La plastposene ligge, løft nesa og la oss diskutere andre sider ved NRKs digitale satsinger

• Spalten uttrykker skribentens egne synspunkter.

«Jeg snakker sjelden om ting som har to sider. Hvis ting har mer enn én side, holder jeg kjeft.» Fra Erlend Loe-romanen «Giæver og Iunker»

Kringkastingssjefen mener podkasten med Sophie Elise er en suksess for NRK.

Vibeke Fürst Haugen mente i hvert fall det da hun deltok på en konferanse om medieeierskap arrangert av Samfunns- og næringslivsforskning (SNF) og Norges Handelshøyskole (NHH) på tampen av fjoråret.

Nå kunne kanskje neste setning vært en morsomhet om at hun muligens hadde formulert seg annerledes i dag, men hovedpoenget til Fürst Haugen den gangen, som fremdeles er relevant, er at podkasten faktisk bidrar til at NRK når en yngre målgruppe.

– 30 prosent av dem som har lyttet til «Sophie og Fetisha»-podkasten en dag har også lyttet til annet innhold i NRK Radio samme dag, sa Fürst Haugen fra scenen. Og la til:

Fakta

• Roger Aarli-Grøndalen er ansvarlig redaktør i Journalisten. En stilling han har hatt siden juni 2018.
• Tidligere ansvarlig redaktør og administrerende direktør i Eidsvoll Ullensaker Blad.
• Har bakgrunn fra ulike lederstillinger i Egmont/
  Hjemmet Mortensen, blant annet redaktør i klikk.no, Foreldre & Barn og Mann.
• Var på slutten av 90-tallet ansvarlig redaktør i Bellona Magasin.
• Startet journalistkarrieren i Romerikes Blad.

– Det er innhold som vi er glade for å vise frem til den målgruppen som ikke nødvendigvis forholder seg til NRK.

Ikke nødvendigvis riktig

At podkasten isolert sett har vært en lyttermessig suksess, betyr selvsagt ikke at det var riktig av NRK å inngå en avtale med en profilert og omdiskutert influenser. Det er mye som kan regnes som en suksess basert på kriterier man selv setter.

Og hopper vi til siste ukes debatt: Om Sophie Elises venninne på det mye omtalte Instagram-bildet hadde rent mel i posen eller ikke, tenker jeg er den minst viktige delen av diskusjonen rundt NRKs prioriteringer. Antall klager til Kringkastingsrådet er også en parentes. K-rådet har ingen reell makt, og når antall klager blir så høyt er det nesten alltid en eller annen form for organisert kampanje bak.

Det som derimot er viktig, er en løpende diskusjon om hva NRK skal være, hva det er riktig at en allmennkringkaster gjør – og ikke minst hvordan valgene til NRK påvirker resten av mediebransjen.

Alle medieselskaper har som mål å vokse. For å ta markedsandeler eller bare holde stand. Det gjelder også NRK. Vår forrige kringkastingssjef, Thor Gjermund Eriksen, understreket ofte at det var viktig at NRK var store for å sikre oppslutning om modellen og forsvare milliardoverføringene.

Nå kan man selvsagt mene mye om akkurat det, men resultatet er uansett at vi har en aktør som er ekstremt mye større enn alle konkurrentene. Så stor at nesten alle valg den tar, vil påvirke en annen aktør.

Forsøker seg på debatt

Schibsted, Aller Media og Mediebedriftenes Landsforening (MBL) – innimellom i samarbeid med de andre konsernene – forsøker med jevne mellomrom å reise en debatt om NRKs størrelse og digitale avtrykk. Men de føler ikke alltid at de blir hørt.

– Hadde det vært riktig at NRK for 20 år siden startet en papiravis? sa Dag Sørsdahl.

Aller Medias konsernsjef hadde funnet fram slipset og var streng i stemmen da han deltok på samme konferanse som kringkastingssjefen før jul.

Han svarte selv på spørsmålet:

– Nei, men de har en digital avis.

Og la til:

– Det er klart at den påvirker vår hverdag.

Sammenligner vi med andre land, lever NRK i en litt beskyttet boble. Joda, det er krav om effektivisering. Og kuttet på drøyt 300 millioner i 2023 vil nok merkes. Men statseide allmennkringkastere i andre deler av Europa lever under et helt annet press. Inkludert BBC. Selv Storbritannias sterkeste merkevare skal tvangsslankes.

Ordene er også hardere når allmennkringkasterne diskuteres i våre nærmeste naboland, og det kommer stadig nye begrensninger. Begrensninger som følge av økonomiske kutt, men også begrensninger på hva de får lov til å gjøre. I Danmark er DR blitt satt på flere tøffe dietter, og det er også bestemt at DR.dk skal ha mindre innhold og «skarpere profil».

Finlands svar på NRK, YLE, kan fra høsten 2022 ikke lenger publisere nettartikler uten lyd- eller videoinnhold, med noen få unntak.

Svenskene har også strammet inn på hva SVT og SR kan gjøre, om i noe mindre grad, og svenske mediehus presser på for at det skal strammes inn mer. I desember i fjor kom 79 svenske redaktører med et samlet krav om at SVT må begrenses på nett. Et lignende krav er kommet fra organisasjonen Tidningsutgivarna.

Få vil vingeklippe

Norge er annerledeslandet også på dette området. Av stortingspartiene er det kun Fremskrittspartiet som virkelig ønsker å vingeklippe NRK. Men helt usannsynlig er det vel heller ikke at debatten vil hardne til her hjemme på et tidspunkt.

