Denne artikkelen er over tre år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.
Annonse
– Bures boahtin Sápmái, Kárášjohkii, ja Norge Rundtii. Dán vuoru lea sátta sámegillii, sier Magne Ove Varsi.
Det er fredag 3. februar 1989, og Varsi ønsker velkommen til kveldens Norge Rundt-sending. På nordsamisk.
Det skjedde ikke uten kamp.
– Burde vært unødvendig
Som Journalisten nylig har fortalt, har NRK en gang for alle slått fast at samisk kan brukes som reporterspråk i nyhets- og aktualitetssendinger på tv.
Presiseringen kom som følge av at NRK Sápmi-reporter Anders Boine Verstad, på utlån hos NRK Sporten, ba om å få levere saker til Dagsrevyen på sitt morsmål, nordsamisk.
Verstad måtte levere en formell forespørsel for å få avklart spørsmålet, en forespørsel som skal ha passert kringkastingssjefens redaktørmøte med selvfølgelighet.
Meldingen gjorde Magne Ove Varsi glad, men også betenkt.
– Han har helt klart gjort veien kortere for de som kommer etter. Men det burde vært unødvendig at en ung NRK-journalist i 2021 måtte søke om å få bruke språket han vanligvis bruker i NRK Sápmi, i Dagsrevyen. Et språk som attpåtil er ett av Norges offisielle språk, påpeker Varsi.
Annonse
– Fremmed tanke
Kampen han selv førte i NRK-systemet vinteren 1988/89 gjaldt i grunn mye av det samme: Kunne en flaggskipsending som Norge Rundt, med innhold urelatert til samiske spørsmål, ledes på samisk?
Nei, var det første svaret i redaksjonen, forteller Varsi.
Han hadde som journalist i Sameradioen, det som i dag heter NRK Sápmi, meldt seg på og blitt valgt ut til å være én av NRK-medarbeiderne som skulle få lede det tradisjonsrike tv-magasinet.
Helt fra første stund var tanken å gjøre jobben på samisk, men ønsket kom som en overraskelse for Norge Rundt-redaksjonen, beskriver han selv i dag.
– Å bruke samisk som programlederspråk, for et publikum der 99 prosent var norsktalende, var nok en helt fremmed tanke den gang. Det umiddelbare svaret fra en av hovedprodusentene var at «til nordmenn snakker man norsk. Det må du forstå, Varsi».
Tillatelse til slutt
Den første halvdelen av den tre måneder lange perioden i redaksjonen brukte Varsi på å argumentere for at han skulle få bruke samisk, forteller han. Etter hvert ble daværende fjernsynssjef Tor Strand involvert.
Varsi husker det som til tider ubehagelig:
– Først fremmer man et krav som er så nytt at folk ikke forstår at det er mulig, og så må man gi en innføring i situasjonen for samisk språk og nødvendigheten av å bruke språket for å heve statusen. Som journalist sitter man og gjør en språkaktivistjobb. Det burde man jo slippe som ansatt hos en nasjonal kringkaster.
Han takker for støtte fra gode kolleger og hjelp fra daværende sameradiosjef Nils Johan Heatta.
– Til slutt sa ledelsen ja til å gjøre et forsøk. Kom det sterke motreaksjoner, kunne det bli med én sending, sier Varsi.
Annonse
– Spent og bekymret
Men responsen var over all forventning, husker han:
– Det var selvfølgelig en stor lettelse, jeg hadde vært spent og bekymret for hvordan det skulle gå. Forventningen var nok å bli møtt med negativitet. Det satt, og sitter, i ryggmargen. Jeg hadde tross alt gått i den norske skolen fra jeg var syv år gammel, og hele tiden blitt møtt med samisk nekt.
Magne Ove Varsi.Foto: Privat
Det ble flere sendinger på samisk den vinteren.
– Det eneste negative jeg kan huske, var en aviskommentator som spurte: «Hva blir det neste? Urdu?», sier Varsi.
