Denne artikkelen er over åtte år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.
Annonse
Starten på 2015 er en stund blitt omtalt som tung av kilder i flere mediehus. Resultatene fra Norges største mediekonsern underbygger bekymringen.
Schibsted som helhet hadde en omsetningssvikt mot første kvartal i fjor på 16 millioner kroner, men dette er for småpenger å regne når den totale omsetningen er på 3,694 milliarder. Driftsresultatet i mediekonsernet, som inkluderer flere rubrikktjenester - deriblant Finn.no - endte på 376 millioner kroner i første kvartal. Ved samme tid i fjor var driftsresultatet på 410 millioner.
Det er særlig rubrikksatsingene til Schibsted som holder på inntektene. Driftsinntektene innen dette virksomhetsområdet økte med 13 prosent i perioden. Hos Finn.no var det en liten knekk i omsetningen i kvartalet på 1,2 millioner til 43,3 millioner euro. For online classified som helhet økte omsetningen med 48 millioner fra første kvartal i fjor, til 1,299 milliarder i første kvartal i år.
Tungt i Bergen
For mediehusene isolert er det Bergens Tidende som har den tyngste starten på året. Inntektene er svekket med hele 19 millioner kroner sammenlignet med samme tid i fjor og endte på 169 millioner, altså et fall på 10 prosent.
Brutto driftsresultat for første kvartal i mediehuset er rødt. Bergens Tidende leverte et driftsunderskudd før avskrivninger på 5 millioner kroner. Ved samme tid i fjor var resultatet på null.
Administrerende direktør Siv Tveitenes sier til Journalisten at resultatet påvirkes av et par strukturelle endringer. Blant annet at nisjesatsingene Sysla, Offshore og iLaks har fått Stavanger Aftenblad som medieier i år. Det var de ikke i fjor.
- Men januar og februar var krevende annonsemåneder. Mars var langt bedre, det samme var april. Det er et svakt resultat, men det er noe med første kvartal i BT. Vi har ikke de store overskuddene i disse kvartalene. Det skyldes høy aktivitet som skaper økte kostnader. Men dette er noe svakere enn planen.
Bergens Tidendes opplag på ukedager er redusert med nesten 5.000 eksemplarer fra første kvartal i fjor. Og lå ved utgangen av første kvartal på 70.543, mot 75,463, et fall på 6 prosent. Søndagsavisen er ned nesten 4.500 aviser til 69.587.
Sjefredaktør Gard Steiro sier at det er alvorlige tall, men akutt er det ikke. Han forteller at de i BT ventet et krevende 2015 sammenlignet med 2014 da effekten av brukerbetaling slo inn.
Gard Steiro. Foto: Martin Huseby Jensen
– Det er nedgang på papir, mens det fortsatt er vekst digital. Vi ser at de som holder komplett (totalabonnement, red.anm.) går litt tilbake, mens vekstutviklingen på de som har digitalt i uken og papir i helgen flater ut. Vi har en dårlig start på året, men så har utviklingen sett bedre ut i mars og april. Dette er ikke ett godt første kvartal, men det er ingen katastrofte, sier Steiro.
Annonse
Svakere i Aftenposten
Aftenposten opplever også kraftig fall i omsetningen år mot år, og endte på 428 millioner kroner. Det er 32 millioner kroner svakere enn det var i første kvartal i fjor. Driftsoverskuddet var på 38 millioner kroner, hvilket er seks millioner kroner svakere enn det var ved samme tid i fjor.
For Aftenpostens del var første kvartal det sterkeste gjennom fjoråret, hvor tredje kvartal med god margin var det svakeste, målt i omsetning.
På ukedager er papiropplaget til Aftenposten svekket med like under 10.000 eksemplarer sammenlignet med første kvartal i fjor, til 216.981 aviser. På søndag er fallet på nesten 7.000 til 213.304.
Solgte bygget
Stavanger Aftenblads opplag er ned like under 2.000 eksemplarer til 56.324 aviser.
Mediehuset hadde en omsetningsvikt på 16 millioner kroner år mot år og hadde i første kvartal inntekter på 114 millioner kroner. Driftsresultatet var på fem millioner kroner. Mindre enn halvparten av det Aftenbladet leverte ved samme tid i fjor (11. millioner).
Siv Tveitnes
Administrerende direktør Siv Tveitnes forklarer til Journalisten at dette blant annet skyldes salg av mediehusets bygg. Dette medfører bortfall av leieinntekter på rundt 5 millioner kroner i kvartalet. Dette, sier hun, vil gå igjen gjennom året.
Samtidig er annonseinntektene i overkant av 10 millioner kroner lavere enn ved samme periode i fjor.
- Også i Stavanger går det helt etter planen, sier direktøren.
Annonse
Bedring i sør
I Kristiansand gikk de motsatt vei enn sine kolleger i regionavisene. Fædrelandsvennen økte inntektene med to millioner kroner i første kvartal, sammenlignet med samme tid i fjor, til 84 millioner kroner. Mediehuset leverte driftsoverskudd på 3 millioner kroner, hvilket er en kraftig forbedring fra første kvartal i fjor da driften gikk ti millioner kroner i minus.
