NJs landsstyre må tåle at kutt gjør vondt, mener Britt-Ellen Negård

Britt-Ellen Negård er opptatt av at NJ ikke bare skal kutte, men også sørge for økte inntekter.

Publisert Sist oppdatert

Det er mandag formiddag når vi ringer Britt-Ellen Negård. Hun har fridag etter å ei uke med kvelds-, nett- og helgevakt. Forferdelig moro, sier hun. Det er når ting skjer at journalist Negård har det som gøyest. Eller når hun får tak i den gode historien og forteller den så godt at leserne blir.

– Jeg jobber som utegående journalist halvparten av tiden og på nett den andre halvdelen. Når det skjer hendelser og det koker i redaksjonen og når vi får til et godt samarbeid med kollegene på saken og lesertallene blir gode, da kjenner du ikke at du blir sliten før det er for seint. Jeg tror journalisten Negård trives godt når det er mye som skjer, sier hun.

Hvem blir NJs neste nestleder

Journalisten har den siste stunden intervjuet potensielle kandidater til nestledervervet i Norsk Journalistlag. Så langt er Pål Hellesnes den eneste som har lansert sitt kandidatur. Men også Dag Idar Tryggestad, Britt-Ellen Negård, Anette Selmer Andresen og Kjersti Fikse Ness er alle aktuelle navn ifølge kilder.

Mangeårig medlem i Landsstyret, Håkon Okkenhaug, har også noen klare meninger om hva som må kunne forventes av en ny nestleder. Men er selv ikke kandidat.

Negård har vært tillitsvalgt i lang tid. Hun sitter i NJs Landsstyre (LS) i tillegg sitter hun også i Arbeidsutvalget som første vara og har møtt ofte det siste året. Tidligere har hun vært leder for NJ i Amedia. Nå sitter hun i Amedias konsernstyre og i Glåmdalens styre. Avisen hun også arbeider som journalist. Og så nevnes hun som potensiell nestleder i NJ etter landsmøtet neste år.

– Det er hyggelig å bli nevnt. At jeg blir ansett som aktuell, sier hun over telefonen. Negård forklarer at hun ikke har tatt standpunkt til om hun stiller som kandidat til vervet. Så langt er hun ikke blitt spurt om å gjøre det.

– Jeg er ikke strategen eller den som snakker i fine politiske formuleringer. Jeg er praktikeren og klubblederen. Jeg vet ikke om det er det NJ ønsker seg, legger hun til.

Må øke inntektene

Det fallende medlemstallet er NJs største utfordring sett fra hennes ståsted. Med færre medlemmer trues økonomien. Derfor mener hun at første prioritet må være å få opp antall medlemmer igjen. Hvordan? Negård mener det er mange i bransjen som kvalifiserer til medlemskap som ikke er medlemmer. Disse må verves. Det nytter ikke bare å ha fokus på nedskalering, organisasjonen må også holdes sterk for å møte utfordringene i tiden som kommer.

Økonomien må være bærende. Det er viktig, mener hun, at NJ ikke blir stående i en situasjon hvor det må kuttes brått i kostandene. Det må være en plan med prioriteringer. Slik det er i andre bedrifter. Derfor er det også viktig å bestemme seg for hva pengene skal brukes til.

– NJ må ikke kutte seg til overskudd. Vi må også samtidig se på hvordan vi skal klare å holde inntektene oppe.

NJ må gjøre seg mer interessante enn i dag, slik at det inspirerer journalister og andre som arbeider med innhold til å organisere seg.

– Det har vært mange diskusjoner om å utvide NJ og invitere nye yrkesgrupper inn. Hvilke tanker gjør du deg om det?

– Da betinger du at vi er rause. Jeg har selv satt grensa ved informasjonsmedarbeidere. Mellom dem og det å være journalist er det ganske mange roller. Der har vi mer å hente.

Medlemmene er førsteprioritet. Derfor må også apparatet være i stand til å trå til når utfordringene oppstår og arbeidsplasser trues. Nergård mener at å bygge kompetanse og å styrke de tillitsvalgte er imperativt.

Må ha sterk organisasjon

Hun taler i den sammenheng varmt for lokallagene og de regionale konferansene. For bare kort tid siden var hun på Hauststormen i Bergen hvor det var besøksrekord. Et utrolig godt tilbud til NJs medlemmer, mener hun. Og derfor også viktig å opprettholde.

– Vi må sikre at NJ har kraft til å jobbe mot å sikre konkurransedyktig lønns- og arbeidsbetingelser og tariffavtaler som gjør yrket attraktivt.

Det blir viktig at organisasjon fortsatt består av folk som er gode til å ivareta journalisters rettigheter og tariffspørsmålene.

Negård har sittet i Landsstyret som fast medlem i to perioder. Hun mener det er viktig at sammensettingen er bred og basert på erfaringer fra forskjellige organisasjoner. Fra de små og fra de store. Bredden er viktig. De som velges inn til våren må ha en forståelse av hvordan virkeligheten er.

Den geografiske sammensettingen er hun ikke så opptatt av. Det er situasjonen bedriften representantene arbeider i som bidrar til mangfoldet i LS. Sammen med alder og kjønn. Men, sier hun, styret må ha representanter som har stått vanskelig situasjoner tidligere.

– Det er viktig å ha erfaring. Man kan være yngre og ha lang erfaring og kunne bidra, men jeg tenker at ungdom ikke skal trumfe de som har erfaring. Det har jeg prinsipielt mange tanker om. Man blir ikke dummere om passerer 50 år. Det bør ikke være alderen som avgjør.

Må tåle smerte

Med seg inn i vervet som nestleder har Negård styreerfaring. Hun har gått noen runder i sitt yrkesaktive liv. Tatt noen tak. Gjennom styrearbeidet har hun fått god forståelse for økonomi. Ikke minst ansvaret for å legge fram reelle budsjett. Slik også NJ må gjøre. Først kutt i kostnadene på 2,8 millioner kroner på driften for 2017. Og så ytterligere kostnadskutt for driften inn i fremtiden.

– Det blir viktig å gi administrasjon og ledelse et oppdrag, og å la dem som kjenner organisasjonen komme med forslag til prioriteringer. Jeg ser at NJ i Schibsted foreslår stillingsstopp. Det er ikke fremgangsmåten. Vi må gi armslag til ledelsen slik at de kan gjøre prioriteringer innenfor de rammene vi gir. Det er vanskelig å drive butikk basert på hvem som slutter først. Det er en dårlig plan i. Vi må gi rammer det er mulig å holde i.

– Det kan hende det er noe som kan gjøre vondt. Det er alltid verst å kutte i egen drift. Men vi må tåle at det kanskje smerter litt.