I Aftenposten-arkivet gjenfinner man en kommentar fra lørdag 4. februar 1989, skrevet av Mona Levin, som kaller Norge Rundt på samisk for en «sær idé»:
«Med fare for å bli kalt alt fra sprogfanatiker til rasist, vil jeg hevde at slikt er tøv. I et program fra Karasjok hører samisk hjemme, men i landets mest populære program, igår med innslag fra for eksempel Grimstad og Bygdøy, er det ingen logisk grunn til å benytte det sproget som gjennomgangstema. Hva blir det neste gang? Urdu, svensk eller hebraisk? Med overvekt av nynorsktekstede underholdningsprogrammer i NRKTV, har majoriteten av befolkningen nok å stri med.»
På skuldrene til kjemper
Magne Ove Varsi vil gjerne peke bakover.
Til samiske kultur- og pressepionerer, som kjempet for samisk synlighet og språk i helt andre tider og situasjoner enn i 2021 eller 1989.
Til Daniel Mortensson (1860-1924), som fra 1910 ga ut Waren Sardne (Budskap fra fjellet), et organ for samenes og reindriftens interesser.
Anders Larsen (1870-1949), stifter og redaktør av den samiskspråklige avisa Sagai Muittalægje (Nyhetsberetteren).
– Jeg var ikke den første samen i verden. Vi står på skuldrene til kjemper: Alle andre samer som har sloss for overlevelsen til samisk språk og retten til å bruke og utvikle det som et moderne kulturspråk, sier Varsi.
Og kanskje den største: «sameradioens mor», Kathrine Johnsen (1917-2002), som ledet radiosendinger på samisk fra 1959. Som i ti år var sameradioen på egen hånd.
– Det finnes en historie om at hun i et møte skal ha tatt strupetak på daværende kringkastingssjef Kaare Fostervold, for å illustrere at det samiske språket enten kunne «dø en naturlig død» eller strupes med overlegg av NRK, forteller Varsi, og legger tørt til:
– Jeg slapp iallfall å ta strupetak for å få lede Norge Rundt.
Initiativ til journalistutdanning
Rundt årtusenskiftet forlot Varsi NRK Sápmi for å jobbe fram en samisk journalistutdanning.
– Det var en tanke jeg hadde båret med meg siden jeg selv var journaliststudent i Oslo tidlig på 80-tallet, sier han.
I 2003 sa han til Journalisten: «Språket er nøkkelen. De unge må trene seg i det samiske journalistspråket for å fungere som samiske journalister. De må ha kunnskap om det samiske samfunnet i storsamfunnet og om det samiske folket som et urfolk og som borgere av Norge. Det er så mye de må vite om, og som vi er nødt til å ha på studieplanen. Vi kan ikke forvente at andre skal gjøre det for oss, så vi må gjøre det sjøl.»
Journalistutdanningen lever den dag i dag, på Samisk Høgskole i Kautokeino.
– Det har virkelig gått framover, og jeg er veldig stolt over alt vi har fått til. Men jeg vet at studieprogrammet skal evalueres i nærmeste framtid, og ingenting er skrevet i stein. Et sånt tilbud kan bli lagt ned med et pennestrøk, så jeg forventer at de samiske mediene kjenner sin besøkelsestid og viser både interesse og engasjement for tilbudet, sier han.
Ringen sluttet
Etter flere ulike lederstillinger, og noen nye år som journalist og kommentator i NRK Sápmi fram til 2017, har Varsi nylig tatt fatt på ny stilling som leder for nyhetsarbeidet i Sámi mágasiidna / iSámi Press.
Magasinet fikk nylig gjennomslag for pressestøtte for den trykte utgaven. Nå er det en oppgave å få finansiert satsing også på nettsidene, forteller Varsi.
– På mange måter er ringen sluttet: I 1979 gikk jeg gatelangs i Karasjok for å samle inn penger til Sámi Aigi, det som skulle bli den første samiskspråklige nyhetsavisa. Det ble også mitt første arbeidssted som journalist, før jeg hadde opparbeidet meg så mange faglige spørsmål at jeg måtte søke journalisthøgskolen i Oslo, forteller han.
