Noen av kvinnene på Journalisten-fronten i uke 24 og 25. Disse ukene var det under 40 prosent kvinner både på front og i sakene våre.
Noen av kvinnene på Journalisten-fronten i uke 24 og 25. Disse ukene var det under 40 prosent kvinner både på front og i sakene våre.

Like under 40 prosent kvinnelige kilder på Journalisten: – Ikke bra nok

Vi telte alle kilder i to uker.

Publisert Sist oppdatert

– Å fokusere på kjønn er viktig for å vise bredden i vår bransje, men også for å fram de skjevhetene som finnes. Og fokus på kjønn vil kunne gi oss nye perspektiver og vinklinger, sier ansvarlig redaktør i Journalisten, Roger Aarli-Grøndalen.

I to uker telte vi i Journalisten kildene våre, og delte de inn etter kjønn. I uke 24 og 25 var det akkurat litt under 37 prosent kvinnelige kilder i sakene på Journalisten.no, om vi regner egne saker og NTB-saker under ett.

Roger Aarli-Grøndalen
Roger Aarli-Grøndalen

– Vil variere

Tar vi kun med egne saker er det hakket flere kvinner: 40 prosent. Det er likevel godt under målet om å ha like mange mannlige og kvinnelige kilder.

– Jeg synes ikke vi skal henge oss for mye opp i selve prosenten er helt riktig fra dag til dag, men jeg tror det er viktig å få noen tall på bordet slik at vi ikke kun skal forholde oss til magefølelsen, sier Aarli-Grøndalen, og legger til:

– 40 prosent på egne saker er ikke bra nok. Samtidig må vi innse at dette vil variere. Det er likevel ikke en unnskyldning for å jobbe mot et mål om en jevnere fordeling.

Vi telte både kilder i egne saker, i NTB-saker for seg, og ansikter på front. Se faktaboks lenger ned til høyre i saken for detaljer om hvordan vi telte.

Resultatet ser slik ut:

. SUM EGNE SAKER SUM NTB TOTAL SUM KILDER SUM FRONT
KVINNER32164851
MENN48348278
TOTALT ANTALL KILDER8050130129
DIFFERANSE16183427
PROSENTANDEL KVINNER40.0%32.0%36.9%39.5%

Med tallene i bakhodet vil redaksjonen være mer bevisste på kildevalg framover – ikke bare når det kommer til kjønn, men også flerkulturelt mangfold, geografi – for ikke å bli for Oslo-fokuserte, samt andre faktorer.

En undersøkelse fra 2015 viser at kvinnelige journalister i gjennomsnitt brukte kvinnelige kilder i 50 prosent av sakene, mens mannlige journalister i gjennomsnitt brukte kvinnelige kilder i 30 prosent av sine saker. Er kjønnsbalansen i redaksjonen god kan det være med på å påvirke kjønnsbalansen i nyhetene, skriver Marte Vike Arnesen i Journalistens spalte Derfor.

Likevel er ikke dette noen unnskyldning i Journalisten-redaksjonen, med halvparten kvinner og menn, påpeker Aarli-Grøndalen.

SLIK TELTE VI

  • Journalisten telte kilder i uke 24 og 25.
  • Vi telte alle kilder som ble sitert direkte i saken - både skriftlige og muntlige – men tok ikke med sitater gjengitt fra tidligere saker.
  • På front telte vi alle vi ser ansiktene til, minus ansikter i skjermdumper av aviser og liknende.
  • Av totalt 130 kilder i sakene, var 36,9 prosent kvinner.
  • På front var 39,5 prosent kvinner.

– I enkelte sakskomplekser er det menn som dominerer fordi det er flest mannlig ledere, mens vi i andre saker kunne ha løst dette ved å være mer bevisste, sier han.

– Forplikter litt mer

– Erfaringa vår er at hvis vi ikke er bevisste på dette, så ender vi opp med for mange menn, sier Aarli-Grøndalen.

– Derfor fryktet jeg også at tallene skulle være «verre». Den siste tida har vi jobbet med flere større prosjekter, og da blir fokus ofte på andre ting enn kjønn.

Opptellinga var ment for intern bruk, men redaktøren synes det er bra at vi også deler tallene med leserne, selv om ei slik måling ikke betyr så mye i seg selv. Tall kan gi økt bevissthet, som bidrar til at vi gjør bedre valg fremover, mener Journalisten-sjefen.

– Men når tallene er kjent forplikter de litt mer – og kanskje kan vi inspirere noen andre til å tenke igjennom dette.