- Dette er et debattinnlegg. Innlegget uttrykker skribentens egne synspunkter.
Mangler knyttet til kildekritikk og opplysningskontroll felte Dagbladet i klagen fra en menighet som er tilknyttet den russisk-ortodokse kirken. Artikkelen handlet om at menigheten for noen år siden kjøpte et bedehus med utsikt til marinebasen Haakonsvern. Dagbladet omtalte kjøpet, og det ble stilt spørsmål ved om Russland kunne spionere på marinebasen fra bedehuset.
I klagesaken understreket PFU at det ikke alltid er nok å innhente samtidig imøtegåelse (Vær varsom-plakatens punkt 4.14) fra den som blir kritisert. Man må også ta hensyn til hva den angrepne part sier, og behandle informasjonen journalistisk, jf. VVP 3.2, om kildekritikk og opplysningskontroll.
Kunne vært verifisert
Presten i menigheten var selv ukrainsk og uttalte at han var sterk motstander av Russlands krigføring. Han opplyste også at flesteparten av menighetens medlemmer er ukrainske flyktninger. Likevel fastholdt avisen vinklingen om at russere hadde kjøpt eiendom med utsikt til marinebasen.
Under drøftingen i møtet ble det pekt på at når en redaksjon velger en vinkel, og det kommer nye opplysninger i saken, så må disse ettergås. I dette tilfellet mente flere at det ikke ble gjort i tilstrekkelig grad.
Mer enn en rituell øvelse
Klagesaken var et tvilstilfelle, ettersom prestens uttalelser var gjengitt, men det ble likevel fellelse på VVP 3.2.
Den som utsettes for anklager, er gjerne en viktig kilde når avisen skal kontrollere opplysninger og undersøke om redaksjonen har riktig forståelse av saken. Hvis redaksjonen mottar nye opplysninger fra den omtalte, må disse inngå i redaksjonens opplysningskontroll, mente utvalget.
PFU reagerte på at Dagbladet verken hadde problematisert eller hensyntatt opplysningene fra presten, utover å sitere ham helt til slutt i teksten. Det er ikke bare «en rituell øvelse å ta kontakt med den angrepne part for samtidig imøtegåelse», uttalte PFU.
PFU mente artikkelen var i et presseetisk grenseland. Men utvalget felte avisen fordi det fant det kritikkverdig at kontrasten mellom prestens Russland-motstand og det kritiske søkelyset på eiendomskjøpet hverken var problematisert eller hensyntatt i artikkelen.
Les PFUs uttalelse her
Se opptak av behandlingen her
Sterke anklager mot et barn
Samtidig imøtegåelse ble også et tema i en annen sak, der det ble publisert sterke og svært belastende anklager mot et barn uten at foresatte ble kontaktet.
iFinnmark omtalte en mindreårig elev ved en navngitt skole som ble politianmeldt for vold og trusler mot en lærer. Foresatte reagerte og mente artikkelen inneholdt så mange detaljerte opplysninger at barnet ble identifisert av medelever etter kort tid.
Slik klager så det, tok avisen heller ikke hensyn til skaden som et sårbart barn kunne bli påført av omtalen. Videre pekte de foresatte på at iFinnmark refererte fra en anmeldelse med bare den ene partens syn, uten å kontakte dem.
PFU understreket at Vær varsom-plakatens 4.8 pålegger mediene å ta særlige hensyn når mindreårige omtales i forbindelse med klanderverdige forhold. I dette tilfellet ble ikke eleven navngitt, men slik utvalget så det, ble barnet likevel indirekte identifisert i sitt eget skole- og nærmiljø gjennom detaljnivået i avisens beskrivelse.
Da hjalp det lite om barnet ikke ble identifisert for en videre krets. De sterke anklagene om vold og trusler var åpenbart belastende for barnet, mente utvalget. Dersom de foresatte hadde fått mulighet til å komme med sitt syn, kunne de bidratt til en mer balansert fremstilling av det som skjedde.
I skjerpende retning la utvalget vekt på at iFinnmark før publisering fikk opplyst at saken ble henlagt på grunn av at eleven var mindreårig.
PFU konkluderte med at iFinnmark hadde brutt god presseskikk på punktene 4.8 og 4.14 i Vær Varsom-plakaten, om henholdsvis omtale av barn og samtidig imøtegåelse.
Les hele uttalelsen her
«Klimafanatiker»
Nettavisen intervjuet en talsmann for klimaorganisasjonen Stopp Oljeletingen og omtalte vedkommende som «klimafanatikeren som limer seg fast til veien». Klager mente omtalen var nedverdigende og stigmatiserende, og at betegnelsen ble brukt for å karakterisere ham som unyansert, voldelig eller for ekstrem til å tas seriøst.
