Generalsekretær Elin Floberghagen understreker at det er en politisk - og ikke smittefaglig - vurdering som ligger bak regjeringens karantenekrav for utenlandske journalister som skal jobbe i Norge.
Generalsekretær Elin Floberghagen understreker at det er en politisk - og ikke smittefaglig - vurdering som ligger bak regjeringens karantenekrav for utenlandske journalister som skal jobbe i Norge.

Like råd, men ulikt resultat for journalister og fotballspillere: – Det er svært skuffende

Elin Floberghagen reagerer på regjeringens holdning.

Publisert Sist oppdatert

– Vi har ikke noe imot at fotballspillere får unntak, men det er interessant at regjeringen mener det er viktigere med unntak for dem enn for å sikre fri presse og journalistikk.

Det sier Elin Floberghagen, generalsekretær i Norsk Presseforbund, etter at det for en drøy uke siden ble klart at regjeringen lemper på karantenekravene for fotballspillere, men ikke journalister.

Men nå viser det seg at Folkehelseinstituttet (FHI) har gitt likelydende råd om karanteneregler for både utenlandske journalister og fotballspillere.

Forslag til endring

I over et år har den norske regjeringen satt utenlandske journalister som ønsker å jobbe i Norge i karantene. Nå viser frigitte dokumenter at Helsedirektoratet og FHI har foreslått konkrete endringer i covid-19-forskriften, både i januar og mai, uten at regjeringen har endret karantenereglene.

– FHI og Helsedirektoratet er tydelige på at et unntak ikke er en smittefaglig vurdering, men en politisk avgjørelse. Det er ikke så rart. Unntaket vil gjelde så få at det ikke vil ha stor betydning, og de det gjelder vil uansett måtte ha dokumenterte negative tester og ta hurtigtester på grensen, sier Floberghagen til Journalisten.

Norske presseorganisasjoner har ventet i flere måneder på en utvidet begrunnelse om journalistkarantenen fra helse- og sosialminister Bent Høie. Samtidig kunne kulturminister Abid Raja opplyse sist uke at norske fotballproffer fikk fritak for karantenereglene i løpet av et par dager.

Dette til tross for at det er foreslått en nærmest identisk karanteneordning for både fotballspillere og utenlandske journalister.

– Samlet vurdering

Når vi ber om en forklaring fra Kulturdepartementet på forskjellsbehandlingen, svarer statssekretær Emma Lind:

– I alle saker som handler om unntak fra innreise- og karantenebestemmelsene må regjeringen veie ulike hensyn opp mot hverandre og foreta en samlet vurdering. En håndfull fotballspillere har fått samme unntak fra hotellkarantene som tidligere har blitt gitt OL og PL-utøvere, og unntaket er gitt på individuell basis, ikke for hele lag, skriver Lind i en e-post til Journalisten.

– Det er altså ikke gitt unntak fra karantene, utøverne må sitte tre dager i karantene på egnet sted, og de må avlegge en negativ test før de kan slippes ut for å trene. De har fremdeles syv dagers fritidskarantene, og kan ikke besøke familie eller venner eller gjøre andre ikke-jobb-relaterte ting i denne perioden.

Unntatt offentligheten

Helt siden Journalisten begynte å stille spørsmål rundt journalistkarantenen i januar i år, har regjeringen holdt faginstansenes informasjon og konklusjoner hemmelig.

Begrunnelsen for hemmeligholdet har vært at dette er interne dokumenter, innhentet fra et underordnet organ, og at det derfor måtte holdes hemmelig og unntas offentligheten for å sikre «intern saksbehandling».

Et annet argument har vært at «oppdraget ikke var behandlet i regjeringen». Alle forespørsler om innsyn er derfor blitt avslått.

Ikke behandlet?

Det er likevel grunn til å stille spørsmål om saken i realiteten ble behandlet.

Fredag før pinse frigjorde Helsedirektoratet ikke bare en, men to oppdrag («Oppdrag 307» og «Oppdrag 450»). Begge «oppdragene» omhandlet karantenereglene for journalister.

I oppdragsteksten med frist 11. mai («Oppdrag 450») henviser Helse- og omsorgsdepartementet til oppdraget fra januar («Oppdrag 307») og skriver følgende:

«Som kjent endret smittesituasjonen seg raskt på den tiden, så videre vurderingen av om det skulle innføres et slikt unntak ble stilt i bero.»

