter alltid med Facebook. Og så trenger jeg hendene mine, så da går det over på lyd: nyhetsmorgen. Etter det blir det de dagsaktuelle podkastene og så må jeg igjennom alle de andre podkastene jeg lytter til.

– Hvilken overskrift skulle du ønske du så på trykk i dag?

– Drageegg funnet på Dovre? Nei, for å være seriøs: CO2-spisende drage klekket ut på Dovre

– Hvor leter du etter gode saker?

– Nå lager jeg ikke saker lenger, men kurs og gode kursideer kommer fra samtaler med folk om hva de trenger å lære, spennende fenomener, saker og nytt som jeg kommer over og blir nysgjerrig på.

– Om du kunne velge hvem som helst, hvem har du mest lyst til å intervjue ansikt til ansikt og hvorfor?

– Akkurat i det siste har jeg tenkt en del på Toni Morrison. Jeg tipper hun hadde vært spennende å snakke med.

– Hva er din viktigste egenskap som journalist, og hvordan bruker du den?

– Nysgjerrighet. Det var alltid min viktigste drivkraft, å skjønne noe. Alle mine saker startet med et spørsmål som jeg ville ha svar på. Og så var det kanskje greit å dele svarene med leserne også. Det er egentlig slik jeg jobber fortsatt. Hva skal egentlig til for å få en podkast til å funke? Hva får en sak til å fungere på Facebook? Men nå blir det til kurs istedenfor saker.

– Hva er det gøyeste eller rareste du har opplevd i jobben?

– Jeg reiser jo rundt til masse forskjellige redaksjoner og får se hvordan de jobber, det er utrolig spennende. Og så får jeg med meg journalister på tur til andre steder. Et av høydepunktene i vår var da jeg fikk besøke The Guardian og møte med Katherine Godfrey og Anushka Asthana.

– Hvilket journalistisk arbeid inspirerte deg sist, og hvorfor?

– Ah, det lages så utrolig mye bra journalistikk – hver eneste dag! Men den fantastiske Jakten på klimaendringene fra NRK. Vakkert, viktig og så utrolig vanskelig. De sakene jeg har brukt mest i undervisningen det siste året er imidlertid Tolga-saken til VG og historien om Mats. Jeg kosa meg også skikkelig med Elisabeth og Roger fra ABC Nyheter sin elsykkelreise gjennom Norge. Det er historiefortelling tilpassa en ny hverdag på sosiale medier!

– Hva irriterer deg aller mest med norske medier?

– Jeg er sånn som roper til tv-en, dessverre. Så jeg kan ikke se på tv-nyheter. Jeg er lett irritert og det er ofte småting, slurv og unøyaktigheter. Irritasjonsmomenter jeg mener man skal ta mer alvorlig er falsk balanse og manglende mangfold. Representasjon er viktig!

– Hva er den største utfordringen akkurat nå, for mediebransjen generelt og der du jobber?

– Den største utfordringen til mediebransjen er ikke en enkelt ting. Det er tusen små ting som endrer seg hele tiden. Jeg er redd for at de strukturene vi har bygd opp rundt produktene våre, rundt systemene våre, annonsene for eksempel, er veldig rigide og ikke i stand til å møte den utrolig raske endringstakten som vi ser i sosiale medier, innholdsproduksjonen utenfor de tradisjonelle mediene og i samfunnet ellers.

– Hvilket bilde eller video fikk deg sist til å stoppe opp?

– Bildet av 65-årige Mohammed som med livet som innsats stanset den nå terrorsiktede Manshaus. For en helt!

– Hva er det lengste du har klart å være uten mobilen?

– Jeg skylte, ved et uhell, en sånn liten Nokia-mobil, ned i do en gang. Da var jeg vel uten mobil en dag etter det. Det må ha vært i 2005 kanskje? Det gjorde sterkt inntrykk.

– Når logger du av for kvelden?

– Hva mener du, logger av?