Advokat Arvid Berentsen mener saken han vant for Fredrik Naumann er viktig for fotografer som opplever bildetyveri. Foto: Kristine Lindebø
Advokat Arvid Berentsen mener saken han vant for Fredrik Naumann er viktig for fotografer som opplever bildetyveri. Foto: Kristine Lindebø

Advokat: – Viktig at fotografer tar slike saker til retten

Advokaten i bildetyverisaken var journalist i 22 år.

Publisert   Sist oppdatert

– Hvis ingen noen gang setter foten ned, så blir hele opphavsretten til slutt en sovende paragraf. Hva skjer med paragrafer som ikke er i bruk? Jo, de blir avskaffa, sier advokat Arvid Berentsen til Journalisten.

Denne måneden vant han og frilansfotograf Fredrik Naumann fram i Stavanger Tingrett mot nettstedet Ekte Nyheter, som hadde brukt et av Naumanns vannmerkede bilder uten tillatelse – en sak og en dom advokaten mener vil være viktig for fotografer framover.

Tingrettsdommen sier at fotografer som opplever bildetyveri på måten Naumann gjorde, kan ha sin fulle rett til å få både pengene de krever og alle advokatutgifter dekka – hvis ting ligger til rette.

Brenner for mediene

Berentsen er selv tidligere pressemann, og jobbet i 22 år som journalist, mesteparten av tida i Stavanger Aftenblad. Derfor er han ekstra opptatt av medierelaterte spørsmål.

– Mediebransjen, journalister og fotografer er noe jeg fortsatt brenner for og er levende opptatt av. Jeg har jo selv kjent på kroppen mange av de problemstillingene som særpreger bransjen, har lett for å leve meg inn i det, sier han.

Etter denne seieren har advokat Berentsen fått flere henvendelser fra fotografer som har opplevd liknende, og er allerede i gang med en ny sak som har vært så alvorlig at de skal gå videre med den.

Retten gjorde viktig unntak

Før rettssaken om Naumanns bilde hadde Berentsen en god følelse på at de ville vinne, men retten ga i tillegg medhold på en spesiell unntaksbestemmelse, som sørger for at vinnende part får alle saksomkostninger dekka.

Unntaket gjelder for såkalte småkravsprosesser, som vanligvis er ugunstige for saksøker, fordi man må ta størsteparten av advokatutgiftene selv – se faktaboks.

Dette er blant grunnene til at advokaten mener dommen er prinsipielt viktig, og kan gjøre det enklere for fotografer som blir utsatt for bildetyveri.

Unntak i småkravsprosess

  • I saker med såkalt småkravsprosess, der summen det er uenighet om er under 125.000 kroner, har man egentlig bare krav på å få dekka advokatutgifter tilsvarende 20 prosent av denne tvistesummen.
  • For Naumann hadde dette tilsvart skarve 1.234 kroner, av samlede advokatutgifter på 30.000 kroner.
  • Det er ett unntak, som brukes sjeldent: kun når retten mener motparten motsetter seg kravet «åpenbart grunnløst», kan retten bestemme at alle saksomkostninger skal dekkes.

Berentsen hadde forberedt Naumann på at kravet om å benytte unntaksbestemmelsen ikke ville gå gjennom, fordi denne bestemmelsen sjelden tas i bruk, sier han til Journalisten.

– Det er veldig bra at den tas i bruk i slike tilfeller. Det er viktig for dem som har bilder til salgs og blir utsatt for grunnløse innsigelser.

Setter presedens

Tvistesummen var 6.717,50 kroner. En liten sum å gå til sak for, men like fullt viktig at han gjorde det, mener advokaten. Siden saker om små beløp sjelden havner i lagmannsretten og aldri i Høyesterett, setter denne tingrettsdommen presedens for andre saker.

Berentsen peker også på at det er bra at fotografer får bekrefta at et redaktøren personlig kan bli stilt ansvarlig, om et medie-AS ikke kan betale for seg.

– Det kan være greit og betryggende å få fastslått, men det er ikke noe nytt.

Naumann sa selv til Journalisten at dommen bekrefter at man ikke kan ta andres bilder på nett og republisere dem, og at det ikke spiller noen rolle om de er vannmerket eller ikke.

– Det andre er at en dobling av frilanssatsene er et rimelig vederlag for et bilde som er publisert uten tillatelse, sa han.

Objektiv til subjektiv

Fra å være objektiv journalist må Berentsen nå være «dundrende subjektiv», som han selv sier, i hvert fall utad. Overfor klienten får han bruk for mange av journalistegenskaper.

Advokaten ser også flere likhetstrekk mellom advokat- og journalistyrket. I tillegg til gode skriveferdigheter skal begge ofte kjapt og effektivt sette seg inn i store sakskomplekser, som du skal framstille så klart og tydelig som mulig.

Ofte har kilden eller klienten en lang historie å fortelle, men en må klare å skille det vesentlige fra det som er mindre relevant.

– Jeg tror nok advokater og journalister også har en del å lære av hverandre her, sier han.

I Stavanger Aftenblad var han med å dekke krimsaker som Nokas-ranet, Orderud-drapene og Birgitte Tengs-saken. Det var tilfeldigheter, kombinert med et tilbud om sluttpakke, som gjorde at han skifta yrke og ble advokat.

– Det skjedde gradvis. Jeg ville gjerne ha litt faglig påfyll og jus er noe journalister kommer borti fra tid til annen, enten som krimreporter, eller når en skal søke innsyn, og møter vanskelige byråkrater som påberoper seg taushetsplikt.

Derfor mener Berentsen dommen er prinsipielt viktig:

1) Retten tok i bruk unntaksbestemmelsen om fulle saksomkostninger i småkravsprosess, som kun gjelder i sjeldne tilfeller.

2) Fordi det sjelden eller aldri har vært prøvd i retten om et vannmerket bilde kan kreves full pris for.

3) Det kan bidra til å hindre at opphavsretten blir en sovende paragraf, som ikke tas i bruk.