«Oppdrag 307» som i månedsvis «ikke var ferdigbehandlet» og som departementet derfor «ikke ville kommentere», har ikke har «vært til behandling» i flere måneder. Det har vært «stilt i bero».

Så sent som 18. mai i år uttalte statssekretær Saliba Andreas Korkunc følgende til Journalisten:

– Oppdrag som ikke er ferdigbehandlet i regjeringen, kommenteres ikke.

Overså forslag

Oppdragene viser også at regjeringen har valgt å overse utkastene til endring av karantenereglene for utenlandske journalister.

I to separate forslag, basert på en smittevernfaglig vurdering, har Helsedirektoratet og FHI foreslått konkrete endringer i covid-19-forskriften. Dette er endringer som ville ha gjort at utenlandske journalister kunne reise inn i Norge, på samme måte som norske journalister kan reise ut i Europa.

FHI opplyser til Journalisten at de har gitt de samme rådene for både journalister, fotballspillere og diplomater.

I «Oppdrag 450» blir det foreslått at for utenlandske journalister som kommer til Norge for å dekke en sak av stor allmenn/samfunnsmessig interesse, og hvor journalisten ikke kan vente på test tatt syv døgn etter ankomst, så kan journalisten være «unntatt fra innreisekarantene i arbeidstiden når de har testet negativt for SARS-CoV-2 med testmetode PCR tidligst tre døgn etter ankomst.»

Ser vi bort fra kravet om at innreisende må testes ved ankomst til Norge, så er covid-19-forskriften § 6f (som gir karantene-unntak for norske toppidrettsutøvere og nødvendig støttepersonell, og norske profesjonelle fotballspillere) identisk med ordlyden i karanteneforslaget for utenlandske journalister.

Men Kulturdepartementet opplyser at det er fotballspillere som har fått unntak:

– Unntaket er gitt fordi utøvere som er i en intensiv forberedelsesfase til olympiske og paralympiske leker, eller som returnerer til pågående seriespill skal få anledning til å fortsette treningen sin, sier statssekretær Lind i Kulturdepartementet.

– Her har altså regjeringen tatt et konkret, praktisk hensyn, og det hviler et stort ansvar på idrettsutøverne og idrettsforbundene for å sikre at smittevernhensyn ivaretas samtidig som utøverne får trent. Dersom karanteneplikten mot formodning skulle bli mer langvarig, bør spørsmålet vurderes på nytt.

Krav om endring

Det var i et brev til statsminister Erna Solberg 23. mars i år, at de norske presseorganisasjonene satte fram et krav om at karantenereglene må endres.

Her ble det konkludert med at «karanteneplikten utgjør et uforholdsmessig inngrep i pressefriheten og i de grunnleggende rettigheter» og at «Norge er forpliktet til å legge til rette for fri journalistikk, og dette er særlig viktig i ekstraordinære situasjoner som denne. Norges posisjon som garantist og pådriver for pressefrihet, både internasjonalt og her hjemme, krever at karanteneplikten snarest opphører.»

Men i svaret fra Høie kom ikke regjeringen presseorganisasjonene i møte.

– Det er svært skuffende. Vi mener at journalister som skal dekke nyhetshendelsen i Norge, uansett burde ha unntak fra karantenereglene. Nå skjer det betydelige lettelser på andre felt, og det ville i det minste vært naturlig at journalistikk var en del av trinn to, sier generalsekretær Floberghagen i Norsk Presseforbund.

– Vi mener det er dokumentert at dagens regler strider både mot Grunnloven og EØS-avtalen, fordi det er et uforholdsmessig inngrep i pressefriheten. Skulle det skje en større nyhetshendelse i Norge, og utenlandske journalister nektes innreise, vil det bli åpenbart for alle at dagens regelverk er uholdbart.

Helse- og sosialminister Høie sa i sitt svar til presseorganisasjonene at regjeringen mener «at innreisekarantene, med de unntak vi har innført, ikke er i strid med Grunnloven, EMK eller EØS-retten.»

Når dette skrives venter presseorganisasjonene fortsatt på en presisering om hva som gjør at karanteneplikten «ikke er i strid med Grunnloven, EMK eller EØS-retten.»

Tok ikke tak

Helse- og omsorgsdepartementet tok ikke tak i problemene rundt journalistenes karantenesituasjon før i midten av januar i år. Foranledningen var konkrete spørsmål fra Journalisten om de prinsipielle sidene ved journalistkarantenen, og etter at helsedirektøren hadde kritisert svenske journalister som dekket raset i Gjerdrum.

