PFU-medlemmene Kristin Taraldsrud Hoff, Norsk landbrukssamvirke, Øyvind Kvalnes, BI, og nestleder Anne Weider Aasen, TV 2, leser sakspapirer under det siste møtet i Pressens Faglige Utvalg. Foto: Kristine Lindebø
PFU-medlemmene Kristin Taraldsrud Hoff, Norsk landbrukssamvirke, Øyvind Kvalnes, BI, og nestleder Anne Weider Aasen, TV 2, leser sakspapirer under det siste møtet i Pressens Faglige Utvalg. Foto: Kristine Lindebø

Flest blir felt for faktafeil og dårlig kildekritikk

Punkt 3.2 i Vær varsom-plakaten troner øverst på statistikken så langt i år.

Published   Updated

Forrige ukes møte i Pressens Faglige Utvalg (PFU) illustrerer at kildekritikk og dårlig faktasjekk har blitt et av de største etiske problemene i norske redaksjoner. Fire redaksjoner ble felt på punkt 3.2 i Vær varsom-plakaten (VVP), som er den paragrafen flest er blitt felt på så langt i år.

19 ganger har punkt 3.2 blitt brukt som begrunnelse for kritikk eller brudd på god presseskikk. Det viser en opptelling Journalisten har gjort, og som PFU bekrefter. Punkt 3.2 handler om kildekritikk og kontroll av opplysninger.

– Dette er overraskende. Kildekritikk er jo helt grunnleggende for all type journalistikk, sier Kristoffer Egeberg, ansvarlig redaktør for faktasjekknettstedet Faktisk.no.

– Vi i Faktisk lever etter punkt 3.2. Da vi var i startgropa og fortsatt var et hemmelig prosjekt kalte vi oss for «Prosjekt 3.2», sier han.

<p>Kristoffer Egeberg, redaktør i Faktisk.no. Arkivfoto: Martin Huseby Jensen</p>

Kristoffer Egeberg, redaktør i Faktisk.no. Arkivfoto: Martin Huseby Jensen

– Viktig for tilliten

Punkt 3.2 handler både om kildekritikk og kontroll av opplysninger. Her er hele beskrivelsen:

«Vær kritisk i valg av kilder, og kontroller at opplysninger som gis er korrekte. Det er god presseskikk å tilstrebe bredde og relevans i valg av kilder. Vær spesielt aktsom ved behandling av informasjon fra anonyme kilder, informasjon fra kilder som tilbyr eksklusivitet, og informasjon som er gitt fra kilder mot betaling.»

– 3.2 favner alt fra slurv, feil og dårlig journalistikk. Det er viktig å bli bedre på 3.2 for å opprettholde tilliten i befolkningen, sier Egeberg.

– I dag ser vi en tendens i flere land at tilliten til mediene er under angrep. Mange medier opplever ofte å få kritikk for at de har en slagside. Derfor er det spesielt viktig å overholde kildekritikken, være korrekte, ha en bredde i valg av kilder, og være åpne om hvilke valg man gjør, sier han.

Gått forbi 4.14

I fjor var det 14 fellelser på bakgrunn av 3.2, noe som betyr at det har vært flere så langt i år, selv om høstens PFU-møter gjenstår.

Historisk har punkt 4.14 om samtidig imøtegåelse vært en gjenganger blant fellelsene hos PFU. Så langt i år har det blitt 15 fellelser på bakgrunn av 4.14, og er dermed forbigått av 3.2 med 19 fellelser.

– Vi har vært vant til at 4.14 har vært et vedvarende problem, så nå er spørsmålet om redaksjonene har skjerpet seg på 4.14, eller om man har blitt verre på kildekritikk. Jeg håper ikke at det er det siste, sier Egeberg.

FAKTA:
PFU-fellelser per år

3.2 i Vær varsom-plakaten:

År 2013: 13, 2014: 6, 2015: 17, 2016: 18, 2017: 14.

4.14 i Vær varsom-plakaten:

År 2013: 33, 2014: 17, 2015: 23, 2016: 18, 2017: 23.

Kilde: PFU

Høyt tempo

– Hvorfor tror du så mange blir felt på 3.2?

– Det kan handle om at journalistene har for lavt kunnskapsnivå om det de skriver om, eller at de ikke tør å stille de dumme spørsmålene når de jobber med kompliserte saker, sier Egeberg.

Han tror også at kvaliteten på arbeidet blir påvirket av tempoet i redaksjonene.

– Vi har vært inne i en periode der det å være først kanskje har gått på bekostning av det å være best. Jeg opplever likevel nå en endring her, ved at det har blitt lagt mer vekt på pluss-abonnementer og graveprosjekter i redaksjonene, sier han.

– Grunn til å gå i seg selv

På forrige ukes PFU-møte ble blant annet Nordlys felt på punkt 3.2, fordi de hadde flere faktafeil i saker om det såkalte PCI-senteret. De ble også felt for brudd på god presseskikk på punkt 4.13 fordi de ikke rettet opp feilene raskt nok.

PFU skriver i sin uttalelse om saken at «det skal ikke være nødvendig at involverte må be om en korrigering når redaksjonen allerede er klar over feil.»

De mener altså at redaksjonene bør presisere at de har gjort en feil, uten at noen nødvendigvis ber dem om det.

Kristoffer Egeberg i Faktisk mener pressen bør bli mer åpne om feil og korrigeringer.

– Mediene har all grunn til å gå i seg selv. Alle kan gjøre feil, men man må rette dem og være åpen om det, sier Egeberg.

Han forteller at Faktisk opplever at det sitter langt inne for noen redaksjoner å korrigere feil når Faktisk påpeker dem.

– Jeg skjønner at det er pinlig å innrømme feil, selvfølgelig er det det, men vi i pressen bør likevel stå i det, sier han.

– Mediene er flinke til å «ta andre» når de gjør feil, og det er en del av samfunnsoppdraget vårt, men da er det også viktig at vi er transparente og åpne når vi gjør feil, fortsetter han.

Les andre saker om forrige ukes PFU-møe: