Trine Østlyngen har nylig gått av som IJ-leder. Birgit Dannenberg
Trine Østlyngen har nylig gått av som IJ-leder. Birgit Dannenberg

IJ-leders etterlønn tapper egenkapitalen

Representanten for de ansatte kritisk til om vilkårene for etterlønn er oppfylt.

Publisert Sist oppdatert

En e-post fra IJs styreleder Einar Hålien onsdag skapte forhåpninger blant de IJ-ansatte om at eierorganisasjonene ville gå inn og dekke etterlønn på vel 960.000 kroner til den avgåtte IJ-lederen Trine Østlyngen.

Nå knuser Hålien alle slike håp.

Til Journalisten sier han at utgiftene til etterlønn skal tas over egenkapitalen. Ifølge 2008-regnskapet var IJs egenkapital nede i beskjedne 2,3 millioner kroner ved årsskiftet.

Saken uklar

Klubbleder for de NJ-organiserte ved instituttet, fagmedarbeider Karl-Martin Bakke, er bekymret for den økonomiske situasjonen og synes hele saken omkring den avgåtte instituttlederens etterlønn er uklar.

– Så vidt jeg vet hadde hun en klausul i sin ansettelseskontrakt om seks måneders gjensidig oppsigelse og ett års etterlønn, dersom hun skulle bli oppsagt. Når hun da har sagt opp selv, synes jeg det er høyst uklart om vilkårene for etterlønn er til stede i henhold til avtalen, sier Bakke.

Styreleder Einar Hålien står fast på beslutningen fra uken før påske om etterlønn. Han mener at avtalens bestemmelse om etterlønn er brukt analogt på denne konkrete situasjonen. Løsningen er forankret hos IJs stiftere og er ganske vanlig for ledere i andre virksomheter.

Rimelig analogi

– I Østlyngens ansettelseskontrakt er det en passus om at hun har krav på ett års etterlønn dersom hun blir sagt opp. Nå har hun sagt opp selv, men får likevel etterlønn. Hvorfor?

– Stifterne fant ut det ville være en rimelig analogi til hensikten med avtalen at hun fikk etterlønn også om hun selv sa opp stillingen. Vi mener det er en rimelig forståelse av dette, sier styreleder Einar Hålien.

– IJ har lenge vært i økonomiske vanskeligheter. Har IJ råd til dette?

– Dette er en engangsutgift som ikke skal legges til grunn i forhold til IJs måloppnåelse. Pengene skal ikke belastes IJ og tas over driften, men over egenkapitalen.

IJ skal ikke lide

– Når dere på denne måten så å si tar sparepengene, så er vel det det samme som å belaste IJ?

– Nei, det er helt klart at driften ikke skal lide på grunn av denne etterlønnen.

– Det er blitt oppfattet som at eierorganisasjonene vil gå inn og dekke etterlønnen. Er det feil?

– Jeg kan ikke garantere for hva eierne vil gjøre i en situasjon der egenkapitalen ved IJ eventuelt er oppbrukt. Men det blir helt sikkert ikke kostnadene til Østlyngens etterlønn som kommer til å velte instituttet. Stifterne støtter opp under instituttet og har tidligere vist at de stiller opp i et knipetak. Men vi gikk med et lite overskudd i fjor og har også budsjettert med overskudd i år, sier Hålien.

God lønn

Trine Østlyngen hadde 841.647 kroner i lønn og en bilgodtgjørelse på 90.000 kroner. I praksis betyr det at IJ skal betale en årslønn pluss sosiale utgifter, rundt regnet 960.000 kroner.

Regnskapet for 2008 viste at egenkapitalen ved årsskiftet var på 2.293.526 kroner. Lønnskravet vil dermed nær halvere egenkapitalen.

IJ gikk i fjor med et lite overskudd på 52.242 kroner etter en omsetning på over 27 millioner kroner.

Starter ny lederjakt i dag

I dag starter jakten på ny IJ-leder. Det skal avholdes et styremøte via telefon klokken 12.00, der man skal drøfte opplegget for å finne fram til en ny IJ-leder. De ansatte er også innkalt til orientering i etterkant av styremøtet.

I stifterorganisasjonene er det spenning knyttet til mulighetene til å finne en ny IJ-leder. Sett i forhold til andre undervisningsstillinger innen universitet og høyskoler, vil en årslønn tett oppunder millionen kunne være interessant. Dersom styret imidlertid ønsker å rekruttere ny IJ-leder fra ledersjiktet i mediebransjen, vil de utvilsomt møte problemer allerede ved lønnsfastsettelsen.