– Vi håper de tar på alvor at mange frilansere ikke har følt seg hjemme i NJ

To av tre frilansere har gått ned i inntekt det siste året. Over en fjerdedel har mottatt krisepakken for selvstendig næringsdrivende og frilansere. Og halvparten har fått mindre å gjøre. Det viser en undersøkelse initiert av Norsk Journalistlag (NJ).

Samtidig som mange frilansere har mistet mye av inntekten sin, er mange også redde for å organisere seg i frykt for å miste oppdrag.

For å bøte på denne situasjonen fremmet NJ Frilans et forslag om at mottakere av offentlig støtte skal betale frilansere etter gjeldende satser for yrkesgruppen. Dette kan være NJs veiledende frilanssatser eller Kritikerlagets satser. Forslaget - som ble fremmet som et innspill til NJs tiltaksplan - ble behandlet og vedtatt på landsmøtet i mars.

Selv om ordlyden ble noe endret, bestemte landsmøtet at forslaget skal inn i tiltaksplanen for 2021-2023 i punktet «Endret arbeidsliv og styrke frilanserne vilkår».

– NJ har støtta intensjonen og de må ta det på alvor, vi har tillit til at de begynner å jobbe mer politisk for frilanserne også. Det er ikke noe NJ Frilans har ressurser til å gjøre helt selv. Vi må ha tyngde bak det, sier Lisbet Jære, leder for NJ Frilans.

– Det er begrenset hvor mange aksjoner - type fotoaksjonen - frilanserne selv kan starte. Det er en stor påkjenning for den enkelte.

Tillitsvalgte må ha oversikt

NJ Frilans ønsker at de tillitsvalgte i mediehusene ikke bare skal jobbe med tariff og lønnsvilkår for fast ansatte fremover, men at de også prøver å få oversikt over frilansbudsjetter og situasjonen til frilansere tilknyttet deres egne redaksjoner.

Jære deltok selv på årets digitale landsmøte, og hun synes det var interessant å høre da de faste ansatte snakket om de prosentvise tilleggene sine.

– De er selvsagt viktige de også, men ser man på det fra en frilansers standpunkt, er det jo her snakk om veldig ordna forhold og oftest en anstendig lønn som ligger til grunn. Både i metoo-undersøkelsene og undersøkelsen NJ gjorde om arbeidsmiljø under korona, kommer det fram at frilanserne står langt dårligere stilt, forteller hun.

På landsmøtet ble det vedtatt at NJ skal jobbe for å tilpasse seg den nye medievirkeligheten og tiltrekke seg flere medlemmer enn «tradisjonelle journalister». Jære mener det er mange potensielle nye NJ-medlemmer blant frilanserne, vikarer og midlertidige.

Hun håper NJ tar på alvor at mange frilansere ikke helt har følt seg hjemme i NJ eller hatt sett vitsen med å bli medlem. Mange har hatt inntrykk av at organisasjonen først og fremst har jobbet for fast ansatte.

– Det er et mål at NJ skal jobbe mer politisk for å bedre frilansernes rettigheter, og det virker heldigvis som om det går den veien nå i denne nye perioden.

Må forplikte seg til frilanssatsene

Nyslått leder i NJ, Dag Idar Tryggestad, mener det er viktig å få med NJs tillitsvalgte når man skal snakke om arbeidsvilkår for frilansere.

– Vi er helt enige om at vi skal jobbe mer politisk for NJ Frilans. Noe av arbeidet er langsiktig og noe kan vi få løst på kort sikt. Grunnen til at flere av mediehusene har oppjustert satsene, er nettopp fordi vi har satt fokus på den krevende situasjonen frilanserne er i, ikke minst ved hjelp av frilanseren selv.

Tryggestad og NJ har forpliktet seg til å jobbe videre opp mot dem som mottar penger fra offentlige støtteordninger.

– Vi ønsker at medier som mottar offentlig støtte skal forplikte seg til frilanssatsene. De har et ansvar for å medvirke til et organisert arbeidsliv og at frilanserne får anstendig betalt, sier Tryggestad.

NJ-lederen er ikke i tvil om at pandemien har rammet frilansere særlig hardt. Frilansbudsjettene er i mange bedrifter blitt kuttet hardt det siste året.

– Vi har vært opptatt av å kommunisere til medieledere og tillitsvalgte at de må passe på at budsjettet for innkjøp av stoff ikke blir barbert ned i budsjettprosessen. Det vil ha langsiktig uheldige konsekvenser for rekruttering og tilgang på frilanserne.

Til opplysning: Norsk Journalistlag er eier og utgiver av Journalisten.