Redaktør Mette Stene-Johansen, prosjektleder Abhijit Saha Banik, innholdsansvarlig Mari Parelius Wammer og produktutvikler Guro Lid. Foto: Roger Aarli-Grøndalen

Denne gjengen skal knekke koden for brukerbetaling

Egmont satser på appen Min.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er over fem år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.

Etter to år med planlegging, utvikling og intensiv testing, håper Egmont Publishing å knekke koden for brukerbetaling med appen Min.

– Vi lanserte Min i fjor høst, men har bevisst ventet med å starte promoteringen av løsningen til i sommer, forteller redaktør Mette Stene-Johansen.

Dette er Min

  • App som henvender seg til kvinner i alderen 25-45 år.
  • Gjenbruker og tilpasser innhold fra en rekke blader utgitt av Egmont Publishing.
  • Målet er å få brukerne til å betale for digitalt redaksjonelt innhold.
  • Lansert i fjor høst, men markedsføringen startet først i sommer.

På nettets premisser

Egmont Publishing har i likhet med de fleste andre mediehus slitt med å finne en lønnsom nok modell for journalistikk i den digitale verden. I disse dager er det ti år siden forlaget lanserte klikk.no, som er annonsefinansiert. Egmont har også Flipp, en slags mini-Spotify-løsning for forlagets nordiske blader, hvor man for en fast månedlig sum kan lese så mye man vil. Den er ifølge Egmont ganske populær, men dette er en digital løsning bundet opp av papirmagasinets begrensninger. Man får en pdf-versjon presentert i en app.

Med Min ønsket man å gjøre noe annet. Målet er å gi leserne digital journalistikk på nettes premisser. Helt grunnleggende har det også vært at man skal ta betalt for innholdet.

Målgruppen har vært kvinner 25-45, men prosjektet jobber med å spisse gruppen aldersmessig, mot de som konverterer best og er mest lojale. Felles for dem er at de ikke nødvendigvis bruker tid på papirmagasiner, men kan være interessert i innholdet, så lenge de får det levert på en plattform som passer dem. Som i all hovedsak vil si mobilen.

– Vi begynte med å spørre hva vi kunne tilby denne lesergruppen med utgangspunkt i de merkevarene vi allerede hadde og det innholdet som våre journalister lager, forteller redaktøren.

Ut og møte folk

For å knekke koden innså man raskt at gode digitale løsninger som treffer disse kvinnene, utvikler man ikke i et vakuum på et møterom, uansett hvor smarte og flinke prosjektledere som hentes inn. Man måtte ut og snakke med folk.

– Å stoppe folk på gata og på kjøpesentre for å spørre dem hva de synes om et produkt de aldri har hørt om, er ikke alltid like gøy, men man får veldig direkte tilbakemeldinger, forteller produktutvikler Guro Lid.

Å gå ut og møte folk har vært en av hennes oppgaver i arbeidet med å utvikle Min.

Fra de første enkle skissene, videre til klikkbare prototyper og til et mer og mer fungerende digitalt produkt, tok det tid, men etter hvert begynte løsningen å ligne på det som ble app-en Min.

– Vi fant raskt ut at leserne vi ønsket å nå ikke har god tid. De vil løse et behov her og nå. Og de vil konsumere ting som ikke gir dem dårlig samvittighet, forteller Lid.

Fra prosjektets spede start til ferdig løsning, har det tatt to år. Og ennå anser de ikke Min som ferdig. Tilbakemeldinger fra lesere og løpende erfaringer skal legge grunnlaget for videreutvikling av app-en. Dette er også en viktig årsak til at det tok trekvart år fra lansering til promotering. Man ønsket rett og slett å vite mer før man trykket på den store knappen.

Gøy på jobben med Mette Stene-Johansen, Abhijit Saha Banik, Mari Parelius Wammer og Guro Lid.
Gøy på jobben i Min-redaksjonen.
Gøy på jobben i Min-redaksjonen.

Ikke egen redaksjon

Min har ikke en egen redaksjon som lager innhold kun for app-en, men drar nytte av produksjonen til hele forlagshuset, og gjenbruker i dag artikler fra forlagets «ung kvinne»-blader (Det Nye, Kamille), alle interiørbladene (Bonytt, Rom 123, Maison, Hytteliv), saker som handler om friluftsliv fra jakt-, fiske- og villmarksbladene (hovedsakelig Villmarksliv) – og det som har vært en liten overraskelse, er hvor godt artikler fra tradisjonelle Norsk Ukeblad har truffet målgruppen. Stripper man vekk «dameblad-layouten» og presenterer innholdet digitalt, er dette saker som de yngre Min-leserne liker og vil ha mer av.

– Vi innså også at vi ikke måtte drukne leserne i saker, men være veldig bevisst på hvilke artikler vi velger ut og hvor mange, forteller redaktør Stene-Johansen.

Et passelig antall ser ut til å være 10-15 saker pr dag. Det viser i hvert fall erfaringene så langt.

Saker som er for problematiske slår heller ikke an. Leserne ønsker løsninger og inspirasjon.

Bygge opp merkevaren

Hovedfokus for prosjektleder Abhijit Saha Banik fremover er at alle i målgruppen skal få vite om Min.

– Vi ser på dette som en flertrinnsrakett. Vi skal nå bygge opp merkevaren, få mer kunnskap om hva som fungerer og ikke fungerer – og jobbe med å konvertere potensielle brukere til betalere. Og ikke minst å beholde dem som abonnenter, oppsummerer han.

Tall på abonnenter og nedlastninger ønsker ikke forlaget å gå ut med på det nåværende tidspunkt.

Powered by Labrador CMS