Schibsted risikerer millionsmell i Stavanger

Aksjene, som er kjøpt siden Media Norge-generalforsamlingen i Stavanger Aftenblad 15. februar i år, har kostet Schibsted om lag 815 millioner kroner. Men det er heller tvilsomt om konsernet oppnår samme gode pris, 234 kroner per aksje, dersom nær 3,5 millioner Aftenblad-aksjer må pøses ut på markedet. Det kan bli en dyr affære for konsernet, som følge av misforhold mellom tilbud og etterspørsel og dermed kursfall for Aftenblad-aksjen.

Medietilsynet vil innen 11. november komme med en endelig avgjørelse om Schibsteds oppkjøp av aksjer i Aftenbladet.

– Det er det ikke noe som tyder på at vår konklusjon vil bli en annen enn den opprinnelige, sier områdeleder Gudbrand Guthus. Tilsynet besluttet tidlig i juli å pålegge Schibsted å avhende alle Aftenblad-aksjene som var ervervet etter generalforsamlingen. Schibsted må derfor selge seg ned fra dagens eierandel på 74,6 prosent til nivået før generalforsamlingen, 32,3 prosent.

Passerte 50 prosent

11. mai kjøpte Schibsted de svenske selskapene Herenco og Vinkelaftens eierandel på 20,6 prosent i Aftenbladet for 234 kroner per aksje, til sammen 353 millioner kroner. Kjøpet medførte at Schibsted kom opp i 52,9 prosent eierandel i Aftenbladet, noe som blant annet utløste en tilbudsplikt til øvrige aksjonærer. Innen tilbudsfristen løp ut i slutten av juli hadde Schibsted kjøpt seg opp til 74,6 prosent, til en samlet pris på 461 millioner kroner.

Kursen på Oslo Børs lå lenge på samme nivå som kjøpet 11. mai. Sist omsatte aksjepost i Aftenbladet skjedde imidlertid til kurs 177 kroner, 4. september. En slik snittkurs ville innebære et tap på rundt 200 millioner kroner for aksjene Schibsted står i fare for å måtte selge.

Også opsjonsavtale

Inngrepet omfatter ikke aksjeopsjonen Schibsted sist vinter inngikk med det London-baserte hedgefondet Montrica. Den forplikter Schibsted til å overta en aksjepost på 19,7 prosent i Aftenbladet for 360 millioner kroner i 2008, eller eventuelt i 2009 til en enda høyere pris.

Oppkjøpet 11. mai brakte Schibsteds eierandel i Aftenbladet opp i over 50 prosent, noe som førte til at Medietilsynet engasjerte seg i saken og betraktet den i lys av et eventuelt forbud mot Media Norge-fusjonen. Årsaken er at Schibsted som eier av over 50 prosent av aksjene i Aftenbladet får bokført hundre prosent av avisopplaget.

Schibsted og de øvrige Media Norge-partene påklagde i sommer Medietilsynets forbud mot den planlagte fusjonen, inkludert pålegget om å avhende Aftenblad-aksjene. Klagenemnda for eierskap i media er i disse dager i ferd med å starte sin behandling av Media Norge-saken.

Gjorde feil

I sin klage anførte Media Norge at tilsynets vedtak om at Schibsted må avhende Aftenblad-aksjene, var beheftet med en saksbehandlingsfeil. Årsaken var at det manglet en begrunnelse for den eiersituasjonen som vil oppstå for mediehusene uten Media Norge. Medietilsynet mente opprinnelig at det var riktig å se hele Media Norge-saken samlet, og ikke ta ut enkeltelementer for separat behandling.

Nylig sa tilsynet seg likevel enig i behovet for en mer individuell begrunnelse for Schibsteds oppkjøp i Aftenbladet. Derfor ble pålegget omgjort 5. oktober, for å gjennomgå en egen behandling.

Ikke avgjort ennå

I henhold til seksmånedersfristen i medieeierskapsloven utløper Medietilsynets frist for å gripe inn mot Schibsteds oppkjøp av Aftenblad-aksjer 11. november, altså et halvt år etter ervervet som førte eierandelen opp i over 50 prosent.

– Omgjøringen medfører ikke at saken er avgjort fra tilsynets side. Vi ønsker å fatte et endelig vedtak som bygger på en bedre og mer konkret begrunnelse. Vi har bedt partene om kommentarer innen 30. oktober, eventuelt å varsle oss om at de ikke har noen merknader. Foreløpig har vi ikke hørt noe som skulle tilsi at det blir et annerledes vedtak. Derfor ligger det an til at vi står fast på den opprinnelige beslutningen om at Schibsted må avhende aksjene, sier Gudbrand Guthus.