Professor i psykologi Brita Bjørkelo sier det ikke er uvanlig at den ansatte og arbeidsgiver har ulik oppfatning av hva som er «den egentlige saken».
Professor i psykologi Brita Bjørkelo sier det ikke er uvanlig at den ansatte og arbeidsgiver har ulik oppfatning av hva som er «den egentlige saken».

– Ikke ukjent at arbeidsgiver kan bruke de psykiske helse-problemene til å diskreditere det personen opprinnelig sa ifra om

Ofte en «kamp om fortellingen», ifølge forsker.

Publisert Sist oppdatert

– Psykiske helseproblemer har et «janus-ansikt», de kan få to betydninger, sier Brita Bjørkelo, professor i organisasjonspsykologi ved Politihøgskolen.

Hun har skrevet boka «Varsling i arbeidslivet», sammen med advokat Birthe M. Eriksen, som kommer ut på nyåret.

Hun har lest Journalistens saker om «Nina» i Dagens Næringsliv (DN), som mottok anonyme, trakasserende SMS-er over flere år fra noen som hadde kjennskap til innsiden av redaksjonen.

«Nina» har fortalt til Journalisten at hun opplevde at helseplagene hun fikk av langvarig trakassering, ble brukt imot henne - at saken etter hvert ble snudd til at hun ble problemet, da hun i 2017 meldte ifra om trakasseringa.

DN har vært tydelig overfor Journalisten at de ikke er enig i hennes versjon av saken.

Dokumentasjon og diskreditering

Det at psykiske helseplager kan bli brukt imot deg som arbeidstaker, er kjent fra forskningen, forteller Bjørkelo.

Hun presiserer at denne forskningen er gjort på dem som opplever psykiske helseplager av trakassering som skjer etter at de varsler ifra om kritikkverdige forhold.

Dette gjør at disse sakene skiller seg fra «Nina» sak, som så vidt Bjørkelo vet, startet med SMS-trakassering, og ikke et forutgående varsel.

– På den ene siden er utvikling av psykiske helseproblemer en dokumentasjon på trakasseringen man har blitt utsatt for. På den andre siden er det ikke ukjent at arbeidsgiver kan bruke de psykiske helseproblemene til å diskreditere det personen opprinnelig sa ifra om, sier Bjørkelo.

Hun presiserer at hun ikke kjenner til annen informasjon om «Ninas» enn den hun har hatt tilgang til via Journalisten.

Kampen om fortellingen

«Nina» har fortalt til Journalisten at det var håndteringa av trakassering-saken, som har skadet henne mest.

Dagens Næringsliv har overfor Journalisten vært tydelig på at de er uenig i framstillinga av Ninas historie. Sjefredaktør Amund Djuve har sagt at de tok saken alvorlig og gjorde sitt ytterste.

Han har også sagt at det er mye de ikke kan kommentere som arbeidsgiver.

Nina har på sin side vært tydelig på at hun opplevde å bli sykeliggjort og mistrodd istedenfor å bli tatt hånd om.

Professor Bjørkelo forteller at det ikke er uvanlig at det blir en «kamp om fortellingen» mellom arbeidsgiver og den ansatte. Der de har ulik oppfatning av hva som er den «den egentlige saken».

– Å få en delt virkelighetsoppfatning, krever at man opplever at den andre er villig til å lytte. Det gjelder begge parter.

Hun sier at dette kan være veldig vanskelig, hvis saken har pågått såpass lenge, som for eksempel i «Ninas» tilfelle. Det gikk fire år fra hun mottok den første trakasserende SMS-en til hun slutta i jobben.

De ulike personene som håndterer en sak fra arbeidsgivers side, kan for eksempel ha «kommet inn» i saken på ulike tidspunkt, og på den måten, ha en annen oppfatning av innholdet i saken enn den ansatte, ifølge Bjørkelo.

– Hvis arbeidsgiver ikke opplever innholdet i saken på samme måte som den ansatte gjør, vanskeliggjør det at den ansatte opplever seg hørt.

Bjørkelo sier at hun, sammen med andre i et forskningsprosjekt, gikk gjennom dokumenter fra flere sider i en og samme varslingssak. Der kom det fram at det den ansatte opplevde som mest skadelig, var å ikke bli hørt.

– Det opplevdes som skadelig fordi det innebar at de kritikkverdige forholdene arbeidstakeren forsøkte å si ifra om, ikke ble gjort noe med, sier hun.

– Ekstremt dårlig

Breddestudier viser at det går bra med de fleste som sier ifra om kritikkverdige forhold på arbeidsplassen, ifølge Bjørkelo.

Dette er ofte studier av personer som er i jobb, og fanger ikke opp dem som har slutta. Det har blitt gjort mindre forskning på et større utvalg av dem som har hatt de verste opplevelsene med å varsle.

Men Bjørkelo viser også til en befolkningsstudie fra 2008, som hadde som mål å nå dem som kunne ha slutta i jobben på grunn av helseproblemer de hadde fått etter å ha fått negative reaksjoner på å ha varslet.

Studien viste at ansatte som fortsatt var i jobb, også kunne oppleve negative reaksjoner på å ha varslet, men i mindre grad enn dem som hadde slutta.

– Mange kan det gå bra med, mens det kan gå ekstremt dårlig med en mindrepart, som for eksempel ikke kommer seg tilbake til arbeidslivet, sier hun.

– I de ekstreme tilfellene, kan de ha lignende psykiske helseplager som det «Nina» beskriver at hun har fått, sier hun, og viser blant annet til at Nina forteller at hun ikke klarer å nærme seg DN-bygget i Oslo sentrum.

Powered by Labrador CMS