Resultatet var «Oppdrag 307». Her ba Helse- og omsorgsdepartementet at «Helsedirektoratet, i samråd med Folkehelseinstituttet, om en smittevernfaglig vurdering av hvordan et mulig unntak fra innreisekarantene i arbeidstiden for journalister kan utformes.»

Departementet fikk svar 25. januar. Der opplyste Helsedirektoratet og FHI at de hadde «gjort en vurdering av om journalister, under visse vilkår, kan gis unntak fra innreisekarantene i arbeidstiden» og at «det er utarbeidet forslag til forskriftsendringer i covid-19-forskriften.»

I oppdragssvaret sier de to fagorganene at man prinsipielt ønsker å redusere antall reisende inn til Norge, for på den måten å redusere eventuell importsmitte.

Forskjellige karantenemuligheter og tester ble vurdert. FHI konkluderte blant annet med at det «medfører noe økt risiko for smittespredning, da hurtigtest ikke er like sensitiv som PCR» om man lar journalister bruke hurtigtester for å kunne jobbe i karanteneperioden.»

Men de sier videre at det ikke er snakk om stor gruppe: «Omfanget av dette vil trolig være begrenset, da det antas at dette ikke gjelder en stor gruppe mennesker.»

Kan bryte karantene

Videre blir det konkludert med at det er smittvernfaglig forsvarlig å bryte karantenen, hvis journalister må dekke hendelsesnyheter i karanteneperioden:

«Dersom arbeidsoppdraget er av akutt art er det smittevernfaglig forsvarlig å gi unntak fra karantene i arbeidstiden for denne dagen, dersom det kan dokumenteres med en negativ antigen hurtigtest tatt i Norge samme dag (testplikt).»

I «Oppdrag 307» sammenligner Helsedirektoratet journalister med personell i en kritisk samfunnsfunksjon:

«På̊ bakgrunn av innspillene fra presseorganisasjonene ser vi at det kan være grunnlag for å åpne for at journalister kan få ytterligere unntak fra karanteneplikt i spesielle situasjoner. I likhet med kravene som oppstilles for personell med kritisk samfunnsfunksjon i § 6e mener vi journalister kan gis unntak fra karanteneplikt i arbeidstiden for eksempel dersom oppdraget er av en akutt art som har samfunnsmessig og allmenn interesse og dersom det ikke er tid til å vente på̊ PCR-svar», skriver Helsedirektoratet.

Videre påpekes det at de utenlandske journalistene skal bruke munnbind til enhver tid og at de må sitte i karantene på fritiden.

Ny vurdering

I midten av mai sendte Helse- og omsorgsdepartementet ut et nytt oppdrag om «en ny vurdering av om det er smittevernfaglig forsvarlig å innføre unntak fra kravet til innreisekarantene for journalister i arbeidstiden.» Dette fikk navn «Oppdrag 450».

I sitt oppdragssvar skriver FHI at vurderingen av karantenereglene til syvende og sist er et politisk ansvar.

«Å avgjøre hvilke enkeltgrupper som skal innvilges unntak fra innreiserestriksjoner, eller tiltak i innreisekjeden, er i utgangspunktet ingen smittevernfaglig vurdering, men en politisk beslutning. Journalister som gruppe har ingen annen risiko for å importere smitte enn andre arbeidstakergrupper fra samme avreiseland. Karantenelettelser for journalister ble vurdert av FHI og Hdir i oppdrag 307.»

Lettelse i karantenen

I «Oppdrag 450» har Helsedirektoratet laget et forslag til endring i forskriften om en mulig lettelse i journalistkarantenen. Forslaget er likelydende med det som har gitt profesjonelle fotballspillere karanteneunntak.

Men det er også verd å merke seg at forslaget er mer omfattende, og tar høyde for journalisters spesielle behov og arbeidssituasjon slik som ved hendelsesnyheter.

«I tilfeller der det ikke er tid til å avvente prøvesvar fra døgn 3, kan en antigen hurtigtest tatt samme dag som arbeidet utføres, være smittevernmessig forsvarlig, selv om testen er mindre sensitiv enn PCR. Som for alle andre, bør ingen gå på jobb eller ha nærkontakt med andre hvis de har symptomer, og positive tilfeller må isoleres.»

Politisk avgjørelse

I både «Oppdrag 307» og «Oppdrag 450» ba Helse- og sosialdepartementet om konkrete forslag til endringer i journalistkarantenen.