Administrerende direktør Harald Jacobsen i Fædrelandsvennen sier til Journalisten at mediehuset nå hjelpes av en bedring i eiendomsmarkedet i kristiansandsområdet. Han understreker at underskuddet i første kvartal i fjor ikke hadde med omstillingskostnader i fjor. Overskuddet i første kvartal i år er et resultat av grepene som ble gjennomført i fjor.
Det er vanskelig å si hvordan resten av året vil gå. Vi hjelpes av bedringen i boligmarkedet, og så føler vi det er et bra trykk i markedet nå. Vi er spent på hvordan utviklingen vil bli, sier Jacobsen til Journalisten.
Færdrelandsvennen ser opplaget reduseret med i overkant av 1.000 eksemplarer til 33.612.
Den samlede digitale omsetningen i Schibsted Norges abonnementsaviser er på 133 millioner kroner, 9 millioner bedre enn ved samme tid i fjor. Offlineomsetning er på 659 millioner, 75 millioner lavere enn første kvartal ifjor.
Artikkelen fortsetter under grafikken med tall for Schibsteds norske virksomheter. Grafikken viser driftsinntekter og brutto driftsresultat (EBITDA). Sett markøren på søylene for å se detaljert informasjon.
Normalt godt resultat
I VG falt inntektene i kvartalet med 34 millioner kroner sammenlignet med samme tid i fjor og endte på 458 millioner kroner i årets tre første måneder. Det resulterte i et driftsoverskudd på 53 millionenr kroner, mot 72 millioner ved samme tid i fjor.
VGs omsetning online faller 10 millioner kroner til 162 millioner i første kvartal. Mens offline omsetning er på 296 millioner, 24 millioner svakere enn ved samme tid i fjor.
Sjefredaktør og administrerende direktør Torry Pedersen i VG sier til Journalisten at de digitale annonseinntektene ikke har hatt samme vekstraten i første kvartal som dtidligere. At resultatet holder seg bedre enn inntektene skyldes kostnadskontroll.
– Vi vet hva vi bruker. Det er lettere å kontrollere kostnadene enn inntektene, sier han til Journalisten.
Torry Pedersen. Foto: Martin Huseby Jensen
Pedersen understreker at resultatet er fortsatt et normalt godt resultat i norsk mediebransje. Han understreker at det nå må arbeides hardt for få vekst i de digitale inntektene igjen.
– Jeg tror vi vil møte utdfordrende tider ikke bare for oss men for norsk mediebransje.
Pedersen omtaler 2014, hvor første kvartal var det svakeste for VG, som et middels godt år for mediehuset. Han tror nok at 2015 vil bli noe tyngre.
VGs opplag falt med i overkant av 21.000 eksemplarer på ukedager til 119.760 aviser. Det er et fall på hele 15 prosent. Søndag er opplagesfallet på nesten 38.000 aviser til 110.639 fra første kvartal i fjor til første kvartal i år. Dermed er hver fjerde søndagsavis borte.
VG+ gikk i stor grad motsatt vei. Tjenesten er nå oppe i 52.000 abonnenter. Hvilket er en økning på 31 prosent fra samme tid i fjor.
Ikke konsernprogram
Schibsted Norge endte med et brutto driftsresultat (EBITDA) på 68 millioner kroner i årets første kvartal, mot 101 millioner kroner i samme periode i fjor. I siste kvartal 2014 var driftsoverskuddet på 135 millioner kroner.
Konsernsjef Didrik Munch i Schibsted Norge sier til Journalisten at utviklingen ikke utløser noen nye kostnadsbesparende programmer fra konsernhold, ut over generell kostnadskontroll og forsiktighet i driften.
– Vi jobber hele tiden for å øke effektiviteten i driften, inkludert antall årsverk. Vi ansetter på noen områder og reduserer på andre. Vi er nødt til å ha et utrolig fokus på å drive kostnadseffektivt, spesielt når det gjelder printdimensjonen. Men vi har ingen store programmet på gang for nedbemanning. Det som gjøres skjer lokalt i mediehusene.
Munch betegner inntektsutviklingen som forventet, uten store overraskelser. – Men vi skulle gjerne hatt en noe høyere digital annonsevekst, det er ikke til å legge skjul på. Vi ser mer usikkerhet og skiftninger i dette markedet. Vi hadde planlagt med noe sterkere vekst digitalt.
Over grensen
I Sverige hadde Aftonbladet opplagsras på 29.000 eksemplarer til 123.223 aviser på hverdager og 33.000 svakere på søndager til et opplag på 126.106 aviser.
Svenska Dagbladet, som har fått endret opplagsmålingen i henhold til de offisielle svenske målingene, fikk opplaget slanket med like under 8.000 aviser til 156.300 aviser på ukedager og 9.200 på søndager til et opplag på 160.000 aviser i første kvartal.
Mediehusene i Sverige leverte en omsetning på 965 millioner svenske kroner. En tilbakegang på 48 millioner. Onlineomsetningen i Aftonbladet var i første kvartal på 178 millioner. En økning på 8 millioner fra samme tid i fjor. Mens i Svenska Dagbladet økte digitalomsetningen med 5 millioner til 31.
