Denne artikkelen er over sju år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.
Annonse
Tirsdag la mediemangfoldsutvalget fram sin utredning. Utvalget foreslår en rekke endringer i støtteordningene og mediepolitikken og har anslått at de nye tiltakene vil koste mellom 743 og 843 millioner kroner per år.
For enkelte mediehus representerer forslagene en avkortning i pressestøtten. Samtidig foreslår utvalget å kutte i arbeidsgiveravgiften. Dette kuttet gis en tidsavgrensning på fire år.
Kulturredaktør Sarah Sørheim i Aftenposten skriver i en kommentar at Mediemangfoldsutvalget finner løsninger, men bruker for mye penger.
Til Journalisten utdyper hun at hun synes utvalget har mange kloke forslag, men det er synd de ikke har jobbet med å finne ut hvor pengene skal hentes fra.
«Alle skal få»
Hun synes spesielt at det å kutte i arbeidsgiveravgiften er et klokt forslag, fordi det er en indirekte støtte. Hun mener støtte som går på innhold er uheldig.
– Følelsen jeg sitter igjen med etter utvalgets forslag er at «alle skal få». Og med sammensetningen i utvalget, ser jeg hvorfor det har blitt sånn. At alle har kjempet for sitt, og utvalget har endt med at alle skal få, er en svakhet.
Sørheim mener imidlertid at disse krevende tidene for mediene krever ekstra tiltak, og deler derfor utvalgets oppfatning av at det er behov for en overgangsfase - en «temporær mediepolitikk».
– Jeg ser at det er nødvendig å bruke en halv milliard kroner for å kutte i arbeidsgiveravgiften, men de trengte ikke lesse dette på toppen av pressestøtten.
Hun reagerer også på at medieledere i aviser med pressestøtte var kritiske til utvalgets forslag, fordi de kun ser de små endringene og ikke helheten.
– Det blir en form for alarmisme jeg kjenner jeg blir oppgitt over. Som bransje er vi med rette opptatt av at mediepolitikk er demokratipolitikk, og at det er av hensyn til samfunnet vi er opptatt av å verne en sterk og fri presse, ikke for å redde egne arbeidsplasser. Da må også vise vilje til endring og ikke hyle opp om hvert eneste kuttforslag, uten å se helheten. Det er med på å undergrave tilliten til oss som bransje.
Også Dagens Næringsliv reagerer på sammensetningen av utvalget, og skriver i en leder at ved å gi alle medlemmene det de vil ha, fremstår utredningen mer som kartellvirksomhet enn som en offentlig utredning.
Sjefredaktør Amund Djuve i Dagens Næringsliv skriver i en e-post til Journalisten at sannsynligvis ville mediebransjen hatt godt av et utvalg som i større grad så den utenfra, i mindre grad hadde egeninteresser og dermed kunne tenke litt mer fritt fra dagens støtteregime.
– Det er selvfølgelig ikke utvalgets skyld, men kulturministerens problem. Utvalget burde tatt konsekvensen av det budskapet selv understreker, nemlig at mediene i hovedsak må tjene sine egne penger.
Ønskeliste
Djuve skriver også at utvalget blant annet burde gått mer kritisk til verks når det gjelder i hvilken grad NRKs ekspanderende virksomhet undergraver kommersielle medier og hvordan støtte til en kommersiell allmennkringkaster vil svekke andre kommersielle aktører. Samtidig burde utvalget sett nærmere på hvordan pressestøtten, som ble utformet i en helt annen medievirkelighet, bidrar til å undergrave mediers muligheter til å stå på egne ben, mener han.
– Utvalget burde også vist større moderasjon og lagt større vekt på å legge frem forslag om hvordan dagens mediestøtte kan brukes bedre i stedet for å legge frem en ønskeliste med nye tiltak på til sammen godt over 800 millioner kroner. Når utvalget ikke klarer å prioritere, gir det ikke særlig god hjelp til politikere som er nødt til å gjøre det.
Annonse
Ikke redd kamper
Da Journalisten spør leder Knut Olav Åmås for Mediemangfoldsutvalget i en e-post om hva han mener om kritikken om sammensetningen, sier han at det må vi ta opp med regjeringen og Kulturdepartementet. For øvrig understreker han at utvalget har vært preget av sterkt motstridende interesser og klare posisjoner.
Knut Olav Åmås la tirsdag frem Mediemangfoldsutvalgets utredning. Foto: Angelica Hagen
– Har dere vært redde for å ta noen kamper internt?
– Nei, det har vi gjort kontinuerlig i halvannet år.
– Dere får også kritikk for å ikke kutte noe, har dere spurt dere selv hvor pengene skal hentes fra?
– Vi omfordeler flere titalls millioner innenfor produksjonstilskuddet – kutter et par steder for å øke andre steder (lokalaviser). Vi antyder også i økonomikapitlet at en avgifts for bredbåndstilbydere igjen bør vurderes alvorlig. Men vi har ikke ønsket å kutte mer enn vi har gjort – og andre ideer til inntektskilder får bli opp til politikerne, som er eksperter på slikt.
Han forklarer at det er uaktuelt at arbeidsgiveravgiften erstatter pressestøtten, slik Sørheim foreslo. Utvalget mener det er viktig å beholde produksjonstilskuddet – men med flere viktige moderniseringer, endringer og omfordelinger.
– Kunne utvalget prioritert hardere?
– Vi har sett det som vår viktigste oppgave å komme med begrunnede ideer som politikerne kan bruke – konkrete og realistiske. Alle de ideer vi legger frem er prioritert av oss. VI har diskutert svært mange ideer vi har forkastet underveis. Vi har prioritert. Hvis du tar bort kompensasjon til kommersiell allmennkringkasting, som ikke er vår idé og som vi omtaler svært nyansert, og arbeidsgiveravgift-fritaket, har vi cirka 100 millioner i økt pengebruk knyttet til våre mange forslag.