PFU hadde forståelse for at klager reagerte på bruken av «klimafanatiker», men viste til at klager i kontakten med redaksjonen før publisering, godtok at betegnelsen ble brukt om ham.
Utvalget kunne ikke se at betegnelsen er en karakteristikk som VVP 4.3, om stigmatiserende omtale, er ment å verne, og konkluderte med at Nettavisen ikke hadde brutt god presseskikk.
Les hele uttalelsen her
Se opptak av behandlingen her
Frifunnet for identifisering
PFU behandlet en klage fra en mann som var blitt dømt for en lang rekke bedragerier. Varden hadde identifisert mannen med navn og bilde, også på et tidspunkt da han ennå ikke var dømt, men tiltalt.
Når en redaksjon vurderer om de skal identifisere en som anklages for kriminelle forhold, må redaksjonen veie belastningen for vedkommende og eventuelle tredjepersoner opp mot den offentlige interessen for å vite om personens identitet.
Identifiseringen skal ikke gjøres for å straffe, men må begrunnes i «berettiget informasjonsbehov». Jo tidligere i rettsprosessen, desto større varsomhet må mediene vise.
VVP 4.7 nevner eksempler på hva som kan skape et berettiget informasjonsbehov, blant annet ved «alvorlige og gjentatte kriminelle handlinger».
I Vardens tilfelle var den omtalte mannen også tidligere dømt for økonomisk kriminalitet, gjennomført over flere år. Videre var tiltalen mot ham denne gangen svært omfattende. Det var snakk om gjentagende og omfattende kriminelle handlinger som rammet en lang rekke personer og selskaper.
PFU aksepterte derfor Vardens identifisering.
Les hele uttalelsen her
Felt for omtale av selvmord
Et eget utvalg satt ned av presseforbundet arbeider i år med en mulig revisjon av punkt 4.9 om omtale av selvmord i Vær varsom-plakaten. Temaet ble også aktualisert da utvalget behandlet en klage fra etterlatte på Vårt Oslos omtale av en påkjørsel på Østfoldbanen i høst.
Utvalget konkluderte med at Vårt Oslo brøt god presseskikk i sin omtale av togstansen, der de kort tid etter hendelsen, og uten å sjekke om pårørende var varslet, publiserte opplysninger om at det trolig dreide seg om selvmord.
Avisa ble felt for ikke å ha tatt tilstrekkelig hensyn til mennesker i sorg, og for å ha offentliggjort politiets hypotese om selvmord på et for tidlig tidspunkt.
Under behandlingen av saken mente utvalget først og fremst at omtalen var til unødig belastning for de etterlatte, og la vekt på at avisa ikke hadde tatt tilstrekkelig hensyn i forhold til punkt 4.6 i Vær varsom-plakaten. Utvalget pekte videre på at det i denne nyhetsmeldingen ikke var et allment informasjonsbehov for å viderebringe hypotesen om selvmord.
Dermed var artikkelen også et brudd på VVP 4.9. Utvalget pekte også på avisen har et selvstendig ansvar for det som publiseres, og at man ikke går fri ved å henvise til at informasjonen kommer fra offisielle kilder.
Unngå å bringe politiets info ukritisk videreVårt Oslo delte også artikkelen på Facebook med åpent kommentarfelt. Samme kveld ble opplysningene fjernet etter at pårørende reagerte.
PFU pekte på at mediene må tenke nøye gjennom hvilke saker som egner seg for åpne kommentarfelt og deling i sosiale medier. Videre slo utvalget fast at mediene må sikre seg nødvendig kunnskap for å kunne røkte kommentarfeltene i sosiale medier.
Les hele uttalelsen her
Øvrige saker som ble behandlet:
- Maxibuss mot TV 2: PFU konkluderte med at TV 2 ikke brøt noen etiske regler i sin omtale av selskapet i «TV 2 Hjelper deg». Klager fikk komme til orde, og redaksjonen hadde gjort en tilstrekkelig kontroll av opplysningene i reportasjen. Se opptak av behandlingen her
- Espen Aubert/Daimyo AS/Daimyo Eiendom AS mot DN: Daimyo-eier Espen Aubert mente Dagens Næringsliv ikke hadde dekning for sin omtale av at han har gitt gråmarkedslån som Finanstilsynet har slått ned på, men fikk ikke medhold. Se opptak av behandlingen her
- NN mot Agder: Avisen Agder ble felt for å ha publisert en artikkel som medførte unødig belastning for en kvinne som ble dømt for vold. Utvalget konkluderte med at det var berettiget å omtale hendelsen og eventuelle konsekvenser for klagers arbeidsforhold, men fant det kritikkverdig at avisens dekning fremsto ensidig og for detaljert.