Og det er viktig at NRK diskuteres. For uten dem som stadig – og kanskje også til det kjedsommelige – klager på NRK, ville vi mest sannsynlig hatt et NRK som hadde vært enda mer dominerende. Ikke minst på digitale plattformer.

Det virker som en evighet siden, men vi skal bare tilbake til 2010, da et litt motvillig NRK til slutt innså at annonser på NRK.no ikke var en god idé. Inntektene den gang var ikke all verden, cirka 20 millioner kroner, men hadde NRK fortsatt å satse på dette, hadde nok deres andel av annonsemarkedet vært en helt annen i dag. NRK.no var også et mye mindre viktig nettsted i 2010.

Det var ikke NRK selv som innså at annonsefinansiering i tillegg til lisens var en dårlig idé, det kom etter press utenfra.

På et seminar et par år senere snakket jeg med flere lokalavisredaktører som mente at NRKs distriktskontorer hadde blitt en stadig større utfordring for dem på nett. Særlig i områder hvor NRK hadde veldig sterke lokale kontorer, som på Vestlandet.

Selv om det sikkert finnes unntak, er det ikke lenger NRK de fleste lokalaviser ser på som sin største utfordring. NRKs strategi er ikke lenger å konkurrere om de mest lokale sakene. Delvis etter press fra bransjen, delvis politisk press – og delvis også fordi NRK innså selv at de produserte altfor mange artikler som ble lite lest.

Nå ser vi også stadig flere eksempler på at NRK samarbeider med lokalaviser om større redaksjonelle prosjekter. Ett av dem er med og konkurrerer om Skup-prisen i år. Dette er endringer som nok heller ikke hadde kommet uten press utenfra.

Fra historien finnes det flere eksempler, og det viser at debatt rundt NRKs rolle bidrar til endringer. Selv om endringene ikke alltid er så store som NRKs kommersielle konkurrenter ønsker.

Når vi om noen år ser tilbake på årsskiftet 2022/23, kan vi kanskje føre striden rundt «Sophie og Fetisha» på lista over debatter som har fått NRK til å justere sin kurs.

Ikke negativ påvirkning

Kulturdepartementet, Medietilsynet og NRK selv påpeker stadig at det ikke finnes dokumentasjon på at allmennkringkastere som NRK påvirker mediemangfoldet i negativ retning. Det kan man selvsagt ikke avfeie, men noe dokumentasjon på det motsatte har også begynt å komme. Blant annet kunne MBL legge fram tall før jul som viste at NRK.no er blitt den viktigste nyhetskilden for stadig flere.

Når dette skjer parallelt med at flere mediehus merker at veksten i digitale abonnement flater ut, blir det nok ikke færre krav om at NRK må justere sitt tilbud for å ikke bli en variant av «The Blob», den geleaktige klumpen som vokste seg stadig større og slukte alt på sin vei i filmen med samme navn fra 1958 (nyinnspilling i 1988), inntil hovedrolleinnehaver Steve McQueen grep inn.

Og apropos gripe inn. Aller Media-sjefen er skeptisk til at NRK skal ha en fullverdig tekstbasert nettavis. Han vil at spillereglene skal endres. En tenkelig vei å gå hvis vi skjeler til våre naboland, er å legge begrensninger på hva NRK kan gjøre på tekstfeltet, og be dem om å konsentrere seg om lyd og levende bilder.

Nå ønsker nok Sørsdahl at NRK holder seg helt unna kjendiser som Sophie Elise på alle plattformer, men la oss ta utgangspunkt i at NRK får samme begrensinger som finske YLE. Som ikke er helt urealistisk.

Deretter må vi ta med i betraktningen at hele kulturen beveger seg fra tekst og mot levende bilder – særlig for yngre generasjoner. Noe Vårt Lands sjefredaktør Bjørn K. Bore flere ganger har pekt på er en av de store utfordringene for avisene som fremdeles i hovedsak er tekstbaserte.

Nytt monster

Ved å presse NRK vekk fra tekst, svekker det sannsynligvis rikskringkasteren på kort sikt, men samtidig tvinger man kanskje NRK til å bli mer fremtidsrettet og innovative – og teoretisk en større konkurrent fram i tid hvis video blir enda viktigere.

For monstre blir selvsagt aldri borte for alltid. I filmen viste det seg at «The Blob» hadde en svakhet: Kulde. McQueen & co. kjølte det derfor ned og fløy det i retning Nordpolen. En god idé, så lenge isen ikke smelter.

I 1972 kom oppfølgeren «Beware! The Blob». Gjett hvem som var tilbake?

Kanskje bør NRK-kritikerne være forsiktige med hva de ønsker seg. Et mindre tekstbasert NRK kan bli en vel så stor utfordring. Et nytt «monster» som sluker alle på sin vei. Med eller uten Sophie Elise.

Avslutningsvis bør det kanskje legges til at en annen erfaring vi kan trekke fra skrekk- og science fiction-filmer, er at det ofte finnes et større monster som lurer i kulissene. Et monster som også spiser monstre. Og det virkelig skremmende monsteret er muligens ikke NRK, men Tiktok.

Så da er det vel bare et tidsspørsmål før vi alle sammen er slukt og fortært.

«Middelaldrende mann om media» er en fast Journalisten-spalte. Les flere spalter her.

LES OGSÅ:

Når pengene i kisten klinger, journalisten ut på jobb springer