I det første oppdraget diskuteres også journalisters samfunnsrolle etter å ha møtt med representanter for norske presseorganisasjoner. Og det blir poengtert at «det vil være få personer som vil ønske/ha behov for å benytte seg av et unntak fra karanteneplikt.»

Men når Journalisten spør om hva som er grunnen til at regjeringen har valgt å se bort fra forslagene fra FHI og Helsedirektoratet, og ikke endre karanteneplikten for utenlandske journalister, får vi følgende svar:

– Som vi har svart tidligere: Svaret fra Helsedirektoratet var ikke en anbefaling om å endre dagens regler. Regjeringen har derfor valgt å videreføre dagens regler. Det betyr at journalister har unntak fra innreiseforbudet, men ikke fra karantenekravet.

Regjeringens vurdering er at faren for importsmitte fortsatt er stor, og har derfor fulgt rådet om å innvilge færrest mulige unntak fra innreisekarantene, skriver statssekretær Saliba Andreas Korkunc i Helse- og omsorgsdepartementet i en e-post til Journalisten.

Angående forskjellen på journalister og fotballspillere, svarer statssekretæren:

– Fotballspillere forholder seg til et begrenset antall mennesker som er omfattet av det samme smitteregimet. Det står i motsetning til journalister som i sin arbeidstid vil forholde seg til flere ulike personer som ikke er i samme smitteregime. Vi mener derfor at sammenligningen ikke er relevant.

Fra Helsedirektoratet får imidlertid Journalisten følgende melding når vi ber om en bekreftelse på at det konkrete forslaget fra «Oppdrag 450» om lemping av journalistkarantenen («§ 6x Unntak for journalister....») er basert på en smittevernfaglig vurdering:

– Ja, forslaget til forskriftsendring er basert på en smittevernfaglig vurdering slik det er redegjort for i besvarelsen.

Dette er saken

  • Gjennom en lang rekke artikler har Journalisten avdekket at utenlandske journalister har vært kasteballer i det norske byråkratiet. At de har slitt med å få svar på spørsmål om innreise, at de har fått sprikende informasjon, og at medier slik som BBC og New York Times har hatt problemer med å jobbe som journalister i Norge på grunn av karantenereglene.

Konklusjon «Oppdrag 450»

  • Helsedirektoratet og FHI anbefaler at det bør innvilges færrest mulig unntak fra karanteneplikten ved innreise.
  • Dersom man likevel anser det som nødvendig å tillate journalister unntak fra innreisekarantene i arbeidstiden, anbefaler Helsedirektoratet og FHI å begrense unntaket til utenlandske journalister på haste- oppdrag i Norge.
  • Helsedirektoratet og FHI anbefaler at et eventuelt unntak avstemmes med unntakene som gjelder for andre arbeidsreisende.
  • Helsedirektoratet og FHI anbefaler derfor at det ikke gjøres unntak for krav om test på grensen etter § 4d for denne gruppen og at unntak fra innreisekarantene i arbeidstiden først gis ved negativ test tidligst tre døgn etter ankomst til Norge. I akutte situasjoner der det ikke er tid til å vente på PCR-svar før journalisten må være fysisk til stede, kan journalisten gå i arbeid etter å ha testet negativt med antigen hurtigtest samme dag som arbeidet skal gjennomføres. Test 3 og 7 døgn etter ankomst opprettholdes.

Forslag til forskriftsendring

§ 6x Unntak for journalister:

  • Journalister som er utenlandske statsborgere og bosatt i utlandet, som kommer til Norge for å dekke en sak av stor allmenn/samfunnsmessig interesse, og situasjonen er slik at journalisten ikke kan vente på test tatt syv døgn etter ankomst, er unntatt fra innreisekarantene i arbeidstiden når de har testet negativt for SARS-CoV-2 med testmetode PCR tidligst tre døgn etter ankomst.
  • Dersom situasjonen er av en slik karakter at journalisten raskt må være fysisk til stede for å dekke hendelsen, og hvor det ikke er tid til å vente på PCR-svar, kan journalisten arbeide etter å ha testet negativt med antigen hurtigtest samme dag som arbeidet skal gjennomføres.
  • Journalister som nevnt i første ledd som har unntak fra innreisekarantene i arbeidstiden skal bruke munnbind til enhver tid og holde minst en meters avstand til andre mennesker i det offentlige rom.
Powered by Labrador CMS