Innsikt:
«Vinkling gjør ofte også saken lettere å forstå for publikum. Men vinkling og dramaturgi må ikke gå utover etterretteligheten», skriver Ingrid N. Jortveit.
Arkivfoto: Terje Pedersen / NTB scanpix
Publiseringer som er skarpt vinklet, bør føre til en større årvåkenhet når det gjelder kommentarfelt
PFU oppsummert.
Mediene har rett til å velge en vinkling. Det å belyse en sak på en bestemt måte vil ofte være nødvendig i kritisk journalistikk. Vinkling gjør ofte også saken lettere å forstå for publikum. Men vinkling og dramaturgi må ikke gå utover etterretteligheten.
Nødvendige fakta, som kan tale imot vinklingen og til fordel for den eller de kritiserte, må med i en sak. Både av hensyn til de kritiserte, men også av hensyn til å opplyse leseren.
PFU behandlet en klage mot E24 tirsdag der avisen hadde utelatt vesentlig fakta, jamfør VVP 3.2. E24 ble også felt for enkelte leserkommentarer i kommentarfeltet, kommentarer som skulle vært moderert eller fjernet, jamfør 4.17.
PFU har også tidligere uttalt at publiseringer som er skarpt vinklet, bør føre til en større årvåkenhet når det gjelder kommentarfelt. Les mer.
VG publiserte omtrent samme sak som E24, men hadde ingen nettkommentarer som gikk for langt. VG fikk derfor en noe mildere form for fellelse, det vil si en «kritikk». Les mer.
Flere fellelser
Avisen Utrop ble felt fordi den i en nyhetsartikkel som handlet om medlemmer av Utlendingsnemnda (UNE), ble for kommenterende i formen. Fellelsen gjaldt ingressen som: «Rasismeanklagde Lily Bandehy, eks-muslim Cemal Knudsen Yücels som truer religionsfriheten og Halvor Fosli som mener hvite blir utsatt for folkemord er blant de som avgjør asylsøkernes skjebne.»
PFU mente slike beskrivelser ikke hørte hjemme i en nyhetsartikkel, jamfør VVP 4.2. Les mer.
TV 2 ble felt fordi man ikke hadde varslet pårørende om at dødsfallet til sønnen ble gjenstand for omtale i et innslag i dokumentarserien «Blålys».
«Det betyr ikke at pårørende kunne stoppe enhver form for omtale, men TV 2 kunne lyttet til eventuelle reaksjoner og vurdert hvorvidt redaksjonen skulle tatt større hensyn i det publiserte», sa PFU som også mente TV 2 kunne vært mer varsom i bildebruken. Les mer.
Enebakk Avis fikk kritikk av PFU for omtale av en dom mot en tenåring. Avisen navnga konkrete steder og tidspunkter. Kombinert med opplysninger om kjønn og alder mente utvalget at dette samlet sett økte risikoen for at en større krets vil kunne vite hvem tenåringen er. Sett opp mot barnepunktet i VVP, punkt 4.8, som av PFU praktiseres strengt, så skulle avisen vært mer varsom når det gjaldt disse opplysningene. Les mer.
Stavanger Aftenblad fikk kritikk av PFU for en bildemontasje. Presseetikken er svært streng på at det skal være åpenbart for publikum når det dreier seg om manipulerte bilder, jamfør siste setning i VVP 4.11. Publikum skal kun ved et overfladisk blikk se at det er montasje. Stavanger Aftenblad hadde verken merket bildet, eller på annen måte formidlet tydelig nok at det handlet om en montasje. Les mer.
Ni medier gikk fri
NRK gikk fri i sin omtale av en seksuelt trakasserende twittermelding, som en advokat hadde sendt til en politiker. Klager mente NRK hadde manipulert en skjermdump fra Twitter, på en slik måte at saken fremsto verre enn den var. PFU mente NRK kunne vært noe mer presise, men mente likevel ikke at dette var et brudd på god presseskikk. Les mer.
Vårt Land gikk fri etter en klage på en lederartikkel. Klager mente avisen hadde publisert en svært sterk beskyldning mot ham, og det uten at han fikk forsvare seg samtidig.
PFU presiserte at lederartikler ikke er unntatt fra kravet om samtidig imøtegåelse om det fremsettes sterke beskyldninger av faktisk art. Etter PFUs mening ble ikke fremmet faktiske beskyldninger mot klager.
Det var imidlertid ingen tvil om at omtalen av klager var svært negativ. Å bli omtalt i negative ordelag i seg selv utløser ikke et krav om samtidig imøtegåelse, da vil tilsvarsretten jamfør VVP 4.15 være tilstrekkelig. Les mer.
Finansavisen gikk også fri i en sak som handlet om samtidig imøtegåelse. Det ble i en kort nyhetssak opplyst om tidligere kritikkverdige forhold klager hadde vært involvert i.
Utvalget mente avisen måtte kunne referere til slike forhold uten å kontakte klager. Utvalget merket seg at Finansavisen også hadde referert klagers syn på kritikken. Les mer.
Dagens Næringsliv gikk fri i en klage fra en politisk rådgiver. Rådgiveren hadde blitt sitert i en magasinsak uten at avisen på forhånd hadde informert ham om det. PFU mente DN kunne ha forberedt klager bedre på at han ble en del av reportasjen, men dette var likevel ikke brudd på god presseskikk.
Klager er en profesjonell kilde som «ikke automatisk kan regne med at kontakt med en journalist er en bakgrunnssamtale fordi intervju ikke er eksplisitt avtalt. En slik tolkning av VVP 3.3 ville begrenset medienes mulighet til fri informasjonsformidling, jamfør VVP 1.3», skrev PFU i uttalelsen. Les mer.
VG gikk fri i en identifiseringssak. Klagerne reagerte på at VG hadde identifisert deres avdøde sønn, en politiadvokat som begikk selvmord etter å ha blitt tatt med mange ulovlige våpen.
PFU la vekt på avdødes rolle og at identifiseringen hadde relevans for de forhold som ble omtalt. Videre var det relevant å omtale selvmordet fordi det var direkte knyttet til den alvorlige straffesaken gjennom et brev mannen skrev. Les mer.
Tønsberg Blad gikk fri i en sak som omhandlet en trussel-episode ved en navngitt ungdomsskole. Klager mente at avisen hadde omtalt hendelsen feil og gjort saken mer dramatisk enn den var. PFU la vekt på at ungdommen var tilstrekkelig anonymisert, og at hendelsen hadde offentlig interesse. Les mer.
Faktisk.no gikk fri i en såkalt innsikt-sak der redaksjonen fortalte hva grunnleggeren av Facebook-gruppa «Folkeopprør mot klimahysteri» tidligere hadde uttalt i sosiale medier.
Klager mente Faktisk.no hadde stemplet ham. PFU var ikke enig. PFU mente Faktisk.no hadde dokumentasjon for det som var publisert. Les mer.
Aust-Agder Blad gikk fri i en sak om en tidligere politiker som hadde vunnet et kommunalt anbud. Avisen brukte formuleringen «[han] satt på alle sider av forhandlingsbordet», noe politikeren (klager) reagerte på da han mente det ga inntrykk av at han ga oppdraget til seg selv, noe det ikke var dekning for.
PFU hadde forståelse for klagers tolkning av formuleringen, men det var ikke den eneste mulige tolkningen.
PFU mente utsagnet var en spissformulering med et noe uklart innhold. Det ble pekt på at de faktiske forhold kom klart frem i brødteksten, og PFU mente formuleringen kunne aksepteres. Les mer.
